Ryggsmerter

Hva er ryggsmerter?

Ryggen holdes oppreist av ryggsøylen som består av 24 virvler, hvor 7 sitter i nakken og 5 i korsryggen. Mellom disse virvlene ligger bruskskiver og styringsledd som sammen med ryggmusklene sørger for at ryggen er stabil og bevegelig. Noen ganger skjer det forandringer i ryggen som gjør at vi opplever ryggsmerter. Ryggsmerter kan være akutte eller kroniske. Kroniske ryggsmerter vil si at plagene varer i mer enn 3 måneder. Her vil vi konsentrere oss om akutte ryggsmerter.

Ulike typer ryggsmerter

I løpet av livet vil så mange som 60-80 % ha opplevd ryggsmerter en eller flere ganger. Ryggsmerter kan komme i alle deler av ryggen. Uforklarlige smerter i korsryggen kalles ofte lave ryggsmerter eller lumbago.

Ryggsmerter deles ofte inn i ”vanlige ryggsmerter” (80-90 %), som for eksempel korsryggsmerter, smerter som skyldes at nerver kommer i klem (cirka 10 %) og smerter på grunn av annen sykdom, som for eksempel kreft og revmatiske plager (1-5 %).

Årsaker til akutte ryggsmerter

Noen har hyppigere ryggsmerter enn andre, og det antas at arv kan ha en medvirkende årsak. Ryggsmerter er mest vanlig hos personer i alderen 20-55 år. Ofte finner man ingen enkelt årsak til ryggsmertene, og det kan være en kombinasjon av flere årsaker. Ryggsmerter kan skyldes:

• Tunge løft eller feil løfteteknikk
• Vridninger
• Ensidig arbeidsstilling
• Arbeid som omfatter betjening av maskiner som gir mye risting (borere)
• Dårlig fysisk form
• Skjev rygg
• Infeksjon
• Svangerskap (25 % opplever ryggsmerter under eller etter en graviditet)
• Slakke leddbånd (mest vanlig hos unge)

Gode råd ved akutte ryggsmerter

Nyere forskning har vist at ryggen bedres raskere dersom man er i aktivitet. Ved ryggsmerter er det derfor viktig å komme rask tilbake i aktivitet og ligge minst mulig stille. Det er viktig å starte forsiktig. Hard trening bør unngås de første ukene.

Varmebehandling kan prøves ved akutte ryggsmerter. Varmen fra for eksempel varmepute/flaske vil øke blodsirkulasjonen og spenninger i musklene kan reduseres. Smertene kan dermed mildnes og bevegelse blir mindre smertefullt. Dersom smerten skyldes en betennelse, skal varmebehandling ikke benyttes. Behandling med kulde er ikke dokumentert i forbindelse med akutte ryggsmerter.

Forebygging

• Vær i variert aktivitet cirka 20-30 minutter hver dag
• Lær deg riktig løfteteknikk; bøy i knærne, ha en naturlig svai i ryggen og løft. Tunge ting bør bæres tett inntil kroppen
• Unngå langvarig sitting, og sørg for at du har en god arbeidssituasjon
• Styrketrening med ryggøvelser kan virke forebyggende mot nye ryggsmerter. Det er viktig at du får hjelp av kyndige personer for å lære å gjøre øvelsene riktig.

Behandling av akutte ryggsmerter

Akutte ryggsmerter går ofte over av seg selv i løpet av 1-2 uker. Reseptfrie smertestillende medisiner som inneholder paracetamol kan ofte gi tilstrekkelig lindring av ryggsmerter. Enkelte kan ha effekt av NSAIDs som i tillegg til å være smertestillende, virker betennelsesdempende. Normalt har man best effekt av medisinene dersom de tas med jevne mellomrom over en kort periode ved akutte ryggsmerter.

Når bør du kontakte lege?

• Dersom du opplever uforklarlige ryggsmerter ved hvile som du ikke vet hva skyldes
• Dersom ryggsmertene er sterke og ikke bedres etter 3-4 dager ved bruk av reseptfrie smertedempende medisiner
• Dersom du får problemer med vannlatingen eller blir nummen i skrittet (kan være alvorlig prolaps og krever kirurgisk inngrep raskt)
• Dersom du opplever svekket muskelkraft

Kilder: Pasienthåndboka, Norsk elektronisk legehåndbok, nettdoktor.no, Nasjonale kliniske retningslinjer ved korsryggsmerter, rygginfo.no