Muskelsmerter

I kroppen finnes over 600 skjelettmuskler (tverrstripet muskulatur). Disse musklene gjør at vi kan stå oppreist og bevege oss. Skjelettmusklene kalles også viljestyrte muskler, siden vi selv har kontroll over dem. Det er i disse musklene vi fra tid til annen opplever smerter. I en kartlegging utført av Helse og omsorgsdepartementet oppga mellom 40 og 50 % av de spurte at de hadde opplevd muskelsmerter uten kjent årsak den siste måneden. Men muskelsmerter kan også oppstå av kjente årsaker.

Slag og støt

Slag og støt mot muskler kan føre til at muskelfibre knuses og blødning oppstår i muskelvevet. Skaden gir en betennelse i musklene og omkringliggende vev, noe som gir muskelsmerter. Betennelsen bidrar også til å reparere muskelfibrene som ble ødelagt.

Strekk

Strekkskader skyldes at spenningen i muskelfibrene blir så stor at de ryker og blødning oppstår. De skadde muskelfibrene gjør at det dannes en betennelse og området blir hovent og smertefullt. Ved alvorlige strekkskader kan reparasjonen ta opptil tre måneder. Kroppen vår reparerer strekkskaden ved å danne ett arr av bindevev. Dette vevet er mindre elastisk enn det opprinnelige muskelvevet og ryker lett. Det er derfor viktig å holde vevet mykt ved å tøye muskelen.

Muskelspenning

Ensformig arbeid eller psykisk stress kan gi økt muskelspenning, fordi visse muskler spennes statisk over tid. Muskler som spennes stenger av sin egen blodtilførsel og får verken tilført oksygen eller kvittet seg med avfallsstoffer. Dette fører til oksygenmangel og en opphopning av forbrenningsprodukter i muskelvevet, noe som gir muskelsmerter.

Behandling ved akutte muskelskader

Dersom du opplever muskelsmerter på grunn av akutte skader som støt, slag, overbelastning eller forstuing, vil følgende tiltak bidra til å begrense skadens omfang: 

• Nedkjøling av skadestedet
• Kompresjon/trykkbandasje for å stanse hevelse
• Ro
• Heving av skadestedet (for eksempel ved å legge en pute under fot eller arm)

Gode råd ved muskelspenninger

Muskelsmerter på grunn av muskelspenning kan bedres ved å sørge for økt blodtilstrømning til stedet der det gjør vondt, enten ved hjelp av massasje eller ved fysisk aktivitet og uttøyning.

Behandling med reseptfrie smertedempende medisiner

Smertestillende medisiner med betennelsesdempende effekt (NSAIDs) anbefales ved muskelsmerter. NSAIDs (for eksempel ibuprofen eller diclofenac) skal ikke brukes dersom du er gravid, ikke tåler acetylsalisylsyre, har magesår eller ved astma. NSAIDs skal heller ikke brukes ved hjerte- og nyresvikt. Les mer om reseptfrie medisiner mot smerter her.

Lokalbehandling

Det finnes også smertestillende geler. Disse inneholder også NSAIDs og anbefales ved milde til moderate smerter ved forstuing eller forstrekning. Det er viktig å massere gelen godt inn, og deretter vasker hendene godt. Gelen gjør at hudområdet blir mer ømfintlig for sollys, så unngå sol eller bruk solkrem med meget høy solbeskyttelse hvis du må oppholde deg i solen.

Når bør du oppsøke lege?

• Dersom du har sterke smerter
• Dersom du mistenker brist, brudd eller skader på leddbånd, sener eller muskler
• Dersom du ikke har effekt av reseptfrie medisiner etter noen dagers bruk
• Dersom smertene vedvarer over tid og du ikke kjenner årsaken til smertene

Kilder: Eget informasjonsmateriell, Felleskatalogen, regjeringen.no (NOU1999-13), snl.no