Helse

BMI (Body mass index) og midjemål

Body mass index (BMI), kalt kroppsmasseindeks (KMI) på norsk, er et uttrykk for vekt i forhold til høyde og brukes som et objektivt mål på fettmengden i kroppen. Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert BMI grenser for undervekt, normal vekt og ulik grad av overvekt hos voksne.

BMI (Body mass index) og midjemål

BMI er en vanlig måte å beregne undervekt, normalvekt og overvekt på. Det er viktig å merke seg at BMI ikke skiller på mellom fett- og muskelmasse eller tar hensyn til beinbygningen.

BMI-kalkulator

Det finnes mange BMI-kalkulatorer på nettet, bl.a. her. Man kan også regne ut BMI selv ved å dele vekt (i kg) på 2 * høyde (i cm).

Eksempel
En person på 1.80 meter med vekt på 75 kg vil ha en BMI på 23.1.
BMI = 75 / (1.8 * 1.8) = 23.1

 

BMI skala

BMI 

Klassifisering

< 18.5 Undervekt
18,5 – 24,9  Normalvekt
> 25 Overvekt
30-34,9 Moderat fedme
35-39,9 Alvorlig fedme
> 39,9 Svært alvorlig fedme


Disse BMI grensene er utarbeidet for voksne og passer ikke for barn og unge. BMI verdiene kan heller ikke brukes hos gravide.
 

Midjemål og forholdet mellom midjemål og hoftemål

Det har vist seg at hvor fettet sitter på kroppen har betydning for helsen. Dersom man har en såkalt pæreform hvor fettet sitter på bak og lår, er det mindre risikofylt enn om man har en såkalt epleform hvor fettet hovedsakelig sitter på magen.

Midjemål eller forholdet mellom midjemål og hoftemål brukes derfor ofte for å vurdere helserisikoen. Midjemål er målet rundt om magen i høyde med navlen, og sier noe om hvor mye fett man har på magen (bukfett).

Helserisikoen antas å øke ved et midjemål over 88 cm hos kvinner og over 102 cm hos menn eller ved en liv-hofte ratio over 0,85 hos kvinner og over 1,0 hos menn.


Kilder: Folkehelseinstituttet, Pasienthåndboka, helsedoktoren.no