Astma

Hva er astma?

Astma er en kronisk betennelsestilstand i luftveiene med hevelser i slimhinnene, slimopphopning og sammentrekninger av muskulaturen rundt luftveien. Luftrøret blir overfølsomt og reagerer blant annet på kulde, allergifremkallende stoffer (for eksempel pollen), anstrengelse, virus, røyk, parfyme og svevestøv.

Astma kan opptre i alle aldre, men er hyppigere hos barn. Halvparten av alle barn med astma vokser det av seg før de blir 10 år.

Årsaker til astma

Årsakene til astma er ikke fullt ut klarlag, og man tror at flere faktorer kan være av betydning. Arv spiller en rolle. Barn med to foreldre som har astma, har ca. 60-80 % risiko for å utvikle astma selv. Personer som har allergi eller andre allergiske plager (for eksempel atopisk eksem) har også større sannsynlighet for å få astma.

Ikke-arvelige faktorer er også av betydning, som for eksempel luftveisinfeksjoner, dårlig inneklima, luftforurensninger og tobakksrøyk. I tillegg kan pollen, husstøvmidd, pelsdyr, kulde, fysisk aktivitet, NSAIDs (medisiner mot smerte og feber) og en type blodtrykksmedisin (betablokkere) utløse astmaanfall.

Symptomer på astma

• tung pust, spesielt problemer med å puste ut
• tetthet og piping i brystet
• økt slimproduksjon i luftveiene
• hoste
• trøtthet / slapphet

Symptomene kan variere fra dag til dag og med alderen.

Forebygging av astma

• Ikke røyk under svangerskapet
• Unngå å utsette små barn for passiv røyking
• Har du som barn hatt en atopisk sykdom, bør du helst ikke røyke eller ha husdyr

Gode råd ved astma

• Prøv å unngå faktorer som du tror kan utløse eller forverre astmaen din, som for eksempel husstøvmidd, røyk, dyrehår og pollen
• Blir du verre i kulde, kan Jonas varmemaske være til hjelp
• Regelmessig fysisk aktivitet gjør det lettere å kontrollere astmaen. Les mer om astma og fysisk aktivitet (Astma- og Allergiforbundet)
• Astma- og Allergiforbundet har utarbeidet en Astma Kontroll Test som kan være et nyttig hjelpmiddel for å undersøke om astmaen din er godt kontrollert
• Er du usikker på om du bruker astmamedisinene dine riktig, spør gjerne en farmasøyt på apoteket eller legen din om riktig inhalasjonsteknikk

Behandling av astma

Det finnes flere typer astmamedisin og de finnes i ulike former. Medisiner som pustes inn (inhaleres) finnes som spray, pulver eller væske som inhaleres ved hjelp av et forstøverapparat. Astmamedisin finnes også som mikstur og tabletter, men medisiner som pustes inn (inhaleres) er den viktigste delen av behandlingen.

Anfallsmedisin: Anfallsmedisin tas ved behov (når man er tett). Medisinen får muskulaturene i luftveiene til å slappe av. Luftveiene åpnes og det blir lettere å puste.

Forebyggende medisin: Medisiner til forebygging av astmaanfall virker ved å dempe betennelsen i luftveiene (medisiner med kortison). Enkelte bruker i tillegg en medisin som åpner luftveiene slik som anfallsmedisin gjør, men med lengre virketid. Bruk av slik forebyggende medisin gjør at lungefunksjonen normaliseres. Det finnes preparater som kombinerer disse virkningene (kombinasjonsmedisin). Ved bruk av inhalasjonsmedisin som inneholder kortison er det viktig å skylle munnen og gurgle halsen med vann etter hver medisinering for å unngå soppinfeksjon og irritasjon i munn og svelg.

Når bør du oppsøke lege?

• Dersom du opplever pusteproblemer, hyppig hoste, piping i brystet, mye slim i luftveiene eller pusteproblemer ved anstrengelse (symptomer på astma) 
• Ved forverring av astma
• Dersom du ikke har god effekt av astmamedisinene dine

Kilder: Astma- og Allergiforbundet, Folkehelseinstituttet, Pasienthåndboka, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Norsk elektronisk legehåndbok