Vitusapotek
Hjerte og kar

Åreknuter

Åreknuter (varicer) er ”knuter” av blodårer som har utvidet seg rett under hudoverflaten på beina. De fleste åreknuter er ufarlige, men de kan være et kosmetisk problem. Det er flere kvinner enn menn som plages med åreknuter.

Åreknuter
Profile Picture
Publisert: 11.11.2015
Sist oppdatert: 13.12.2023

Hva er åreknuter?

Blodsystemet vårt består av ulike typer blodårer. Arterier frakter blodet fra hjertet og rundt i kroppen, mens blodårene som fører blodet tilbake til hjertet kalles vener. Venene har veneklaffer som fører blodet i riktig retning, og sørger for at blodet ikke renner tilbake. I noen tilfeller kan veneklaffene bli ødelagt, og blodet renner feil vei. Det gjør at venene utsettes for et høyere trykk og utvider seg. En utvidet vene er mer synlig og gir de karakteristiske tykke, krøllete og blåaktige/mørke åreknutene.

Årsaker til åreknuter

  • Arvelig disposisjon spiller en viktig rolle for utvikling av åreknuter.
  • Graviditet øker risikoen for å få åreknuter på beina og rundt endetarmen (hemoroider).
  • Overvekt.
  • Aldring (forekomsten øker med stigende alder).
  • Mye stillestitting eller statisk stående arbeid.

Symptomer på åreknuter

Mange merker ingen symptomer på åreknuter, annet enn av kosmetisk karakter. Andre kan ha lette plager som:

  • Ømme, verkende bein.
  • Følelse av tunge bein.
  • Eksem og kløe.
  • Hevelse.
  • Småblødninger som kan misfarge huden.

Åreknuter øker risikoen for årebetennelse (ufarlig tilstand). I svært sjeldne tilfeller kan også komplikasjoner som leggsår og blodpropp forekomme.

Gode råd for å forebygge åreknuter

  • Vektreduksjon ved overvekt.
  • Fysisk aktivitet bedrer blodsirkulasjonen.
  • Unngå å sitte/stå stille over lengre tid.
  • Unngå stramme klær eller støvletter som hindrer blodsirkulasjonen.
  • Dersom beina dine er hovne eller tunge hjelper det å sitte med dem høyt.
  • Bruk støttestrømper/kompresjonsstrømper.

Kompresjonsstrømper

Kompresjonsstrømper og støttestrømper er elastiske og har et visst trykk i ankel- og leggområdet. Dette trykket gjør at veneklaffene fungerer bedre og derfor mer effektivt pumper blodet i riktig retning.

Det finnes strømper i 4 ulike kompresjonsklasser, hvor klasse 1 har minst kompresjon. Strømper i klasse 2-4 brukes etter anbefaling av lege.

  • Klasse 1: Støttestrømper brukes forebyggende og ved mindre plager som trette, verkende og lett hovne bein. I tillegg brukes strømpene under graviditet og ved små åreknuter. Det finnes også reisestrømper til bruk ved lengre reiser/flyturer.
  • Klasse 2 og 3: Kompresjonsstrømper i klasse 2 og 3 brukes ved kraftige åreknuter, etter operasjoner, ved leggsår og ved dyp venetrombose (blodproppdannelse i de store, dyptgående venene).
  • Klasse 4: Kompresjonsstrømpe som kun skal brukes ved lymfødemer (kronisk sykdom som gir væskeansamling i armer og ben).

Kompresjonsstrømper i klasse 2, 3 og 4 bestilles etter mål. Det er viktig å ta målene om morgenen før man står opp, slik at leggen ikke er hoven. Strømpene finnes som knestrømper, lårstrømper (stay-ups) og strømpebukse.

Praktiske råd ved bruk av kompresjonsstrømper

  • Ta litt talkum på huden når du drar strømpen på, dette gir bedre grep. Det finnes også hjelpemidler som glidesokk og stativ
  • Bruker du oppvaskhansker på hendene, blir det lettere å gripe tak i strømpen
  • Knestrømpene skal ikke dras helt opp til kneet, men stoppe omtrent 2-3 cm under kneskålen
  • Strømpene taper sin kompresjon gjennom dagen og bør derfor skylles opp hver kveld
  • Det er normalt ikke anbefalt å bruke kompresjonsstrømper om natten, dersom ikke legen har anbefalt dette spesielt


Les mer om støttestrømper og kompresjonsstrømper her.

Behandling av åreknuter

De fleste åreknuter er ufarlige og trenger ikke behandling. Noen har åreknuter som er store og plagsomme, og disse kan fjernes ved kirurgi, laser eller ved injeksjonsbehandling. 

  • Injeksjonsbehandling (sklerosering) brukes mest ved små åreknuter og vil si at man sprøyter et flytende stoff inn i åreknuten. Stoffet gjør at blodet levrer seg og åreknuten ødelegges og forsvinner.
  • Laser (utvendig eller innvendig) gjør at venen med åreknuten varmes opp og ødelegges. 
  • Kirurgi (”stripping”) går ut på at man åpner blodåren og trer et instrument gjennom den før man drar hele blodåren ut. Etter inngrepet vil man få en blodutredelse, men blåfargen forsvinner normalt innen 3 uker.  Enkelte opplever også nedsatt følesans og prikking i leggen etterpå.

Etter inngrepene er det viktig å bruke kompresjonsstrømper. Strømpene må normalt brukes dag og natt i 3 døgn, og deretter på dagtid i noen uker.

Når bør du kontakte lege ved åreknuter?

  • Dersom du har plager med åreknutene dine eller ønsker å få dem fjernet.
  • Dersom du får eksem rundt åreknuten. Behandling kan være viktig for å forebygge sårdannelse.


Kilder: Norsk Helseinformatikk, lommelegen.no, Stavanger Universitetssykehus