Høyt blodtrykk (hypertensjon) vil si at blodtrykket ditt er høyere enn normalt. Blodtrykket varierer med alder, tid på døgnet og kan påvirkes av stress. Ofte gir ikke høyt blodtrykk i seg selv noen symptomer, men høyt blodtrykk over tid kan gi varige skader i hjerte- og karsystemet.
Hva er høyt blodtrykk?
Høyt blodtrykk vil si at blodtrykket er høyere enn det som defineres som normalt. Blodtrykket er den kraften som hjertet og pulsårene lager for å pumpe blodet rundt i kroppen. Hvor høyt blodtrykk du har er avhengig av hvor kraftig og hvor mye blod hjertet pumper ut i årene, og hvilken motstand blodet møter i årene.
Blodtrykket angis med både et overtrykk og et undertrykk. Overtrykket er trykket i pulsårene når hjertemuskelen trekker seg sammen, mens undertrykket er trykket i pulsårene mellom hjerteslagene. Normale blodtrykksverdier er fra ca. 120/80 til nærmere 140/90 mmHg.
Årsak til høyt blodtrykk
Hos de fleste som har høyt blodtrykk kjenner man ikke årsaken. Høyt blodtrykk antas å skyldes et samspill mellom flere faktorer. Risikofaktorer for å få høyt blodtrykk er:
- Overvekt
- Høyt blodtrykk eller andre hjerte- og karsykdommer i familien
- Lite fysisk aktivitet
- Usunt kosthold, spesielt høyt inntak av koksalt
- Høy alder
- Høyt kolesterol
- Diabetes
- Røyking
- Enkelte nyre- og hormonsykdommer
- Alkoholmisbruk
- Enkelte medisiner (p-piller, glukokortikoider)
- Langvarig stress
Symptomer på høyt blodtrykk
Høyt blodtrykk gir ofte ingen symptomer og du kan derfor ha høyt blodtrykk lenge uten å merke det. Enkelte kan merke tretthet, lett hodepine, svimmelhet og neseblødninger.
Dersom du går med høyt blodtrykk over tid øker det risikoen for blant annet hjerteinfarkt, hjertesvikt og hjerneslag.
Blodtrykksmåling
Det finnes flere måter å måle blodtrykket på. Hos legen vil du gjerne få en blodtrykksmansjett festet på overarmen som pumpes opp med luft. Blodtrykket måles ofte flere ganger når du er hos legen. Dette er for å unngå såkalt ”kontortrykk” som vil si at blodtrykket blir høyt på grunn av at du er nervøs eller at situasjonen er uvant for deg. Blodtrykket kan også måles ved hjelp av en automatisk blodtrykksmåler som du har på deg i et helt døgn.
På Vitusapotek selges blodtrykksmålere til hjemmebruk. Det finnes både håndleddsmålere og overarmsmålere. Det er viktig at apparatene brukes riktig.
Gode råd ved høyt blodtrykk
- Slutt å røyke, se røykeslutt
- Reduser inntaket av koksalt
- Sørg for regelmessig, fysisk aktivitet
- Gå ned i vekt dersom du er overvektig
- Ha et sunt og variert kosthold med mye frukt og grønnsaker og reduser mengden fett og sukker
- Omega-3 tilskudd kan være gunstig
- Vær måteholden med alkohol
Behandling
Behovet for behandling vurderes av legen din ut fra en totalvurdering. Målet med behandlingen er å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer og tidlig død. Det er viktig å huske på at blodtrykket bare er en av flere risikofaktorer som øker denne risikoen.
For de fleste som får blodtrykksmedisiner er dette en livslang behandling. Det finnes mange ulike medisiner som senker blodtrykket. Noen har god effekt av en medisin, mens andre må bruke to eller flere medisiner. Valg av behandling gjøres i samarbeid med legen din, slik at du får den behandlingen som gir best effekt og minst bivirkninger for deg. Alvorlige bivirkninger er sjelden. Svimmelhet er vanlig i begynnelsen av behandlingen og enkelte kan også oppleve bivirkninger som for eksempel hodepine og tretthet.
Oversikt over vanlige blodtrykksmedisiner:
Vanndrivende medisiner (diuretika) reduserer blodtrykket ved å øke salt- og væskeutskillelsen fra nyrene og ved å utvide blodårene. Medisinene gir hyppig vannlating og bør derfor tas om morgenen. Vanndrivende medisiner er førstevalget ved høyt blodtrykk uten tilleggsykdom. Ved diabetes kan blodsukkeret bli påvirket av vanndrivende medisiner.
Beta-blokkere senker pulsen (hjertefrekvensen) og blodmengden som pumpes ut ved hvert slag. Dette gir redusert arbeidsbelastning på hjertet og blodtrykket reduseres. Enkelte bør være ekstra forsiktige med bruk av betablokkere. Dette gjelder blant annet personer med astma, kols og diabetes. Slutt aldri brått med beta-blokkere. En eventuell nedtrapping skal skje gradvis over tid i samråd med legen din.
ACE-hemmere utvider blodårene ved å hemme et enzym som danner et hormon som trekker blodårene sammen (angiotensin 2). ACE-hemmere har også en svak vanndrivende effekt som forsterker den blodtrykkssenkende effekten. Tørrhoste er en vanlig bivirkning ved bruk av ACE-hemmere.
Angiotensin 2-blokkere har en blodtrykkssenkende effekt som ligner på ACE-hemmere, men gir ofte mindre bivirkninger (ikke tørrhoste).
Kalsium-blokkere virker ved å utvide blodårene, senke pulsen og reduserer belastningen til hjertet. Enkelte kan få hovne ankler som en bivirkning. Kalsium-blokkere brukes ofte i kombinasjon med andre blodtrykksmedisiner.
Antiadrenergika reduserer blodtrykket ved å hemme effekten av stresshormoner og derved utvide blodårene.
Det finnes også enkelte andre blodtrykksmedisiner som brukes i Norge. Reseptpliktige medisiner skal alltid brukes slik legen din har bestemt.
Når bør du kontakte lege?
- Dersom noen i din familie har hjerte- og karsykdommer eller du har andre risikofaktorer som nevnt over, kan det være hensiktsmessig å måle blodtrykket hos legen jevnlig
- Dersom du mistenker at du har høyt blodtrykk
- Dersom du bruker blodtrykkssenkende medisiner og opplever ubehagelige eller mange bivirkninger
Kilder: Felleskatalogen, Folkehelseinstituttet, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Pasienthåndboka/Norsk elektronisk legehåndbok