Ufrivillig barnløshet

Det er ikke uvanlig at det tar tid å bli gravid, men det kan likevel være en psykisk påkjenning å stadig få negative utslag på graviditetstestene. Sannsynligheten for å bli gravid i løpet av en menstruasjonsperiode er cirka 20-25 % og i løpet av 1 år er sannsynlighetene cirka 90 %. Det er størst sjanse for å bli gravid rundt tidspunktet for eggløsning, som hos de fleste skjer en gang i måneden cirka 14 dager før forventet menstruasjon.

Årsaker til ufrivillig barnløshet

Det kan være mange årsaker til at man ikke blir gravid og det kan skyldes faktorer hos deg, din partner eller hos dere begge. De vanligste årsakene til ufrivillig barnløshet er:

• Endometriose, som er en sykdom hos kvinner hvor livmorvev finnes utenfor livmoren. Endometriose kan blant annet føre til at det dannes cyster eller at eggstokkene vokser sammen
• Manglende eller uregelmessig eggløsning
• Trange eggledere eller skader i egglederne
• Dårlig sædkvalitet
• Hos cirka 1 av 10 par finner man ikke noen årsak

Gode råd ved ufrivillig barnløshet

• Unngå å vente for lenge med å prøve å bli gravid dersom dere ønsker å få barn. Fruktbarheten avtar fra cirka 27-års alder. Fra du er 35 år reduseres fruktbarheten med 3 % hvert år. 
• Røykeslutt. Røyking har vist seg å endre livmorhalsens sekret slik at sædcellene vanskeligere kommer frem til eggcellen. Røyking øker også risikoen for spontanabort.
• Lavt alkoholforbruk. Alkohol i større mengder (over 6 enheter i uken) har vist å ha negativ effekt på egg- og sædceller. 
• Vektreduksjon ved overvekt og fedme (BMI over 25-30). Overvekt minsker muligheten for å bli gravid og gir økt risiko for svangerskapskomplikasjoner og spontanabort.
• Reseptfrie smertestillende medisiner kalt NSAIDs (som for eksempel ibuprofen, naproxen og diklofenak), kan midlertidig nedsette sjansen for å bli gravid spesielt ved regelmessig bruk over tid.

Eggløsningstester

Mange kvinner har uregelmessig menstruasjonssyklus, og har dermed eggløsning på ulike tidspunkter i hver syklus. Noen kjenner når de har eggløsning, mens andre ikke merker noen symptomer på eggløsning. Eggløsningstester hjelper til med å finne tidspunktet for eggløsning og dermed når dere bør ha samleie for å øke sjansen for graviditet. Det finnes både engangstester og monitorer for daglig testing.

Sædcellene bruker litt tid på svømme inn i livmoren, og det kan derfor være en fordel at du ligger stille i 10-15 minutter etter dere har hatt samleie.

Behandlingsmuligheter ved ufrivillig barnløshet

Det finnes ulike behandlingsmuligheter dersom du og din partner ikke kan få barn ved vanlig samleie.

Hormonbehandling

Ofte prøver man hormonbehandling i form av en tablettkur først (for eksempel Pergotime). Hormonene stimulerer eggløsning slik at sjansen for å bli gravid øker. I visse tilfeller gis hormonbehandling også til menn. 

I tilfeller hvor kvinnen har eggløsning, men befruktningen likevel ikke finner sted, finnes andre behandlingsalternativer:

• Legene kan føre en sædcelle inn i et egg (ICSI)
• Egg kan modnes i et laboratorium (IVM)
• Sædcellene kan hjelpes inn i kvinnen ved hjelp av inseminasjon (assistert befruktning)
• Befruktningen kan gjøres på et laboratorium for så å sette ferdig befruktede egg tilbake i livmoren (IVF).

IVF – behandling (in vitro fertilisering)

IVF- behandling er det man tidligere kalte prøverørsbehandling, men som egentlig bare er litt starthjelp med befruktningen. Enkelt forklart vil IVF- behandling si at man tar ut modne egg fra kvinnen og legger de i en skål sammen med mannens sædceller slik at befruktningen kan skje på normal måte i skålen. Deretter setter man det ferdig befruktede egget (embryo) tilbake i kvinnens livmor, slik at svangerskapet kan gå videre på vanlig måte. Ofte setter man inn to befruktede egg for å øke sjansen for graviditet. Kvinner som får barn ved hjelp av IVF- behandling får derfor oftere tvillinger enn andre. Omtrent 1 av 4 blir gravide etter 1.forsøk, mens andre trenger flere forsøk.

Medisiner som brukes i IVF-behandling

• Medisiner som nedregulerer egen hormonproduksjon (for eksempel Suprecur), slik at eggløsningen ikke starter for tidlig. Suprecur er en nesespray som normalt tas i ett nesebor 4 ganger i døgnet på faste klokkeslett. Det er svært viktig at det ikke går mer enn 8 timer mellom hver dose. Ved forkjølelse bør man pusse nesen først, slik at Suprecur får best mulig kontakt med slimhinnen. Siden hormonproduksjonen din nedsettes er det vanlig å få bivirkninger som likner plager i overgangsalderen (hetetokter, hodepine, tretthet og humørsvingninger). I noen tilfeller hopper man over dette trinnet og starter rett på stimulering av eggmodningen, men da brukes andre medisiner i tillegg for å forhindre at eggløsningen starter for tidlig.
• Medisiner for å stimulere eggmodningen (for eksempel Puregon, Gonal-F og Menopur) slik at eggene er klare til å bli befruktet. Disse medisinene settes som injeksjon på magen på samme tid hver dag.
• Medisiner for å sette i gang eggløsningen (for eksempel Ovitrelle og Pregnyl) slik at man får tatt ut eggene. Brukes etter at man har brukt medisiner til å stimulere modningen av egg. Disse medisinene settes også som injeksjon på et nøye kalkulert tidspunkt.
• Medisiner for å sikre at det befruktede egget fester seg i livmoren (for eksempel Crinone). Crinone er en progesterongele som man via en applikator fører inn i skjeden en eller flere ganger daglig. Progesteronet vil gjøre at væsken i skjeden blir mer tyktflytende slik at egget får mindre bevegelsesmuligheter og dermed lettere fester seg i livmoren.

Refusjonsordning

Medisinene som brukes ved fertilitetsbehandling er ofte svært dyre og du må betale alle kostnadene selv på apoteket, for deretter å søke om refusjon. Du kan få dekket det du har betalt for medisinene (egenandel på 15 000,-) uavhengig av om du behandles på offentlig, privat eller utenlandsk sykehus/klinikk. Kravet er at medisinene er markedsført i Norge og hentet ut på resept ved norske apotek. Du må levere legeerklæring og spesifiserte kvitteringer på ditt lokale NAV-kontor innen 6 måneder etter du nådde 15 000,- . Mer informasjon om refusjon hos NAV.

Når bør du kontakte lege?

• Dersom du og din partner har prøvd å få barn i over 1 år uten at du har blitt gravid
• Dersom du har hatt flere spontanaborter
• Dersom du er overvektig og ikke blir gravid
• Dersom du merker bivirkninger av dine medisiner

Kilder: Norsk forening for fertilitet og barnløshet (onskebarn.no), Pasienthåndboka, Folkehelseinstituttet, helsenett.no, endometriose.no, lommelegen.no, Felleskatalogen, NAV, Norsk legemidddelhåndbok for helsepersonell