Senebetennelse

Hva er senebetennelse?

Sener er dannet av bindevevshinner som omslutter musklene. Hinnene flyter sammen i muskelens ende, og danner kraftige sener som fester seg til skjelettet. Senene omgis av seneskjeder som sørger for bedre bevegelighet. Ved senebetennelse er det disse seneskjedene som blir betente og senen får mindre plass til å bevege seg i/gli i. Dette gir smerter og nedsatt bevegelighet i leddet.

Ledd som skuldre, albue og håndledd er mest utsatt for å bli betente, men senebetennelse kan også oppstå i andre deler av kroppen.

Årsaker til senebetennelse

En senebetennelse skyldes vanligvis langvarig og ensidig muskelarbeid (belastningsskade), for eksempel ved lite variert trening, amming eller på grunn av jobb som krever mye skriving på tastatur. I sjeldne tilfeller kan senebetennelse være forårsaket av en akutt skade (slag, støt eller kutt).

Hvordan merker du en senebetennelse?

En senebetennelse er smertefull, spesielt ved bevegelse av den betente senen. Dersom du kjenner forsiktig på den senen som er betent, føles det nesten som å trykke på en potetmelpose. Området kan også bli litt hovent, rødt og varmt.

Gode råd ved senebetennelse

Det er viktig å avlaste leddet som er betent så mye som mulig når du har senebetennelse, men det bør normalt ikke være helt i ro siden leddet da kan stivne. En støttebandasje er lurt for å utøve kompresjon slik at hevelsen blir minimal, og det hjelper til med å avlaste leddet.
Etter en senebetennelse, og for å forebygge nye betennelser, er det smart å;

• Unngå akutte overbelastinger, som for eksempel tunge løft
• Trene variert
• Variere arbeidsstilling og ta noen strekkpauser
• Bruke en ammepute dersom du ammer

En betent sene bør trenes opp igjen langsomt. En fysioterapeut kan lære deg riktige og gode øvelser.

Behandling

Akutt senebetennelse behandles med betennelsesdempende og smertedempende medisin (NSAIDs), for eksempel preparater med virkestoffet ibuprofen eller diclofenac. Kan du ikke bruke NSAIDs på grunn av astma eller allergi, anbefaler vi smertestillende medisiner med paracetamol. Reseptfrie, betennelses- og smertedempende medisiner kan brukes i kortere perioder for å lindre smertene. Det er viktig å lese pakningsvedlegget nøye før bruk.

Dersom du har en kraftig senebetennelse anbefaler vi at du snakker med legen din, da det kan være at du trenger medisiner som kun fås på resept.

Langvarig senebetennelse bør alltid behandles i samråd med lege. Ved langvarig senebetennelse (over et par uker) kan legen din vurdere annen behandling. I noen tilfeller vil legen sette en kortisonsprøyte inn i leddet. Omtrent halvparten blir bra etter en injeksjon med kortison, mens andre trenger flere injeksjoner. I sjeldne tilfeller av kronisk senebetennelse kan legen finne det nødvendig med operasjon. Operasjonen går da ut på å åpne seneskjeden slik at senens bevegelsesplass økes.

Når bør du oppsøke lege?

• Dersom du har sterke eller langvarige smerter
• Dersom smertene ikke blir bedre etter bruk av reseptfrie medisiner i noen dager
• Dersom du fortsatt har senebetennelse etter endt behandling
   

Kilder: Legevakten.no, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Norsk elektronisk legehåndbok, Pasienthåndboka