Brannsår

En forbrenning skjer hurtig og du må reagere raskt for å begrense omfanget av skaden. Brannsår skal umiddelbart behandles med avkjøling. Ved alvorlige brannsår er det nødvendig med legebehandling.

Brannskader deles inn etter hvor dypt ned i huden varmen har nådd. Vi har tre ulike grader av brannsår:

  • 1.gradsforbrenning:
    Begrenset til hudens ytterste lag. Huden er tørr og rød. Det oppstår ikke blemmer eller hevelser, og smertene er moderate.
  • 2.gradsforbrenning:
    Går delvis gjennom huden. Huden er rød, hoven, fuktig og det oppstår blemmer. Smertene er ofte store.
  • 3.gradsforbrenning:
    Skaden går gjennom alle hudens lag. Huden kan se tørr og hvit ut eller være forkullet. Alvorlige brannskader kan være smertefrie, fordi nerveender er ødelagt.

Behandling av brannskader

Behandling av brannskader er avhengig av alvorlighetsgraden på skaden. Men ved enhver forbrenning er det viktig å avkjøle det forbrente området med vann (15-20 °C).

Behandling av mindre brannskader

Med mindre brannskader menes 1.gradsforbrenning og 2.gradsforbrenning som ikke er større enn 5-7 cm i diameter.

  • Kjøl ned brannskaden under rennende kaldt vann (15-20 °C) straks etter forbrenningen. Avkjøl området i minst en halv time.
  • Begrens nedkjølingen til det brannskadde området. Ikke bruk is til nedkjøling. Det finnes også spesielle branngeler som kan brukes etter at brannskaden er avkjølt noen minutter i rennende kaldt vann.
  • Når brannskaden er nedkjølt kan du smøre på en uparfymert fuktighetskrem eller lotion slik at området ikke tørker ut. Krem med aloe vera kan i tillegg virke lindrende. Ved brannskader er det viktig å holde huden myk og smidig.
  • Deretter kan du eventuelt dekke brannskaden med en steril gaskompress eller bandasje som ikke fester seg i såret. Eksempler på egnede kompresser er Mepore/Mepore Pro, Scankvikk kompress, Mepilex Border Lite, Jelonet og Duoderm ekstra tynn (de to sistnevnte passer best til 1.gradsforbrenninger). Eventuelt kan du bruke Mepitel sårbeskyttelse mellom brannsåret og den ytre absorberende bandasjen.
  • Ikke stikk hull på blemmene. Blir det hull på blemmen, kan du smøre med en desinfiserende salve. (Pyrisept, Bacimycin eller Brulidin) for å redusere faren for infeksjon.
  • Ved smerter kan paracetamol brukes som smertestillende. Lokalbedøvende salve kan også benyttes.
  • Ved solforbrenning kan hydrokortison brukes til å lindre smertene i huden.
  • Kontakt lege dersom det har festet seg klær i såret.
  • Vær obs og kontroller jevnlig for tegn på infeksjon i såret.

1.gradsforbrenning vil normalt tilheles i løpet av få dager uten spesiell behandling. Skadestedet bør alltid vurderes etter 1 døgn.

Behandling av større brannskader

Alle store brannskader skal behandles av lege. Det kan være nødvendig med sykehusinnleggelse.

  • Ring 113
  • Inntil ambulansen kommer bør du:
    • Avkjøle det forbrente området.
    • La personen ligge, helst med bena høyt.
    • Sjekke grad av bevissthet, puls og pust. Hvis den brannskadde har pusteproblemer, sjekk at det ikke ligger noe og blokkerer luftveiene.
  • Trekk ikke klær av den forbrente personen.

Brannskader i luftveiene

Flammer, varm luft og giftige gasser kan komme inn i munnen, luftrøret og lungene. Dette kan medføre hevelser i slimhinnene, som i verste fall kan føre til at den skadde kveles. Kjennetegn på luftveisskade er hovne lepper, svidde nesehår, sot rundt munnen eller i spyttet, heshet, pustevansker og brannsår i munnen og svelget.

Ved brannskader i luftveiene ambulanse tilkalles øyeblikkelig.

Når skal du kontakte lege?

  • Hvis brannskaden er større enn håndflaten til den skadede.
  • Ved 2. eller 3.gradsforbrenning.
  • Dersom såret er i ansiktet, inne i hånden, eller på et ledd. 
  • Dersom klær sitter fast i det forbrente området.
  • Ved svært forurenset sår som det er vanskelig å få renset.
  • Dersom det er tegn på infeksjon. Økende smerter (ofte dunkende), feber, rødhet, verk, væskeutskillelse eller hevelser er tegn på infeksjon.
  • Dersom brannskaden skyldes strøm, syre, baser, olje eller kokende fett.

Kilder: Eget informasjonsmateriell, Pasienthåndboka

 

Publisert 12.03.2008 13:37:00
Oppdatert 19.05.2014 13:42:11

Sidemeny