Urinsyregikt er en betennelse i ledd som skyldes utfelling av urinsyrekrystaller. Som oftest er det stortåleddet som rammes, og tilstanden kalles da podagra. Omtrent 0,3-1 % av befolkningen har urinsyregikt, og flertallet er menn. Urinsyregikt gir sterke smerter, og kan behandles med medisiner.
Hva er urinsyregikt?
Under kroppens nedbryting av næringsstoffer dannes urinsyre som et avfallsprodukt. Urinsyren skilles ut gjennom nyrene sammen med urinen. Normalt er det en balanse mellom dannelsen og utskillelsen av urinsyre. Urinsyregikt er normalt forårsaket av at mengden urinsyre i blodet er for stor. Overskuddet av urinsyre vil da felles ut som krystaller som samler seg i enkelte ledd. I 50 % av tilfellene angripes stortåleddet. Denne typen urinsyregikt kalles podagra. Andre ledd, som for eksempel fingre og håndledd, kan også rammes.
Den økte urinsyrekonsentrasjonen i blodet skyldes i 90 % av tilfellene en redusert utskillelse av urinsyre gjennom nyrene. De resterende 10 % skyldes at kroppen produserer for mye urinsyre.
Årsaker til urinsyregikt
Ofte finnes det ingen god forklaring på hvorfor urinsyregikt oppstår, men sykdommen kan være arvelig.
Urinsyregikt kan skyldes en medfødt defekt i urinsyrestoffskiftet, men dette er sjelden. Bruk av enkelte medisiner og noen sykdommer kan også være årsaken til urinsyregikt. Medisiner som kan gi urinsyregikt som bivirkning er enkelte vanndrivende legemidler og noen blodfortynnende medisiner (acetylsalisylsyre). Sykdommer som kan medføre urinsyregikt er for eksempel nyresykdommer, kreft og psoriasis.
Forekomst
Urinsyregikt opptrer hyppigere hos overvektig personer. Forekomsten av urinsyregikt øker med stigende alder, og opptrer normalt ikke før fylte 40 år. Kvinner får sjelden urinsyregikt før etter overgangsalderen.
Symptomer på urinsyregikt
Urinsyregikt oppstår som regel i akutte anfall som utvikles på kort tid, og anfallene oppstår ofte om natten. Dette gir symptomer som:
- Kraftige giktsmerter
- Leddet blir rødt, hovent og varmt
- Leddet er vanskelige å bevege
- Noen får også feber
Et anfall varer i 3-10 dager uten behandling. Urinsyregikt kan over tid føre til blant annet nyrestein og bør derfor alltid behandles. Anfallsbehandling reduserer varigheten på anfallet til 1-2 døgn.
Gode råd ved anfall med urinsyregikt
- Hold leddet i ro og unngå belastning
- Nedkjøling med kaldt vann eller ispose kan dempe smertene noe
- Dersom du har hatt anfall med urinsyregikt tidligere, kan det være lurt å ha eventuelle medisiner tilgjengelig, slik at du kan sette i gang med behandling snarest mulig etter anfallsstart
Kostholdsråd ved urinsyregikt
Et kosthold med lavest mulig innhold av såkalte puriner anbefales for å forebygge anfall. Puriner er stoffer som finnes i alle cellenes arvemateriale, og når celler dør vil puriner frigis og brytes ned til urinsyre. Eksempler på matvarer som inneholder mye puriner og som man derfor bør være forsiktig med er:
- Kjøtt og sjømat (skalldyr)
- Alkoholholdig drikke, spesielt øl og sprit. Vin anbefales dersom man skal drikke alkohol
- Brus og søte fruktdrikker
- Fettrike produkter
- Erter, linser, asparges, spinat og sopp
- Havregryn
Et kosthold rikt på frukt, grønnsaker (OBS! noen unntak - se over) og melkeprodukter med lavt fettinnhold anbefales. I tillegg er det viktig å drikke mye vann.
Vektreduksjon anbefales for overvektige. Unngå raskt vekttap da det vil øke mengden urinsyre i blodet og dermed kunne utløse anfall.
Behandling av urinsyregikt
Anfallsmedisiner
Urinsyregikt behandles med anfallsmedisiner som gjør at anfallet går raskere over. NSAIDs er en gruppe smertestillende og betennelsesdempende medisiner som er vanlig å bruke til dette formålet. Flere typer NSAIDs kan brukes, men salicylater (acetylsalisylsyre) bør unngås da de kan øke konsentrasjonen av urinsyre.
Kolchicin virker betennelsesdempende og er et alternativ til NSAIDs ved akutte anfall av urinsyregikt, men brukes også forebyggende i lavere doser. Behandlingen med kolchicin må påbegynnes innen 24 timer etter at du merker det første symptomet for å ha optimal effekt. Injeksjoner med glukokortikoid inn i leddet brukes også i enkelte tilfeller.
Forebyggende medisiner
Dersom man har mer enn 1-2 anfall i året, finner ofte legen det nødvendig å bruke en forebyggende medisin som tas fast hver dag. Medisiner som brukes er såkalte urikosurika eller enzymhemmere.
Urikosurika (probenecid) virker ved å øke utskillelsen og redusere gjenopptaket av urinsyre gjennom nyrene slik at mer urinsyre skilles ut. Medisinen skal ikke brukes av personer som har hatt nyrestein.
Enzymhemmere (allopurinol) virker ved å redusere dannelsen av urinsyre i kroppen og reduserer mengden urinsyre i både blod og urin. Allopurinol har normalt få bivirkninger, men enkelte kan være sensitive for virkestoffet og få hudutslett. Lege bør da kontaktes. Medisinene kan gi kvalme og det kan derfor være en fordel å ta tablettene i forbindelse med måltid.
De forebyggende medisinene kan kortvarig øke konsentrasjonen av urinsyre i blodet og dermed utløse urinsyregiktanfall i oppstartsperioden. Det er derfor vanlig å bruke anfallsmedisin parallelt i starten av behandlingen. Av samme grunn bør heller ikke forebyggende behandling påbegynnes under et anfall.
Når bør du kontakte lege?
- Dersom du merker sterke smerter i ett eller flere ledd
- Dersom du bruker anfallsmedisin mot urinsyregikt, men opplever flere anfall i året. Forebyggende behandling kan da være nødvendig
- Dersom du opplever bivirkninger ved bruk av medisiner
- Dersom du opplever magesmerter ved bruk av NSAIDs bør du slutte med medisinen og ta kontakt med legen din, da det kan være tegn på begynnende magesår
Kilder: Pasienthåndboka, Porta Medicus, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Norsk elektronisk legehåndbok, Norsk Revmatikerforbund, lommelegen, Apotekforeningen, Felleskatalogen, lægehåndbogen.dk