Hjernehinnebetennelse

Hva er hjernehinnebetennelse?

Hjernehinnebetennelse (meningitt) er en infeksjon av hinnene rundt hjernen og ryggmargen, som gjør hinnene betente. Infeksjonen kan også angripe hjernebarken, selve hjernen eller blodet (sepsis). Ofte sees flere av disse tilstandene samtidig. Det er i hovedsak barn og unge som rammes av hjernehinnebetennelse.

Årsaker til hjernehinnebetennelse

Hjernehinnebetennelse skyldes at enten virus eller bakterier infiserer hinnene rundt hjernen og ryggmargen. Ofte kan en vanlig infeksjon (typisk fra nese/hals regionen) spre seg videre til blodet og derfra til hjernehinnene. Flåttbitt kan i sjeldne tilfeller føre til hjernebetennelse (encefalitt).

Symptomer på hjernehinnebetennelse

• Høy feber
• Nakke- og ryggstivhet (klarer ikke legge haka på brystet)
• Ledd- og muskelsmerter
• Kvalme, oppkast og diarè
• Kraftig hodepine (som blir verre når hodet beveges)
• Lysømfintlighet (vil ligge i et mørkt rom) 
• Kramper
• Hudutslett. Typisk er små flekker i huden som ikke lar seg trykke bort med et glass
• Unormalt sløv eller vanskelig å vekke opp fra søvn

Symptomene på hjernehinnebetennelse kan minne om helt ufarlige febertilstander. Pass derfor godt på hvis noen plutselig får høy feber, og kontakt lege dersom du er usikker. Hos små barn kan symptomene være mindre tydelige og vanskeligere å se enn hos voksne.

Utbredelse av hjernehinnebetennelse

Det er svært få til ingen tilfeller av hjernehinnebetennelse i Norge hvert år. Hovedgrunnen til dette er at alle barn i Norge får tilbud om to vaksiner mot hjernehinnebetennelse forårsaket av bakterietypene Haemophilus influenzae type b (Hib) og visse pneumokokktyper (les mer om barnevaksinasjonsprogrammet på www.fhi.no ). Det finnes foreløpig ingen vaksine mot hjernehinnebetennelse forårsaket av virus, men vanligvis er sykdomsforløpet langt mindre alvorlig når infeksjonen skyldes virus. Virus er i dag den vanligste årsaken til hjernehinnebetennelse i Norge.    

Smitte av hjernehinnebetennelse

Som regel sees hjernehinnebetennelse som enkelttilfeller. Mange mennesker på et sted (militæret/skole/russ) kan imidlertid disponere for utbrudd med hjernehinnebetennelse. Betegnelsen ”smittsom hjernehinnebetennelse” brukes om hjernehinnebetennelse forårsaket av meningokokkbakterien. Omtrent 10 % av befolkningen har meningokokkbakterien i nese/hals regionen uten å være syke, og fungerer som bærere av sykdommen. Ved dråpesmitte kan bakterien overføres til andre, og noen kan utvikle hjernehinnebetennelse.

Behandling av hjernehinnebetennelse

Hjernehinnebetennelse er en svært alvorlig tilstand som alltid behandles på sykehus. Hensikten med behandlingen er å stoppe infeksjonen raskest mulig og hindre at det oppstår komplikasjoner (utvikling av sjokk). 

Ved bakteriell hjernehinnebetennelse gis det høye doser antibiotika intravenøst for å slå ned infeksjonen. Høye doser er nødvendige for å sikre at tilstrekkelige mengder kommer til hjernehinnene. Den syke blir som regel raskt bedre av dette, men en kur på opptil flere dager må likevel fullføres. Hvis hjernehinnebetennelsen er forårsaket av virus er det som regel nok med medisiner mot smerte, kvalme og eventuell uro.

Intravenøs kortison brukes for å dempe kroppens immunreaksjon ved hjernehinnebetennelse. Immunreaksjonen ved en hjernehinnebetennelse er så kraftige at den kan resultere i økt trykk på hjernehinnene og i selve hjernen, i tillegg kan blodtrykket i hjernen kan øke. Dette er potensielt livstruende tilstander som krever rask behandling for å hindre hjerneskade eller død.

Når bør du kontakte lege?

• Kontakt ALLTID lege eller ring 113 ved mistanke om hjernehinnebetennelse! Ikke vent og se om flere symptomer dukker opp
• Ved hudutslett som ikke lar seg trykke bort med et glass
• Ved uttalt nakkestivhet. Kan sees ved at personen ikke klarer å legge haka på brystet

Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok, Norsk helseinformatikk , Store norske leksikon, Folkehelseinstituttet, lommelegen.no