Huggormbitt

Huggormen finnes over det meste av Sør-Norge og strekker seg så langt nord som til saltfjellet. I Norge vil du kunne se huggorm i skog og mark, og aller best trives den i solvarme lier og bakker.

Symptomer på huggormbitt

Ved cirka 30 % av alle huggormbitt sprøytes ikke gift inn i såret (tørre bitt). Tørre bitt er helt ufarlige. Bittet sees som to små prikker med 3-9 millimeters avstand.

Symptomene etter et huggormbitt inntrer ofte raskt (innen 1 time), men kan variere i alvorlighetsgrad. Lette symptomer som smerte, hevelse og rødme rundt bittstedet er vanlig. I alvorligere tilfeller kan reaksjoner som feber, hevelse som brer seg over hele kroppen, kvalme, oppkast, magesmerter, luftveissymptomer, hjerte- og karsymptomer (hjertebank og lavt blodtrykk), sjokk, svimmelhet og bevisstløshet oppstå.

Forebygging huggormbitt

• Bruk skikkelig skotøy og eventuelt langbukse ved vandring i skog og mark
• Trekk deg unna huggormen hvis du møter på den. Blir huggormen bare overrasket, kryper den langsomt bort. Blir den derimot trampet på eller du kommer for nær, kan den bite
  

Førstehjelp ved huggormbitt

• Hold deg mest mulig i ro. Barn som er bitt, bør bæres
• Ikke klem, skjær eller sug på bittstedet
• Alle som er bitt av huggorm, bør kontakte Giftinformasjonen (22 59 13 00) eller lege for informasjon

Hvem skal til behandling på sykehus?

• Alle med symptomer utover milde reaksjoner rundt bittstedet  
• Alle barn under 12 år
• Alle med bitt i hode, hals, bryst, mage eller rygg
• Eldre og personer med svekket allmenntilstand
• Gravide
• Personer som bruker en bestemt blodtrykksmedisin (ACE-hemmere)

Sykehusbehandling

Ofte vil det være tilstrekkelig med symptomatisk behandling (behandling mot spesifikke symptomer). Ved alvorlige forgiftninger kan det være aktuelt med motgift.

Kilder: Giftinformasjonen, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Folkehelseinstituttet