Hjerne og nerver

ADHD

ADHD er en nevrologisk forstyrrelse som gir konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet. Det er flest barn som får ADHD, men voksne kan også rammes. Årsaken til ADHD er ofte sammensatt, men arv er en sentral faktor.

ADHD

Hva er ADHD?

ADHD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder, og er en nevrologisk forstyrrelse i hjernen. Mellom 3 og 5 % av alle barn i Norge har ADHD. Av disse vil om lag to tredeler ha symptomer også som voksne. Dobbelt så mange gutter som jenter har ADHD.

Årsaker til ADHD

60-80 % av alle ADHD tilfeller kan forklares av arv. Særlig gener som regulerer hvordan signalstoffet dopamin blir omsatt i hjernen ser ut til å være viktige. Andre faktorer som kan gi økt risiko for ADHD er: 

  • Påvirkning av røyk eller alkohol i fosterlivet
  • For tidlig fødsel eller lav fødselsvekt
  • Hjernehinnebetennelse i tidlig alder
  • Oppvekstsmiljø (stor betydning for om ADHD utvikles eller ikke hos disponerte personer)

Symptomer på ADHD

Symptomene på ADHD deles ofte inn i konsentrasjonsvansker (Attention Deficit) og hyperaktivitet (Hyperactivity Disorder). Først når mange av disse symptomene er tilstede samtidig bør man mistenke ADHD.

Konsentrasjonsvansker 

  • Problemer med å fokusere på detaljer, gjør ofte uforsiktige feil
  • Vansker med å holde oppmerksomheten
  • Ser ut som man ikke hører når man blir snakket til
  • Problemer med å følge instruksjoner og fullføre oppgaver
  • Vansker med å organisere seg selv
  • Unngår eller missliker oppgaver som krever vedvarende fokus (for eksempel lekser)
  • Lar seg lett distrahere
  • Glemmer lett

Hyperaktivitet

  • Fikler ofte med hender og føtter, vrir seg ofte på stolen
  • Forlater situasjoner det er forventet man ikke skal forlate (sitte ved pulten)
  • Konstant urolighetsfølelse
  • Problemer med å leke stille og rolig
  • Utålmodig, svarer ofte på spørsmål før de er stilt ferdig
  • Problemer med å vente på sin tur
  • Avbryter eller blander seg inn i andre samtaler eller leker
  • Svært snakkesalig

Tilleggsvansker ved ADHD

Svært mange med ADHD får også andre plager. Over 50 % har adferdsforstyrrelser, for eksempel i form av aggressivitet. Læringsvansker er vanlig, og konsentrasjonsproblemer fortsetter ofte i voksen alder. Psykiske lidelser, som for eksempel depresjon og angst, rammer også enkelte med ADHD.

ADHD diagnosen

Det finnes ingen enkel test som raskt kan avgjøre om en person har ADHD eller ikke. Fordi de fleste symptomene på ADHD er helt normale hver for seg er kriteriene for å få diagnosen svært strenge. Blant annet må kjernesymptomene konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet være tilstede i minimum 6 måneder og skape problemer både hjemme og på skole/arbeid. Det tar i gjennomsnitt fire år fra mulig ADHD oppdages til diagnosen stilles.

Gode råd ved ADHD

Tips og gode råd for hvordan en hverdag med ADHD kan bli enklere retter seg til både den som har ADHD og de nærmeste pårørende.

  • Forsøk å være tålmodig og rolig
  • Ha faste rutiner i hverdagen, dette bidrar til trygghet og kan bedre oppførsel. Barn med ADHD takler ofte forandring dårlig
  • Søk råd hos helsepersonell, sosialarbeidere eller støttegrupper
  • Gi mer positiv enn negativ oppmerksomhet
  • Vær realistisk med forventninger til bedring og prestasjoner 

Behandling av ADHD

Ulike former for samtaleterapi både for den som har ADHD og de nærmeste pårørende har vist god effekt. Best resultat oppnås ofte med tverrfaglig samarbeid mellom skole, helsevesen og hjemmet. Det kan benyttes ulike typer samtaleterapi.

Behandling med medisiner

Når andre tiltak alene ikke har ført fram kan medikamentell behandling benyttes. Medisinene som brukes mot ADHD påvirker omsetningen av visse signalstoffer i hjernen (hovedsakelig dopamin). Ofte kombineres medisinbruk med samtaleterapi og andre psykososiale tiltak.

Sentralstimulerende midler

Sentralstimulerende midler har vist god effekt ved ADHD. Når man starter med denne typen medisiner starter man ofte med en lavere dose som gradvis trappes opp til man oppnår ønsket effekt. Dette gjøres også for at man skal få minst mulig bivirkninger. Medisinene som tilhører denne gruppen er klassifisert som narkotika, Ved uthenting av medisinene på apoteket må du derfor ha med deg legitimasjon. På utenlandsreise kreves det attest for medbringing av narkotika, les mer i artikkel om medisiner og reise eller spør oss på apoteket om råd. Medisiner bør alltid oppbevares utilgjengelig for barn.

Ikke-sentralstimulerende midler

Denne typen medisiner er et alternativ til de sentralstimulerende midlene. Avhengig av hvilke symptomer som er mest fremtredende kan medisiner fra denne gruppen velges. Den vanligste medisinen i denne gruppen er atomoksetin (Strattera).

Når bør du kontakte lege?

  • Hvis din eller en av dine nærmeste sin adferd skaper store problemer i hverdagen
  • Hvis du eller en av dine nærmeste har mange av symptomene på ADHD
  • Ved plagsomme bivirkninger av medisinene mot ADHD


Kilder: Folkehelseinstituttet, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Norsk elektronisk legehåndbok, Pasienthåndboka, Helsedirektoratet sin veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD.