Hjerte og kar

Arytmi (rytmeforstyrrelser)

Arytmi er forstyrrelser i hjerterytmen, enten at hjertet slår for fort, for sakte eller uregelmessig. Forstyrrelser i hjerterytmen oppleves gjerne som hjertebank. Dersom man stadig opplever hjertebank uten kjent årsak er det viktig å oppsøke lege, da det kan være tegn på en alvorlig arytmi.

Arytmi (rytmeforstyrrelser)

Hva er arytmi?

Hjertearytmi vil si en forstyrrelse i de elektriske impulsene i hjertet som styrer hjerteslagene. Dette får hjertet til å slå for fort, for sakte eller uregelmessig. De fleste av oss vil oppleve ufarlige hjerterytmeforstyrrelser en eller flere ganger i løpet av livet. Forekomsten og alvorlighetsgraden øker med stigende alder.

Hva forårsaker arytmi?

Hjertet består av fire kamre som samarbeider for å pumpe blodet rundt i kroppen. Et forkammer (atrium) og et hjertekammer (ventrikkel) på høyre side sørger for å pumpe blod til lungekretsløpet, og et forkammer (atrium) og et hjertekammer (ventrikkel) på venstre side sørger for å pumpe blod til resten av kroppen. For at hjertet skal slå, utsettes det for elektriske impulser som gjør at hjertemuskelen trekker seg sammen og pumper blodet ut.

De elektriske impulsene dannes og utløses i den såkalte sinusknuten. Sinusknuten sender signalene til forkamrene som vil trekke seg sammen og skyve blodet videre til hjertekamrene. De elektriske signalene forstetter til hjertekamrene via AV-knuten. AV-knuten fungerer som en slags ”dørvokter” mellom hjertets forkamre og hjertekamre, og forsinker hjerteimpulsene nok til at hjertekamrene fylles tilstrekkelig med blod. Hjertekamrene trekker seg sammen og pumper blodet videre til lungene og kroppen.

Normal hastighet på hjerteslagene er mellom 60-100 slag i hvile. Arytmi kan oppstå når de elektriske impulsene ikke dannes, oppstår for raskt eller ved at impulsene ledes på feil måte slik at den normale hjerterytmen forstyrres.

Ulike typer hjertearytmi

Arytmi inndeles etter hvor i hjertet de oppstår, dvs. i atriene eller ventriklene, og hastigheten på hjerteslagene. 

  • Takykardi vil si økt hjertefrekvens, mer enn 100 slag per minutt.
  • Bradykardi vil si langsom hjertefrekvens, under 50 slag per minutt

Risikofaktorer for arytmi

  • Høy alder
  • Hjertesykdom eller skader på hjertet, som for eksempel hjerteinfarkt, høyt blodtrykk eller trange kransårer
  • Stoffskifteproblemer. Høyt stoffskifte kan gi rask puls og lavt stoffskifte kan gi langsom puls
  • Enkelte medisiner, for eksempel astmamedisiner
  • For stort inntak av mineraler som kalsium, magnesium, kalium og natrium
  • Alkohol- eller narkotikamisbruk
  • Medfødt hjerterytmeforstyrrelse (Wolff-Parkinson-Whites-syndrom)

Symptomer på arytmi

Rytmeforstyrrelser i hjertet kan opptre uten at man merker det, men vanligvis oppleves symptomer som:

  • Hjertebank (rask eller langsom)
  • Kortpustethet
  • Brystsmerter
  • Svimmelhet/besvimelse
  • Kvalme og økt svetting

Forebyggende råd mot hjertebank

  • Regelmessig fysisk aktivitet øker hjertets kapasitet og senker blodtrykket og hjerterytmen
  • Livstilsendringer som røykeslutt og reduksjon i kaffe- og alkoholinntak reduserer risikoen for hjertebank. Et sunt og variert kosthold fattig på mettet fett og salt reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer generelt

Behandling av arytmi

Antiarytmika

Det finnes flere medisiner som kan brukes for å forebygge eller kontrollere rytmeforstyrrelser i hjertet. Valg av medisin vil være avhengig av om det er behandling av en akutt situasjon, langtidsbehandling eller forebyggende behandling. Medisinene som brukes ved hjertearytmi kalles antiarytmika.  Antiarytmika omfatter ulike grupper medisiner som reduserer hastigheten på de elektriske impulsene i hjertet slik at hjerterytmen reguleres.

Pacemaker

Pacemaker er et lite batteridrevent apparat som brukes når hjertet slår for langsomt. Dersom hjerterytmen din er for sakte sender pacemakeren impulser slik at hjertets slaghastighet normaliseres. Pacemakeren kobler ut når hjertefrekvensen er tilfredsstillende.

Det finnes også andre behandlingsformer, som for eksempel automatiske hjertestartere, elektrisk sjokk og ulike typer kirurgi.

Når bør du kontakte lege?

  • Dersom du plutselig eller hyppig opplever uregelmessig hjertefrekvens eller andre symptomer som kortpustethet, svakhetsfølelse, brystsmerter eller besvimelse/tendens til besvimelse bør du umiddelbart oppsøke legehjelp
  • Dersom du eller noen rundt deg faller sammen, må de som er sammen med vedkommende ringe 113 og hjertelungeredning bør startes raskt dersom det er mulig


Kilder: Norsk Helseinformatikk, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, den danske lægehåndbogen, Felleskatalogen