Vitusapotek
Hjerte og kar

Åreknuter

Åreknuter (varicer) er” knuter” av blodårer som har utvidet seg rett under hudoverflaten på beina. De fleste åreknuter er ufarlige, men de kan være et kosmetisk problem. Problemer med åreknuter forekommer hos 20-30 % av den voksne befolkningen, og det er flere kvinner enn menn som plages med åreknuter.

Åreknute buler gjennom huden på baksiden av kneet og oppover låret.
Profile Picture
Publisert: 11.11.2015
farmasøyt
Madeleine Nygård Stokvik har jobbet som farmasøyt siden 2009 og har mange års erfaring med kundeveiledning i apotek. Hun er nå en av våre faste skribenter, og brenner for å gi våre kunder gode råd og tips på nett. 
Sist oppdatert: 23.04.2024

Hva er åreknuter?

Blodsystemet vårt består av ulike typer blodårer. Arterier frakter blodet fra hjertet og rundt i kroppen, mens blodårene som fører blodet tilbake til hjertet kalles vener. Venene har veneklaffer som fører blodet i riktig retning, og sørger for at blodet ikke renner tilbake. Åreknuter oppstår når klaffene ikke fungerer, og blodet renner feil vei. Da øker trykket i venene og de utvider seg. En utvidet vene er mer synlig og gir de karakteristiske tykke, krøllete og blåaktige/mørke åreknutene. Åreknuter oppstår oftest på leggene eller oppover lårene.

Årsaker til åreknuter

  • Arvelig disposisjon spiller en viktig rolle for utvikling av åreknuter.
  • Graviditet øker risikoen for å få åreknuter på beina og rundt endetarmen (hemoroider).
  • Overvekt.
  • Aldring (forekomsten øker med stigende alder).
  • Mye stillesitting eller statisk stående arbeid.

Symptomer på åreknuter

Mange merker ingen symptomer på åreknuter, annet enn av kosmetisk karakter. Synlige åreknuter kan se og kjennes klumpete ut under huden og har en blåaktig farge.

Andre kan ha lette plager som:

  • Ømme, verkende bein.
  • Følelse av tunge bein.
  • Eksem og kløe.
  • Hevelser på leggen eller låret.
  • Småblødninger som kan misfarge huden.

Åreknuter øker risikoen for årebetennelse (tromboflebitt), som er en ufarlig tilstand. I svært sjeldne tilfeller kan også alvorlige komplikasjoner som leggsår og blodpropp, dyp venetrombose, forekomme.

Gode råd for å forebygge åreknuter

  • Vektreduksjon ved overvekt.
  • Fysisk aktivitet bedrer blodsirkulasjonen.
  • Unngå å sitte/stå stille over lengre tid.
  • Unngå stramme klær eller støvletter som hindrer blodsirkulasjonen.
  • Dersom beina dine er hovne eller tunge, hjelper det å sitte med dem høyt.
  • Bruk støttestrømper/kompresjonsstrømper.

Kompresjonsstrømper

Kompresjonsstrømper og støttestrømper er elastiske og har et visst trykk i ankel- og leggområdet. Dette trykket gjør at veneklaffene fungerer bedre og derfor mer effektivt pumper blodet i riktig retning. Ved begynnende åreknuter, benyttes kompresjonsstrømper i kompresjonsklasse 1. Ved moderate til kompliserte åreknuter, og etter åreknuteoperasjon, benyttes gjerne kompresjonsstrømper i kompresjonsklasse 2 etter avtale med legen.
Les mer om støttestrømper og kompresjonsstrømper her.

Behandling av åreknuter

De fleste åreknuter er ufarlige og trenger ikke behandling, men de blir sjelden borte av seg selv. Et unntak er åreknuter som oppstår under graviditet. Disse kan forsvinne av seg selv noen måneder etter fødsel, men det er allikevel ikke alltid dette skjer. Dersom du har åreknuter som er store og plagsomme, kan disse fjernes ved kirurgi, radiofrekvensbehandling (radiofrekvensablasjon), laser eller ved injeksjonsbehandling. 

  • Kirurgi (” stripping”) går ut på at man åpner blodåren og trer et instrument gjennom den før man drar hele blodåren ut. Som oftest kan man dra hjem samme dag som inngrepet, men det er vanlig å oppleve smerter og ubehag i noen uker etterpå. Etter inngrepet vil man få en bloduttredelse, og enkelte opplever også nedsatt følesans og prikking i leggen.
  • Nyere metoder, som laser og radiofrekvensbehandling, er mer skånsomt enn kirurgi, og velges som regel til fordel for «stripping» i dag. Disse metodene har vist seg like effektive som kirurgi, og du kommer deg raskere etter inngrepet. Laserbehandling utføres ved at et tynt kateter plasseres i venen gjennom et lite snitt, og laseren føres så inn i kateteret. Laser gjør at venen med åreknuten varmes opp og ødelegges, slik at blodet strømmer andre veier. Også ved Radiofrekvensbehandling brukes varme for å stenge av en vene med åreknuten. Over tid vil venen, og dermed åreknuten, forsvinne.
  • Injeksjonsbehandling (sklerosering) brukes mest ved små åreknuter og vil si at man sprøyter et flytende stoff inn i åreknuten. Stoffet gjør at blodet levrer seg og åreknuten ødelegges og forsvinner.

Etter inngrepene er det vanlig å bruke kompresjonsstrømper i 1-2 uker etter avtale med legen.

Når bør du kontakte lege ved åreknuter?

  • Dersom du har plager med åreknutene dine eller ønsker å få dem fjernet.
  • Dersom du får eksem rundt åreknuten. Behandling kan være viktig for å forebygge sårdannelse.


Kilder: Helsenorge, Norsk Helseinformatikk, Stavanger Universitetssykehus, Åreknuteklinikkene

Les mer: