Råd og informasjon

Barn og tenner

Barn får som regel sin første tann rundt seks måneders alder. Gode tannpleierutiner bør innarbeides allerede når den første tannen dukker opp. Tannpuss morgen og kveld med fluortannkrem er anbefalt.

Barn og tenner

Når får barn tenner?

Barn får normalt sine første tenner rundt seks måneders alder, men det er store individuelle variasjoner. Gutter får ofte tenner noe tidligere enn jenter. Den første jekselen kommer vanligvis rundt 1-årsalderen og i 3-årsalderen har barnet som oftest fått alle melketennene. Melketennene skiftes gradvis ut med de permanente tennene fra 5-årsalderen. Gode tannpussrutiner starter når barnet får sin første tann. Sunne tenner er viktig for barnets helse: tenner gjør at man kan tygge maten, forme ord og lyder, og de påvirker hvordan kjeven vokser.

Tannfrembrudd hos barn

Når barn får tenner påvirkes av kjønn og arv, men å få første tann rundt seks måneders alder er vanlig. Noen barn plages ikke av å få tenner, mens andre barn kan få plager i forbindelse med tannfrembrudd. Plager i forbindelse med å få tenner kan starte så lenge som to måneder før tennene kommer.

Slik ser du at barnet ditt holder på å få tenner

Når barn får tenner kan spyttproduksjonen øke. Mange barn sikler litt mer enn vanlig før og mens de får tenner. Økt sikling kan starte så lenge som to måneder før tannfrembrudd. Barn som får tenner kan også bli mer urolige eller sutrete. Noen barn kan få lett forhøyet kroppstemperatur. Kløe i gommene og tannkjøttet er vanlig, dette kan sees ved at barnet for eksempel putter hender og andre ting i munnen.

Gode tips når barnet ditt får tenner

  • Å få tenner kan klø mye! Gi barnet noe å bite på, for eksempel en bitering eller en ren klut. Biteringen kan gjerne ligge i kjøleskap først så den er kald og god. En klut kan skylles i kaldt vann så den kjøler.
  • Masser gommene til barnet med en myk tannbørste.
  • Ved uttalte plager i forbindelse med å få tenner kan paracetamol forsøkes. Dersom barnet er under tre måneder og har behov for paracetamol bør du kontakte lege. Les mer om febernedsettende medisin til barn her.
  • Dentinox er et lokalbedøvende middel som kan smøres på gommene til barnet med en finger eller q-tips. Statens legemiddelverk anbefaler begrenset bruk av Dentinox på grunn av den sjeldne, men alvorlige bivirkningen methemoglobinemi (en tilstand hvor det fraktes for lite oksygen rundt i kroppen med blodet).

Tennenes utvikling hos barn

Melketenner

Ved 3-årsalderen er melketennene som regel utvokst. Emaljen på melketenner er tynnere enn på permanente tenner og det dannes derfor lettere hull i melketenner. God tannhygiene hos barn er derfor viktig. Barn begynner å felle melketennene i femårsalderen, og i 12-årsalderen er som regel alle melketenner felt. De permanente tennene utvikles i kjeven, under melketennene, og skyver melketennene bort når de vokser frem. Barn får normalt 20 melketenner, 10 i overkjeven og 10 i underkjeven.

Permanente tenner

De permanente tennene vokser gjerne ut parvis på hver side av munnen. Dersom det går lang tid fra en tann kommer på én side av kjeven og til dens ”parhest” på den andre siden av kjeven dukker opp, bør du rådføre deg med en tannlege. Normalt er alle 32 tennene på plass i 18-årsalderen. Visdomstenner bryter som regel frem etter 18-årsalderen, men ikke alle får visdomstenner.

Tannpuss hos barn

Tannpuss morgen og kveld bør starte når første tann kommer. Mange barn liker ikke å pusse tennene og i starten kan tannpussen være en daglig kamp. Det kan være lettere å pusse tennene om du lar barnet ligge i begynnelsen, og etter hvert kan barnet sitte på fanget, med hodet i armkroken.  Prøv også å motivere barnet ved å la barnet få pusse litt selv, og gjør gjerne tannpussen lekbetont. Det er viktig at du som forelder er bestemt og får gjennomført tannpussen daglig fra første tann. Fra barnet er 6 år bør barnet gradvis ta over tannpussingen selv, men en voksen bør kontrollere at tennene er rene.

Tips for god tannpuss hos barn

  • Puss tennene hver morgen og kveld med fluortannkrem (0,1%). Vær spesielt nøye med jekslene. Benytt en myk tannbørste.
  • Mengden fluortannkrem skal være knapt synlig før fylte 1 år, og deretter økes gradvis til en mengde tilsvarende barnets lillefingernegl. Fra 6-årsalderen økes den videre til en ertestor mengde. Mange av barnetannbørstene har et farget felt på selve børsten som indikerer hvor mye tannkrem man skal påføre.
  • Fluor i tannkrem virker best om man ikke skyller munnen med vann etter tannpuss. Det anbefales heller ikke å spise eller drikke 1-2 timer etter tannpuss.
  • Fluortilskudd i tillegg til fluortannkrem anbefales ved høy risiko for hull i tennene.
  • Gjør tannpussen til en morsom og koselig stund for barnet.

Fluor til barn

Jevnlig tilførsel av fluor bidrar til å beskytte mot syreangrep og hull i tennene. Fluor øker også gjenoppbyggingen av skadet emalje og hindrer at begynnende hull utvikler seg. Bruk av fluortannkrem anses som en av de viktigste tiltakene mot hull i tennene hos barn.

Bruk av fluorpreparater i tillegg til fluortannkrem bør vurderes individuelt i samarbeid med tannhelsetjenesten, og er avhengig av risikoen for å få hull i tennene.

Dosering av fluortabletter

  • Barn 6 måneder - 3 år: 1 sugetablett à 0,25 mg daglig
  • Barn 3-12 år: 2 sugetabletter à 0,25 mg eller 1 sugetablett à 0,50 mg daglig
  • Barn over 12 år: 2 sugetabletter à 0,50 mg eller 4 sugetabletter à 0,25 mg daglig 

Til de minste barna kan fluortabletten knuses og løses i litt vann før væsken pensles på tennene med tannbørsten.

Enkelte i Norge (ca 1% av befolkningen) får nok fluor via drikkevannet, noe det kan være viktig å ta hensyn til. Spesielt kan vann fra en borebrønn inneholde mye fluor. Kontakt Vann- og avløpsetaten i din kommune dersom du ønsker informasjon om hvor mye fluor det er i drikkevannet. 

Den eneste kjente bivirkningen knyttet til bruk av fluor er mild form av dental fluorose, som kan ses som hvite flekker i emaljen. Det er uvanlig at dental fluorose oppstår før 10-12 årsalderen. Barn kan falle for fristelsen og spise mange fluortabletter, men det skal store mengder til før det er fare for overdosering. Les mer om overdosering og forgiftning med fluor her

Hull i tennene hos barn

Hull i tenner (karies eller tannråte) er en av de vanligste sykdommene hos barn. Risikoen for å få hull i melketenner er noe større enn i de permanente tennene da melketenner har mykere emalje. Barn som får mye sukkerholdig mat og drikke, og sjelden eller aldri går til tannlegen, har økt risiko for å få hull i tennene. 

Gode råd for å forebygge hull i tennene hos barn

Hvis barnet suger på tåteflaske om natten, la den inneholde vann og ikke sukkeholdig drikke. Morsmelk er bra for barnet, men melkesukkeret kan gi hull i tennene. Amming om natten bør begrenses til to ganger fra barnet er ett år gammelt. Sukker gir økt risiko for hull i tennene. Risikoen er avhengig av hvor ofte barnet inntar søtsaker. Unngå derfor hyppige sukkerinntak i form av småspising eller sukkerholdig drikke.

Smokk og tenner

Smokk som brukes svært ofte kan føre til at tennene får en liten feilstilling, men som regel kommer tennene på plass igjen når barnet slutter å bruke smokken. Smokk brukt innimellom er ikke antatt å påvirke tannstillingen. 

Når bør barn begynne å gå til tannlegen?

I Norge har alle barn rett til gratis tannlegehjelp frem til året de fyller 18 år. Barn kalles normalt inn til den offentlige tannhelsetjenesten det kalenderåret de fyller 3 år. Dersom barn har økt risiko for hull i tennene kan de bli kalt inn til tannlegen tidligere. 

Kilder: Norsk helseinformatikk for helsepersonell, Helsenett, Norsk elektronisk legehåndbok, Helsenorge.no, Apotekforeningen, Giftinformasjonene og Jordan