Hjerne og nerver

Epilepsi

Epilepsi er en samlebetegnelse på en rekke ulike tilstander som alle fører til plutselige og ukontrollerbare epilepsianfall. Et epilepsianfall kan være alt fra små rykninger i en kroppsdel mens man er bevisst, til tap av bevissthet og kramper i hele kroppen.

Epilepsi

Hva er epilepsi?

Epilepsi er en samlebetegnelse på ulike typer anfall som skyldes forstyrrelser i hjernens elektriske aktivitet.  Epilepsi rammer litt mindre enn 1 % av befolkningen. Hvis man utsettes for svært sterke utløsende faktorer kan i prinsippet alle få et epileptisk anfall. De med epilepsi har imidlertid en unormal lav terskel for å få slike anfall og kan få det helt uprovosert. 

Årsaker til epilepsi

Epilepsi kan forårsakes av nesten alle former for skade eller sykdom i hjernen. I noen tilfeller kan epilepsi delvis forklares med arv. Hos omtrent halvparten av alle epilepsitilfeller finner man ingen årsak til hvorfor de har fått epilepsi. 

Hva skyldes et epilepsianfall?

Et epileptisk anfall skyldes at unormalt mange hjerneceller plutselig sender ut elektriske signaler samtidig. Dette forstyrrer hjernens normale elektriske aktivitet og gir ukontrollerbare anfall.

Ulike typer epilepsianfall

Det finnes svært mange forskjellige typer av epileptiske anfall. Det er vanlig å dele de inn i generaliserte anfall, som starter over hele hjernen samtidig og partielle anfall, som starter et bestemt sted i hjernen. For begge anfallstypene finnes det en rekke undergrupper. Status epilepticus er den mest alvorlige anfallsformen. I denne tilstanden får man gjentatte epilepsianfall uten å være bevisst mellom anfallene.

Symptomer på epilepsi

Symptomene ved et epilepsianfall varierer mellom de ulike anfallstypene. 

Generaliserte anfall gir tap av bevissthet, stivhet i kroppen etterfulgt av kramper, skumming fra munnen og pustestans. Etter et anfall er det vanlig at personen ikke husker anfallet og føler seg trett. 

Partielle anfall har langt mindre tydelige symptomer. Bevisstheten er bevart, men hvor bevist man er kan variere fra helt klar til svært fraværende. Rykninger i en kroppsdel er vanlig, det samme er gjentagelse av en handling. 

Gode råd ved epilepsi

  • Forsøk å ha et regelmessig liv, en fast døgnrytme er spesielt viktig
  • Unngå faktorer som kan utløse epileptiske anfall: flimrende lys (data, tv, kino, diskotek), søvnmangel, store alkoholmengder, lavt blodsukker (unngå perioder med faste) og stress
  • Fysisk aktivitet er gunstig, og kan redusere antall anfall. Du bør imidlertid unngå situasjoner hvor et epilepsianfall kan bli farlig, som for eksempel svømming alene eller fjellklatring
  • Det finnes mange hjelpemidler for epileptikere som kan være fornuftig å bruke, for eksempel epilepsialarmer. Les mer om hjelpemidler ved epilepsi her.

Behandling av epilepsi

Epilepsi behandles i all hovedsak med medisiner. Behandlingen består av faste medisiner (anfallsforebyggende) og eventuelt medisiner til bruk kun ved anfall. Som faste medisiner brukes medisingruppen antiepileptika. Dette er en stor medisingruppe, og hvilken type man skal ha avhenger i hovedsak av hvilken anfallstype man har. De fleste blir anfallsfrie med én type antiepileptika, men noen må kombinere flere ulike for å få anfallene under kontroll. I tillegg er det noen som aldri blir helt anfallsfrie.

Ved alvorlige anfall (status epilepticus eller anfall som varer over 5 minutter) benyttes krampestillende midler for å stoppe anfallet. Fordi man ikke har mulighet til å svelge under et epilepsianfall brukes medisinformer hvor man unngår det, for eksempel stikkpiller eller sprøyter. 

Epilepsimedisin (antiepileptika)

  • Epilepsimedisiner kan, som alle andre medisiner gi bivirkninger. Bivirkningene er oftest relatert til hjernen og typiske bivirkninger er tretthet, svimmelhet, konsentrasjons-, og læringsvansker. Noen bivirkninger er avhengig av hvilken dose man tar, andre ikke.
  • Det er ikke uvanlig å måtte prøve ulike typer epilepsimedisin før man finner den optimale behandlingen.
  • Årlig kontroll hos spesialist og en blodprøve for å se hvordan medisinen tas opp i kroppen anbefales av Norsk Epilepsiforbund.
  • Sjekk om epilepsimedisinen din er merket med en rød varseltrekant. Medisin med rød varseltrekant kan være trafikkfarlige. Vær ekstra påpasselig hvis du nylig har startet opp med bruk av slik medisin. Les mer om medisin og bilkjøring her.
  • Bruk epilepsimedisin nøyaktig slik legen har bestemt. Ved oppstart får man først en lav dose, som trappes gradvis opp til en effektiv dose. Dette er for at kroppen skal venne seg til medisinen og for å unngå bivirkninger. Det er viktig at du aldri slutter plutselig med epilepsimedisin. Ved avslutning av behandling, må man trappe gradvis ned på dosen i samråd med lege.
  • Epilepsimedisin kan påvirke svært mange andre legemidler. Blant annet kan epilepsimedisin nedsette effekten av prevensjonsmidler. Husk derfor alltid å informere legen og apoteket om at du bruker epilepsimedisin hvis du skal ha andre medisiner.
  • Ønsker du å bli gravid og har epilepsi er det beste å planlegge svangerskapet nøye. Det er viktig med god anfallskontroll og å få tilpasset epilepsimedisineringen så man reduserer risiko for skade på fosteret.

Når bør du kontakte lege i forbindelse med epilepsi?

  • Hvis et epileptisk anfall varer mer enn 5 minutter (ring 113).
  • Ved status epilepticus, gjentatte epileptiske anfall uten å være bevisst mellom anfallene (ring 113).
  • Hvis noen som ikke har kjent epilepsi får et epileptisk anfall.
  • Hvis en som har et epileptisk anfall ser ut til å være alvorlig skadet som følge av anfallet.
  • Dersom du har epilepsi og oppdager at du har blitt gravid uten at det var planlagt, bør du ta kontakt med lege snarest


Kilder:
Norsk Helseinformatikk, Norsk elektronisk legehåndbok, Norsk epilepsiforbund, Tidskrift for den norske legeforening, GlaxoSmithKline, Pfizer og Folkehelseinstituttet.