Hudkreft

Hva er hudkreft?

Hudkreft vil si at en har ukontrollert celledeling et sted i huden. Hudkreft deles inn i ulike typer avhengig av hvor i huden kreften oppstår. De tre vanligste hudkreftformene er føflekkreft, plateepitelkreft og basalcellekreft.

Føflekkreft

Føflekkreft er den mest alvorlige formen for hudkreft, og har den medisinske betegnelsen malignt melanom. Føflekkreft kan spre seg dersom tilstanden ikke behandles tidsnok. Derfor er det viktig å oppdage føflekkreft så tidlig som mulig. Forekomsten av føflekkreft i Norge er blant de høyeste i verden.  

Plateepitelkreft

Plateepitelkreft, også kalt spinocellulærkreft, er en type hudkreft som oppstår i det øverste hudlaget. Ved plateepitelkreft oppstår kreften i celletypen keratinocytter. Plateepitelkreft kan spre seg til andre deler av kroppen. En svært vanlig type hudforandring kalt solare keratoser (aktinisk keratose), kan utvikle seg videre til plateepitelkreft. Solare keratoser er derfor viktig å behandle.

Basalcellekreft

Basalcellekreft, basalcellekarsinom, basaliom eller carcinoma basocellulare er den vanligste hudkreftformen i Norge. Basalcellekreft rammer stadig flere, og oppstår i basalcellelaget i overhuden. Kreften sprer seg normalt ikke til andre organer.

Hva forårsaker hudkreft?

• Hudkreft forårsakes i hovedsak av at ubeskyttet hud får UV-stråler på seg. Både enkeltepisoder med kraftig solforbrenning og samlet solbelastning gjennom livet er av betydning for utvikling av hudkreft.
• Gener og arv spiller også en rolle for utvikling av hudkreft. Jo lysere hudtype man har, jo mer utsatt er man for hudkreft.
• Immundempende medisin øker risikoen for utvikling av hudkreft.

Risikofaktorer for å få hudkreft

• Overdreven soling
• Å bli solbrent
• Bruk av solarium
• Å ikke bruke solbeskyttelse
• Lys hudtype
• Mange føflekker

Symptomer på hudkreft

Hudkreft oppstår oftere i ansiktet og andre steder på kroppen som er mye eksponert for solen. Symptomer på hudkreft kan være:

• Sår i huden som ikke gror, eller blør lett.
• Hudfortykkelse som er rødlig, klør eller gjør vondt.
• Knuter i huden som vokser og har annen farge enn resten av huden.
• Utslett som er eksemlignende, og har skorper som detter av og vokser ut igjen.
• Føflekker som endrer form eller farge, vokser, klør, blør, danner sår, har asymmetrisk form, ujevn farge eller har uklar overgang til normal hud.

Kan hudkreft forebygges?

Hudkreft er en av kreftformene som det i stor grad er mulig å forebygge.

1. Begrens tiden i sola – unngå å bli solbrent. Unngå solen midt på dagen (mellom 12-15). Risikoen for hudkreft øker også når du blir solbrent, så unngå dette. 
    
2. Bruk klær og skygge som beskyttelse. Beskytt huden mot solen med klær, hodeplagg, solbriller, og ved å oppholde deg i skyggen. Hvis du har lys hud og er blek etter vinteren er det ekstra viktig å beskytte huden mot solstrålene.
    
3. Bruk rikelig med solkrem når du ikke er beskyttet på annen måte. Bruk solkrem med minimum faktor 30. Husk å smøre deg med nok solkrem, en håndfull til hele kroppen. Smør deg annenhver time, etter bading eller ved mye svette. Selv om du bruker solkrem bør du ikke oppholde deg for lenge i solen.
    
4. Ikke bruk solarium. Du øker risikoen for å få hudkreft ved å sole deg i solarium. Det er ikke noen trygg, nedre grense for hvor mye solarium du kan ta.

Undersøkelse og diagnose

Hudområdet hvor det mistenkes hudkreft, vil undersøkes nøye. Vevsprøve tas, og nærliggende lymfeknuter vil undersøkes klinisk. Ved mistanke om spredning, vil også bildeundersøkelser, for eksempel MR eller CT, gjennomføres.

Behandling av hudkreft

Behandling av hudkreft varierer avhengig av hvilken type hudkreft det gjelder, om kreften har spredt seg eller ikke, generell helsetilstand og en rekke andre faktorer. Ved hudkreft er det fire behandlingsmetoder som er mest utberedt.  

Kirurgi
Hudkreft behandles hyppigst med kirurgi. Det vil si at det området av huden som er angrepet fjernes, i tillegg til et lite område rundt.

Aldara krem
Aldara er en krem som benyttes mye i behandling av basalcellekreft og plateepitelkreft.

Fotodynamisk behandling
Fotodynamisk behandling er en behandlingsform hvor en krem påsmøres aktuelt området. Kremen gjør huden mer lysømfintlig. Deretter belyser man hudområdet, slik blir i hovedsak kreftcellene ødelagt av lyset.  

Strålebehandling
Strålebehandling kan være et godt alternativ ved store svulster, og ved spredning.

Cellegift
Dersom hudkreften har spredt seg til indre organer kan det være aktuelt å bruke cellegift for å holde kreften under kontroll.

Utbredelse og overlevelse ved hudkreft

Ifølge Kreftregisteret, fikk i underkant av 3000 personer plateepitelkreft i Norge i 2020, de aller fleste av disse over 60 år.

Basalcellekreft registreres ikke i Kreftregisteret, men Kreftforeningen anslår et sted mellom 20.000-25.000 nye tilfeller i Norge hvert år.

Føflekkreft, utbredelse og overlevelse kan du lese mer om her.  

For mer informasjon, besøk Kreftforeningens sider her. Har du behov for å snakke med noen om kreft, kan du også finne god informasjon om dette hos Kreftforeningen.

Når bør du kontakte lege ved mistanke om hudkreft?

• Dersom du har en mistenkelig føflekk
• Dersom du har andre mistenkelige hudforandringer du ikke vet hva skyldes
• Dersom du har symptomer på hudkreft, som varer i over tre uker

Kilder:
Kreftforeningen, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne melanomer, Helsebiblioteket, Store norske leksikon, Oslo Universitetssykehus, Norsk legehåndbok, Norsk Helseinformatikk og Kreftregisteret.

Les mer: