Rundt 10 % av alle med diabetes har type 1-diabetes. Type 1-diabetes skyldes mangel på hormonet insulin, som er nødvendig for å regulerer blodsukkeret. Type 1-diabetes er en livslang sykdom du fint kan leve godt med, men ved utilfredsstillende behandling er det også en sykdom som kan gi alvorlige komplikasjoner.
Hva er type 1-diabetes?
Type 1-diabetes er en såkalt autoimmun sykdom, som betyr at kroppens eget immunsystem ødelegger de insulinproduserende cellene. Insulin er et hormon som regulerer blodsukkeret i kroppen. Mangel på insulin medfører at transporten av sukker fra blod til lever, muskler og fett opphører, og vi får dermed en opphopning av sukker i blodet. Type 1-diabetes blir ofte omtalt som insulin-avhengig diabetes.
Årsaker
Årsakene til type 1-diabetes er en kombinasjon av arvelig anlegg og ukjente miljøfaktorer. Man har sett at de som har en person i nær slekt med type 1-diabetes oftere får type 1-diabetes. Men de aller fleste med en arvelig tendens får likevel ikke diabetes.
Den økende forekomsten av type 1-diabetes tilsier at miljøfaktorene spiller en viktig rolle i utvikling av sykdommen. I dag vet man ikke hvilke miljøfaktorer som har betydning, men dette forskes det mye på.
Type 1-diabetes inntrer oftest før 40-årsalderen. Det finnes imidlertid en form av type 1-diabetes som opptrer hos eldre voksne. Denne formen for diabetes kalles LADA (Latent Autoimmun Diabetes in Adults).
Symptomer
Symptomer som oppstår fordi blodsukkeret er for høyt er sterk tørste og hyppig vannlating. I tillegg er det vanlig med tretthet, vekttap og kvalme. Ved type 1-diabetes er symptomene kraftige, og sykdommen oppdages derfor nesten alltid raskt.
Gode råd ved type 1-diabetes
- Mål blodsukkeret regelmessig
- Sett deg godt inn i sykdommen og lær deg å kjenne kroppens signaler på lavt og høyt blodsukker
- Et bra kosthold er viktig for alle diabetikere, da det danner grunnlaget for god blodsukkerkontroll. Maten bør inneholde:
- mye langsomme karbohydrater og lite sukkerholdige varer
- mindre fett fra kjøtt og meieriprodukter og mer fett fra fisk og plantekilder
- mye fiber i form av grove kornprodukter og mye grønnsaker og frukt
- Flere og små måltider er bedre enn få og store. Mange diabetikere trenger ett eller flere mellommåltider
- Ha alltid med deg sukker eller noe sukkerholdig slik at du unngår føling (lavt blodsukker)
- Mosjoner regelmessig
- Ikke røyk, se røykeslutt
- Alle med diabetes skal kontrolleres regelmessig hos lege hvor øyne, nyrer og føtter undersøkes
Komplikasjoner ved type 1 diabetes
Høyt blodsukker over tid kan medføre skader i kroppens blodårer. Dette gir økt risiko for senkomplikasjoner. Sykdommer som kan oppstå som følge av diabetes er hjerteinfarkt, nyresykdom, hjerneslag, nedsatt syn/blindhet, impotens, smertefull nevropati (nervesykdom) og fotkomplikasjoner.
Senkomplikasjoner som følge av diabetes mellitus kan forebygges ved å sørge for god blodsukkerkontroll og jevnlig kontroll hos lege. I tillegg bør man unngå andre risikofaktorer for å utvikle senkomplikasjoner, som høyt blodtrykk, overvekt, røyking og høyt kolesterol.
Behandling
Behandling av type 1-diabetes er tilførsel av insulin. Insulin må gis i form av injeksjoner, fordi insulin brytes ned i mage- og tarmsystemet.
Det finnes ulike typer insulin og insulinbehandling. Målet er å etterligne bukspyttkjertelens produksjon av insulin best mulig. For å få til dette brukes en kombinasjon av ulike insulintyper. Bukspyttkjertelen produserer en liten mengde insulin gjennom hele døgnet og en større mengde etter et måltid. Tilførsel av insulin må tilpasses måltider og fysisk aktivitet.
Insulintyper
Hurtig-/ kortidsvirkende insulin er insulin som tas før eller til måltidet. Disse virker raskt og virkningen varer vanligvis i noen få timer. Dette skal dekke insulinbehovet kroppen har i forbindelse med et måltid.
Middels langtidsvirkende insulin og langtidsvirkende insulin skal dekke insulinbehovet utenom måltidene. Virkningen kommer ikke like raskt, men den varer lengre.
Det finnes også blandingsinsulin som består av en kombinasjon av ulike typer insulin med ulik virkningstid.
Behandlingsmåter
Det er ulike måter å behandle diabetes med insulin på:
- Delte doser som injiseres to, tre eller flere ganger daglig. Blandingsinsulin med en kombinasjon av hurtigvirkende og langtidsvirkende insulin er mest vanlig.
- Insulinpumpe som gir en kontinuerlig tilførsel av insulin gjennom hele døgnet.
Injeksjonsteknikk
Korrekt injeksjonsteknikk er viktig for å unngå fettknuter og for å oppnå riktig effekt av insulinet og regulering av blodsukkeret. Les mer om injeksjonsteknikk (Nova Nordisk).
Når bør du kontakte lege?
- Ved symptomer som sterk tørste, slapphet og hyppig vannlating
- Dersom du tror du har diabetes
Kilder: Eget informasjonsmateriell, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Norges Diabetesforbund, Folkehelseinstituttet