Leddgikt

Årsaker til leddgikt

0,5-1 % av Norges befolkning har leddgikt. Leddgikt forårsakes av at kroppens immunforsvar reagerer på et ukjent stoff, og dette setter i gang en betennelsesreaksjon inne i leddene (autoimmun reaksjon).

Årsaken til at enkelte får leddgikt er ukjent, men man kjenner til noen risikofaktorer:

• Arv
• Røyking
• Kjønn (60-70 % av leddgiktpasientene er kvinner)
• Høyere alder (leddgikt kan ramme alle aldersgrupper, også barn (juvenil idiopatisk artritt), men vanligste debutalder er 45-60 år)

Mange forskere mener at det er en infeksjon (med virus eller bakterier) som utløser sykdommen hos de personene som har en arvelig tendens.

Symptomer ved leddgikt

De vanligste symptomene ved leddgikt er at leddene blir stive, hovner opp og er smertefulle. Stivheten er gjerne verst om morgenen, og avtar ofte noe når man er i bevegelse. Ledd i fingrene, håndledd, tær og knær er hyppigst rammet. Vanligvis oppstår betennelsen i de samme leddene på høyre og venstre side av kroppen, men smertene kan likevel oppleves verre på den ene siden. Mange plages også med en generell tretthet.

Symptomer som vekttap, feber og slapphet (influensafølelse) kan være fremtredende i starten av sykdomsforløpet. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, vil leddbrusk og knokler brytes ned. Dette kan føre til skader på beinvevet/skjelettet.

Egenbehandling

• Trening og fysisk aktivitet kan myke opp stive ledd og begrense smertene.
• Et varmt bad kan virke smertelindrende.
• Avlast hovne og betente ledd ved å forandre vaner og arbeidsstillinger. Det finnes også ulike tekniske hjelpemidler som kan gjøre hverdagen lettere.
• Fysioterapi er nyttig for å styrke muskulaturen rundt de leddene som er angrepet.
• Et sunt og variert kosthold anbefales. Kosttilskudd med kalsium og omega-3 fettsyrer kan være nyttig. Omega-3 fettsyrer i høye doser (3 gram) over lengre tid (3 måneder) har vist å kunne gi en smertestillende effekt.
  

Behandling

Har du mistanke om at du har leddgikt, er det viktig å oppsøke lege for å få en sikker diagnose. Medisinsk behandling skal startes opp av lege/spesialist på leddgikt. Alle legemidler som brukes ved leddgikt er reseptpliktige, og skal brukes nøyaktig slik legen din har bestemt. Formålet med behandlingen er å dempe smerter, redusere betennelse, hindre ødeleggelse av bein og ledd. Det er også viktig å opprettholde bevegelighet og å finne en behandling som gir minst mulige bivirkninger. Det finnes to hovedformer for behandling; symptomlindrende og sykdomsmodifiserende behandling.

• Symptomlindrende behandling skal redusere symptomer som smerte og stivhet
• Sykdomsmodifiserende behandling skal hindre eller bremse sykdomsutviklingen

Symtomlindrende behandlingen består av smertestillende og betennelsesdempende medisiner. Hovedsakelig brukes ulike typer NSAIDs (ikke steroide antiinflammatoriske legemidler). NSAIDs har en rask effekt på hevelse, smerte og stivhet. Medisinene kan også gjøre fysisk aktivitet mulig, som er viktig både for sykdomsforløpet og for å øke livskvaliteten. Som tilleggsmedisin mot smerter, brukes noen ganger også preparater med paracetamol.

Glukokortikoider har en betennelsesdempende og smertelindrende effekt, og brukes som et alternativ til NSAIDs. Man kan enten få medisinen som tabletter eller som en innsprøyting direkte inn i det betente leddet. I lav dose kan medisinene brukes over lang tid. Vanlige bivirkninger er vektøkning, infeksjoner, forverring av sukkersyke (diabetes) og beinskjørhet (osteoporose), men risikoen for bivirkninger er større ved høy dose over lang tid. Ta gjerne tablettene med et lett måltid for å unngå mageirritasjon, dersom ikke noe annet er avtalt med legen din. Tar du en tablett/dose daglig, er det vanligst at denne tas tidlig på morgenen. Stopp ikke plutselig å ta tablettene uten å snakke med legen din først.

Sykdomsmodifiserende medisiner, også kalt DMARDs (Disease Modifying AntiRheumatic Drugs), skal kun startes opp av spesialister i revmatiske sykdommer. Det finnes mange ulike medisiner innenfor denne gruppen, blant annet metotreksat, sulfasalazin og TNF-hemmere.

Sykdomsmodifiserende legemidler bremser leddnedbrytingen, men har i tillegg effekt på symptomer og funksjonsevne. Det tar tid før man får full effekt (3-6 måneder), og effekten taper seg gjerne over tid. Hos noen har behandling med DMARDs liten eller ingen effekt. Medisinene brukes ofte i kombinasjon med de symptomlindrende legemidlene, og mange bruker flere ulike DMARDs samtidig. Generelt er risikoen for bivirkning større for DMARDs i forhold til de symptomlindrende medisinene.

Når bør du kontakte lege?

• Ved stivhet eller smerter i ledd som varer over tid eller dersom du av andre grunner mistenker at du kan ha leddgikt
• Dersom du har leddgikt og bruker medisiner som du ikke opplever noen effekt av eller får mange bivirkninger av

Kilder: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Pasienthåndboka, Norsk elektronisk legehåndbok, Norsk Revmatikerforbund.