Bekhterevs sykdom

Bekhterevs sykdom er en revmatisk sykdom som gir betennelse i de store leddene i kroppen. I Norge regner man med at rundt 40 000 personer har Bekhterevs sykdom. Sykdommen gir stivhet og smerter, hovedsakelig i ryggen. En kombinasjon av trening/fysioterapi og medisiner reduserer symptomene ved Bekhterevs sykdom.

Mann med Bekhterevs sykdomHva er Bekhterevs sykdom?

Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt) er en kronisk betennelsestilstand som normalt rammer leddene i bekkenet og ryggen. Betennelsen fører til at beinvevet sakte ødelegges. Kroppen prøver selv å rette opp i ødeleggelsen ved å danne nytt beinvev. Den nye knokkelen blir for stor og vokser sammen med det opprinnelige beinvevet. Det fører til at leddet blir stivt og funksjonen nedsettes.

Bekhterevs sykdom debuterer vanligvis i 20-40 års alderen og menn rammes 2-3 ganger hyppigere enn kvinner. Barn under 16 år kan også rammes av sykdommen (Juvenil Bekhterev).

Årsaker til Bekhterevs sykdom

Bekhterevs sykdom er en autoimmun sykdom hvor kroppen danner antistoffer mot egne organer, i dette tilfelle leddhinner og sener. Man vet lite om årsakene til at noen får Bekhterevs sykdom, men enkelte er arvelig disponerte. Det har vist seg at et en spesiell vevstype forekommer ofte sammen med Bekhterevs sykdom (forekomst av genet HLA-B27). Cirka 95 % av alle med Bekhterevs sykdom har denne vevstypen, men de fleste med denne vevstypen har imidlertid ikke Bekhterevs sykdom.

Det antas også at enkelte miljøfaktorer kan utløse Bekhterevs sykdom hos disponerte personer.

Symptomer på Bekhterevs sykdom

Det vanligste symptomet ved Bekhterevs sykdom er stivhet i korsryggen, av og til i hele ryggsøylen. Stivheten er mest fremtredende etter at man har vært i ro (om morgenen) og blir gradvis bedre ved bevegelse. Ryggstivheten går normalt fra korsryggen og opp til skuldrene, og gir til tider isjiasliknende smerter som kan stråle ned i beina. Enkelte kan bli varig stive i ryggen og få rund rygg.

Lange smerteperioder (over 3 måneder) fulgt av smertefrie perioder er vanlig ved Bekhterevs sykdom. Enkelte opplever pustevansker som følge av stivhet i brystkassen. Allmennsymptomer som tretthet, feber og vekttap kan også oppstå.

Enkelte med Bekhterevs sykdom får betennelse i øyets regnbuehinne (irridocyclitt). Dette kan gi symptomer som øyesmerter, ubehag ved sterkt lys, tåkesyn og rennende øyne, og krever rask behandling hos øyelege. Betennelser i senefester (spesielt hælen) og hofteleddsbetennelse kan også oppstå.

Gode råd ved Bekhterevs sykdom

  • Regelmessig fysisk aktivitet minsker risikoen for stivhet og smerter. Daglige rygg- og pusteøvelser er svært viktig. Snakk med en fysioterapeut om dette
  • Et varmt bad/dusj kan hjelpe og myke opp stive ledd
  • Røykeslutt anbefales fordi stivhet i brystkassen gir nedsatt pusteevne og økt risiko for lungeinfeksjoner
  • Varier arbeidsstillingene slik at du ikke sitter lenge i samme stilling og stivner

Behandling av Bekhterevs sykdom

Regelmessig fysisk aktivitet er en viktig komponent i behandlingen av Bekhterevs sykdom. For å sikre riktig og optimal egentrening bør en fysioterapeut eller annen fagperson hjelpe deg med å sette opp et treningsprogram. Mange har god effekt av svømming/aktiviteter i oppvarmet basseng.

Det finnes ingen medisiner som per i dag kurerer Bekhterevs sykdom. Målet med behandlingen er derfor å lindre symptomene slik at dagligdagse gjøremål og fysisk aktivitet blir lettere.

NSAIDs er smertestillende og betennelsesdempende medisiner som reduserer smerter og stivhet ved Bekhterevs sykdom. Det er vanlig å bruke medisiner som har lang virketid slik at morgenstivheten reduseres ved å ta en dose om kvelden.

NSAIDs kan være tøffe på magen og gi blant annet kvalme, diaré og sure oppstøt (halsbrann). Det anbefales derfor ofte å ta medisinene med litt mat. Ved bruk av NSAIDs formulert som såkalte enterotabletter, anbefales det derimot ofte at tablettene helst tas utenom måltid. Enterotabletter er tabletter med et overtrekk som gjør at de ikke løses i magesekken, men først når de kommer til tarmen. Dette gjør at mageslimhinnene beskyttes. Av og til kan det være nødvendig å bruke sterkere betennelsesdempende medisiner, som for eksempel sulfazalazin, som blant annet brukes ved leddgikt.

Glukokortikoider finnes i form av tabletter og injeksjoner. Glukokortikoider har en betennelsesdempende og smertelindrende effekt, og demper sykdomsaktiviteten.  

TNF-hemmere har vist god effekt ved Bekhterevs sykdom med høy betennelsesaktivitet. TNF-hemmere nedsetter raskt sykdomsaktiviteten, bedrer stivheten og minsker smertene. Ulempen er at legemidlene kan gi en del bivirkninger og brukes derfor kun dersom man ikke har effekt av andre medisiner. Dersom man slutter med TNF-hemmere kommer normalt symptomene tilbake.

For enkelte kan operasjon være nødvendig.

Når bør du kontakte lege?

  • Dersom du er stiv eller har smerter i ryggen (ofte nederst i ryggen til å begynne med) eller av andre grunner mistenker at du har Bekhterevs sykdom
  • Dersom du har Bekhterevs sykdom og har smerter i øyet eller har andre øyeplager
  • Dersom du merker bivirkninger av medisinene dine, som for eksempel magesmerter. Magesmerter kan være første tegn på magesårdannelse ved bruk av NSAIDS
  • Dersom du ikke opplever god effekt av medisinene dine


Kilder: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Pasienthåndboka, Norsk elektronisk legehåndbok, tidsskriftet.no, rikshospitalet.no, revmatiker.no, lommelegen.no, RELIS

Les også om:
Leddgikt

Publisert 23.07.2009 13:19:00
Oppdatert 31.10.2011 11:06:11

Sidemeny