Kols
Kols er en forkortelse for kronisk obstruktiv lungesykdom. Folkehelseinstituttet anslår at rundt 200 000 nordmenn kan ha kols, men at halvparten ikke har fått en diagnose. Hovedårsaken til kols er røyking.
Hva er kols?
Kols er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til at luftveiene blir trangere. Kronisk bronkitt og emfysem er de vanligste kolssykdommene, og de fleste har trekk fra begge sykdommene. Kronisk bronkitt er en irritasjon i luftveiene som gir slim og hoste slik at det er vanskelig å puste. Emfysem vil si at de minste bronkiolene og alveolene (lungeblærene) forandres slik at det blir vanskelig for lungene å ta opp oksygen og skille ut karbondioksid.
Kols utvikler seg gradvis over flere år. Verdens helseorganisasjon (WHO) angir kols som den fjerde hyppigste dødsårsaken i verden i dag.
Årsaker til kols
Røyking er den viktigste årsaken til kols. I Norge forklarer tobakksrøyking 2 av3 tilfeller. Bronkitt hos røykere er en risikofaktor for utvikling av sykdommen.
De fleste som får kols er over 40 år og forekomsten øker med stigende alder. Arvelige faktorer og luftforurensning ser også ut til å øke risikoen for å utvikle kols.
Symptomer ved kols
- Tungpusthet
- Økt slimproduksjon
- Hoste. Morgenhoste med slim er vanlig
- Piping i brystet
- Gjentatte luftveisinfeksjoner
Gode råd ved kols
- Røykeslutt er det mest effektive og kostnadseffektive tiltaket ved kols
- Sørg for regelmessig fysisk aktivitet. En varmemaske kan være til god hjelp på kalde dager
- Bestemte pusteøvelse kan være nyttig, spesielt før fysisk aktivitet
- Unngå luftveisinfeksjoner som influensa og lungebetennelse ved å begrense kontakten med smittede personer. Sørg også for hyppig håndvask
- Unngå røykfylte rom og steder med mye luftforurensing
- Ha et sunt og variert kosthold med mye frukt og grønnsaker
- Drikk mye vann
- Ha et rent inneklima med høy luftfuktighet
Behandling av kols
Inhalasjonsmedisiner er en vanlig legemiddelform ved kols. Les og se video om riktig inhalasjonsteknikk her.
Bronkieutvidende medisiner
Bronkieutvidende medisiner utvider luftveiene ved å forhindre muskelsammentrekninger slik at det blir lettere å puste. Av bronkieutvidende medisiner har vi såkalte beta-2-agonister, antikolinergika og teofyllin. Bronkieutvidende medisiner pustes ofte inn i luftveiene (inhalasjonsmedisin), men noen får også tabletter med beta-2-agonist eller teofyllin.
Glukokortikoider
Glukokortikoider er betennelsesdempende medisiner som effektivt reduserer slimdannelse og hevelse i bronkiene. Medisiner med glukokortikoider kan inhaleres eller tas som tabletter. Det finnes inhalasjonsmedisiner som kombinerer beta-2-agonist og glukokortikoid. I dårlige perioder eller ved alvorlig kols kan noen ha nytte av glukokortikoid i tablettform.
Slimreduserende medisiner
For å redusere slimdannelse har noen effekt av slimløsende brusetabletter eller mikstur. Disse gjør slimet mer tyntflytende slik at det blir lettere å hoste opp.
Oksygenbehandling
Hos noen kols-pasienter blir lungene etter hvert så ødelagt at de ikke klarer å ta opp nok oksygen til kroppen. Oksygenbehandling er da nødvendig, enten for en periode eller kontinuerlig. Det finnes både stasjonære og bærbare oksygenapparater.
Kols pasienter tilbys hvert år å forebygge influensa gjennom vaksinering.
Når bør du kontakte lege?
- Ved pustevansker eller økende problemer med tung pust
- Ved hoste og høy slimproduksjon, spesielt om morgenen
- Ved gjentatte luftveisinfeksjoner
- Dersom du har kols og har dårlig effekt av medisinene dine
- Dersom du har røykt i flere år og tror du kan utvikle kols
Kilder: Folkehelseinstituttet, Norsk helseinformatikk, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), Norges astma og allergi forbund (NAAF)
Les også om:
Astma
Røykeslutt