Sixmo Molteni

  Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 for informasjon om hvordan du melder bivirkninger.
Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Sixmo er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Sixmo
  3. Hvordan du bruker Sixmo
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Sixmo
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon

1. Hva Sixmo er og hva det brukes mot

Sixmo inneholder virkestoffet buprenorfin, som er et opioid. Det brukes til behandling av opioidavhengighet hos voksne, som i tillegg får medisinsk, sosial og psykologisk støtte.

2. Hva du må vite før du bruker Sixmo

Bruk ikke Sixmo dersom du:
  • er allergisk overfor buprenorfin eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6)
  • har alvorlige pusteproblemer
  • har alvorlig nedsatt leverfunksjon
  • opplever akutt alkoholisme eller delirium forårsaket av avholdenhet fra alkohol
  • bruker naltrexon eller nalmefen for behandling av alkohol- eller opioidavhengighet
  • en historikk med overproduksjon av vev når sår gror
Pasienter som ikke kan undersøkes ved hjelp av MR (magnetisk resonanstomografi), må ikke bruke Sixmo.
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege før du bruker Sixmo dersom du har:
  • astma eller andre pusteproblemer
  • lette eller moderate leverproblemer
  • nedsatt nyrefunksjon
  • hodeskade eller andre omstendigheter som kan øke trykket i hodet ettersom opioider kan gjøre at trykket i cerebrospinalvæsken øker (væsken som omgir hjernen og ryggraden)
  • en historikk med anfall
  • lavt blodtrykk
  • forstørret prostata eller avsmalnet urinrør
  • underaktiv skjoldbruskkjertel
  • nedsatt binyrefunksjon, f.eks. Addisons sykdom
  • unormal funksjon av gallegangen
  • generell svakhet og dårlig helse, eller dersom du er eldre
  • en historikk av bindevevssykdom, f.eks. skleroderma, fordi dette kan gjøre det vanskelig å fjerne implantatene
  • hatt tilbakevendende meticillinresistente Staphylococcus aureus-infeksjoner (MRSA)
  • depresjon eller andre tilstander som behandles med antidepressiva.
    Bruken av disse legemidlene sammen med Sixmo kan føre til serotonergt syndrom, en potensielt livstruende tilstand (se “Andre legemidler og Sixmo”).
Viktige sider å vurdere under behandling:
  • Døsighet kan oppstå, spesielt i den første uken etter innsetting. Se «Kjøring og bruk av medisiner».
  • Legen skal undersøke innsettingsstedet og se etter infeksjoner og sårproblemer:
    • én uke etter innsetting av implantatet og
    • deretter minst én gang i måneden
  • Infeksjon kan oppstå på stedet for innsetting eller fjerning av implantatet. Overdreven berøring av implantatene eller innsettingsstedet kort tid etter innsetting kan øke risikoen for infeksjon. Kontakt lege umiddelbart dersom du har noen tegn til infeksjon (som rødhet eller betennelse) på stedet for innsetting eller fjerning.
  • Hvis det settes inn feil eller som en konsekvens av en infeksjon, kan et implantat stikke ut av armen etter innføring. Hvis dette skjer, må du ikke prøve å fjerne det selv, fordi det kan være veldig farlig, men kontakt legen din umiddelbart.
  • Dersom et implantat støtes ut etter innsetting, må du følge disse trinnene:
    • Bestille en time hos legen som satte det inn, så fort som mulig.
    • Legge implantatet i en glasskrukke med lokk. Oppbevar den utilgjengelig for andre, spesielt barn. Ta det med til legen for å finne ut om hele implantatet har blitt støtt ut. Merk: Buprenorfin kan forårsake alvorlig, muligens dødelig, nedsatt pust (kortpustethet eller å slutte å puste) hos barn som utsettes for det ved et uhell.
    • Legen kommer til å overvåke deg til implantatet er byttet ut, for å se etter abstinenssymptomer.
  • Unngå å flytte på implantatene under huden eller gå mye opp i vekt etter innsetting av Sixmo da dette kan gjøre det vanskelig å finne implantatene.
  • Feilbruk og misbruk: Dersom buprenorfin misbrukes, kan det føre til overdose og død. Denne risikoen øker ved samtidig inntak av alkohol eller andre stoffer.
  • Dette legemidlet kan forårsake avhengighet, men på et lavere nivå enn andre stoffer som morfin. Dersom du avbryter Sixmo-behandlingen, kommer legen til å se etter abstinenssymptomer (som svetting og en følelse av å være varm og kald).
  • Det har blitt rapportert om en rekke tilfeller av dødsfall på grunn av nedsatt pust ved bruk av buprenorfin. Dette oppstår spesielt ved inntak av alkohol, andre opioider eller visse legemidler som er beroligende, søvnfremkallende eller muskelavslappende. Buprenorfin kan forårsake dødelige pusteproblemer hos barn eller personer som ikke er avhengige.
    Sixmo skal brukes med forsiktighet av pasienter som har astma eller andre pusteproblemer.
  • Leverskade, blant annet leversvikt, har blitt rapportert ved bruk av buprenorfin. Dette kan være relatert til eksisterende nedsatt leverfunksjon og pågående injisering av narkotika. Dersom leverproblemer er forventet, kommer legen til å foreta tester for å avgjøre om behandlingen skal avbrytes.
  • Ved bruk av Sixmo kan det oppstå situasjoner der du har behov for akutt smertebehandling eller bedøvelse. Be legen din eller apotek om råd i slike tilfeller.
  • Stoffer som buprenorfin kan forårsake sammentrukne pupiller, endre bevisstheten eller endre hvordan du føler smerte.
  • Stoffer som buprenorfin kan forårsake plutselig blodtrykksfall, som igjen fører til svimmelhet når du reiser deg fort opp.
Pasienter over 65 år
Sixmo anbefales ikke for pasienter over 65 år.
Barn og ungdom
Sixmo anbefales ikke for barn under 18 år.
Andre legemidler og Sixmo
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Ikke bruk dette legemidlet og snakk med legen din hvis du bruker legemidler for å behandle avhengighet, for eksempel:
  • naltrekson
  • nalmefen
    De kan blokkere virkningene av buprenorfin og kan forårsake en plutselig inntreden av langvarige, intense abstinenssymptomer (se også avsnitt 2 «Bruk ikke Sixmo dersom du»).
Informer legen under Sixmo-behandling spesielt før bruk av:
  • benzodiazepiner (som er beroligende, søvnfremkallende eller muskelavslappende) for eksempel diazepam, temazepam eller alprazolam. Denne kombinasjonen kan resultere i dødsfall som følge av nedsatt pust. Bruken av disse legemidlene mens du bruker Sixmo, skal derfor kun være etter råd fra legen og etter forskrevet dose.
  • Gabapentinoider (som brukes til å behandle epilepsi eller nevropatisk smerte): gabapentin eller pregabalin. Å ta for mye gabapentinoid kan føre til død fordi begge medisinene kan føre til svært langsom og grunn pusting (respirasjonsdepresjon). Du må bruke dosen som legen din har forskrevet.
  • andre legemidler som kan få deg til å føle deg søvnig, reduserer oppmerksomheten og gjør kjøring og bruk av maskiner risikofylt
    • andre opioider, som metadon, enkelte smertestillende medisiner og hostemedisiner
    • antidepressiva (som brukes til å behandle depresjon)
    • antihistaminer (som behandler allergiske reaksjoner, søvnproblemer, forkjølelse eller forebygger og behandler kvalme og oppkast)
    • barbiturater (som brukes til å behandle epilepsi eller er beroligende midler) for eksempel fenobarbital eller sekobarbital
    • enkelte andre anxiolytika enn benzodiazepiner (som brukes mot angst)
    • nevroleptika (som brukes mot psykiske lidelser eller angstlidelser, med beroligende effekt)
    • klonidin (et legemiddel mot høyt blodtrykk og høyt øyetrykk)
  • smertestillende legemidler som inneholder opioider, som morfin. Disse legemidlene virker kanskje ikke som de skal når de tas sammen med Sixmo, og de kan øke risikoen for overdosering.
  • legemidler som kan øke virkningene av dette legemidlet:
    • antiretrovirale legemidler (som brukes mot HIV-infeksjon), som ritonavir, nelfinavir, amprenavir, fosamprenavir
    • enkelte soppdrependelegemidler (som brukes mot soppinfeksjon, som candidiasis) , som ketokonazol, itrakonazol, flukonazol
    • makrolid antibiotika (som brukes mot bakterieinfeksjoner), som claritromycin, erytromycin, troleandomycin
    • nefazodon (et legemiddel mot depresjon)
    • legemidler mot høyt blodtrykk og hjertesykdommer, som verapamil, diltiazem, amiodaron
    • aprepitant (et legemiddel som forebygger kvalme og oppkast)
    • monoaminoksidasehemmere (som brukes mot depresjon eller Parkinsons sykdom), som fenelzin, isokarboksazid, iproniazid og tranylcypromin
  • legemidler som kan redusere virkningene av dette legemidlet:
    • legemidler mot epilepsi og andre sykdommer, som fenobarbital, karbamazepin, fenytoin
    • rifampicin (et legemiddel mot tuberkulose eller visse andre infeksjoner)
  • antidepressiva slik som moklobemid, tranylcypromin, citalopram, escitalopram, fluoksetin, fluvoksamin, paroksetin, sertralin, duloksetin, venlafaksin, amitriptylin, doksepin, eller trimipramin. Disse legemidlene kan interagere med Sixmo. Du kan oppleve symptomer som ufrivillige rytmiske muskelsammentrekninger, inkludert muskler som kontrollerer øyebeveglser, uro/rastløshet, hallusinasjoner, koma, overdreven svetting, skjelving, overdrevne reflekser, økt muskelspenning, kroppstemperatur over 38ºC. Kontakt lege hvis du opplever slike symptomer.
Inntak av Sixmo sammen med mat, drikke og alkohol
  • Ikke drikk alkohol mens du bruker Sixmo, da det øker den beroligende effekten (se også avsnitt 2 «Viktige sider å vurdere under behandling»).
  • Unngå inntak av grapefruktjuice for å forhindre mulige bivirkninger.
Graviditet og amming
Rådfør deg med lege før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
  • graviditet
    Sixmo anbefales ikke under graviditet eller hos kvinner i fertil alder som ikke bruker prevensjon.
    Ved bruk under graviditet, spesielt mot slutten av graviditeten, kan buprenorfin forårsake abstinenssymptomer, inkludert pusteproblemer hos den nyfødte. Dette kan forekomme flere dager etter fødsel.
  • amming
    Du skal ikke amme mens du bruker Sixmo, da buprenorfin går over i morsmelk.
Kjøring og bruk av maskiner
Buprenorfin kan påvirke din evne til å kjøre bil og bruke maskiner, spesielt i løpet av de første 24 til 48 timene og opp til én uke etter innsetting av implantat. Du kan føle deg svimmel, søvnig og mindre oppmerksom.
Ikke kjør bil eller utfør risikofylte aktiviteter før du er sikker på at Sixmo ikke påvirker deg i slike aktiviteter.

3. Hvordan du bruker Sixmo

Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din har fortalt deg. Kontakt lege hvis du er usikker. Sixmo-implantater må settes inn, fjernes og pasienten må overvåkes av helsepersonell som er kjent med inngrepet, og som har erfaring innen håndtering av opioidavhengighet.
Før administrasjon av Sixmo-implantater
Du må bruke en stabil buprenorfin-dose på mellom 2 til 8 mg per dag, gitt under tungen. Dette må foregå i minst 30 dager og avgjøres av legen din.
Buprenorfin gitt under tungen, avbrytes 12 til 24 timer før innsetting av Sixmo-implantater.
Behandling med Sixmo-implantater
Hver dose består av 4 implantater.
Før innsetting av Sixmo gir legen deg en lokalbedøvelse for å bedøve området. Implantatene settes deretter inn under huden på innsiden av overarmen.
Etter at implantatene er satt inn, legger legen på et sterilt gasbind med en trykkbandasje for å minimere blåmerker. Du kan fjerne trykkbandasjen etter 24 timer og heftplasteret etter fem dager. Legg en ispose på armen i 40 minutter hver andre time i de første 24 timene, og deretter ved behov.
Legen gir deg også et pasientkort med informasjon om
  • innsettingssted og dato
  • seneste dato implantatet må fjernes
Oppbevar dette kortet på et sikkert sted da informasjonen på kortet kan gjøre det enklere å gjennomføre fjerning.
Legen kommer til å undersøke innsettingsstedet én uke etter innsetting av implantat, og deretter minst én gang i måneden for å se etter tegn på:
  • infeksjon eller andre problemer med sårtilheling
  • om implantatet kommer ut gjennom huden
Møt opp til alle disse nødvendige kontrollene. Informer legen din øyeblikkelig dersom du tror du har en infeksjon på implantasjonsstedet eller dersom implantatet begynner å komme ut.
Kontakt legen din umiddelbart dersom du føler behov for ytterligere buprenorfindoser.
Fjerning av Sixmo-implantater
Sixmo-implantater er beregnet til å være inne i 6 måneder, og tilføre buprenorfin kontinuerlig. De fjernes av legen på slutten av den sjette måneden.
Implantatene skal kun fjernes av en lege som er kjent med inngrepet. Hvis det ikke er mulig å finne implantatene, kan legen ta i bruk ultralyd eller en skanner kalt MR (magnetisk resonanstomografi).
Etter at implantatet er fjernet, legger legen på et sterilt gasbind med en trykkbandasje for å minimere blåmerker. Du kan fjerne trykkbandasjen etter 24 timer og heftplasteret etter fem dager. Legg en ispose på armen i 40 minutter hver andre time i de første 24 timene, og deretter ved behov.
Videre behandling med Sixmo-implantater
Når den første 6-måneders behandlingen er over, kan et nytt sett med Sixmo-implantater settes inn etter at de gamle implantatene er fjernet, helst på samme dag. Nye implantater settes inn i den andre armen.
Dersom et annet sett med implantater ikke settes inn på samme dag som det forrige settet ble fjernet: En dose på mellom 2 og 8 mg buprenorfin daglig, gitt under tungen, er anbefalt frem til gjentatt dose blir gitt. Dette skal avbrytes 12 til 24 timer før innsetting av neste sett med implantater.
Ikke hopp over noen avtaler med legen din.
Ikke stopp behandlingen uten å ha snakket med legen som behandler deg. Hvis du ønsker å stoppe behandlingen med Sixmo, må du spørre legen din hvordan du skal gjøre det. Hvis du stopper behandlingen, kan det gi abstinenssymptomer.
Dersom du tar mer Sixmo enn nødvendig
I noen tilfeller kan dosen som implantatene tilfører, være høyere enn det du trenger. Symptomer på overdose inkluderer:
  • sammentrukne pupiller
  • tretthet
  • lavt blodtrykk
  • pusteproblemer, langsom pust
I verste fall kan det resultere i pustestopp, hjertesvikt og dødsfall.
Informer legen din umiddelbart dersom symptomene beskrevet over oppstår, eller dra til nærmeste sykehus og ta med deg dette pakningsvedlegget og pasientkortet ditt. Ikke fjern implantatene på egenhånd da det kan være veldig farlig.
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Snakk med legen din umiddelbart eller søk umiddelbar legehjelp dersom du får bivirkninger som:
  • Smerter i armen, som føles som kramper, hevelse i armen, en rødlig eller blålig farge i huden, svakhet eller manglende evne til å bevege armen. Dette kan være tegn på en blodpropp som følge av at implantatet er satt inn feil.
  • Pusteproblemer eller svimmelhet, hevelse i øyelokkene, ansiktet, tungen, leppene, halsen eller hendende, utslett eller kløe spesielt over hele kroppen. Dette kan være tegn på en livstruende allergisk reaksjon.
Andre bivirkninger kan oppstå med følgende hyppighet:
Vanlige, kan forekomme hos opptil 1 av 10 personer
  • forstoppelse, kvalme, oppkast, diaré
  • andre mage- og tarmforstyrrelser, tannproblemer
  • smerter som magesmerter, skjelettsmerter, muskelsmerter, brystsmerter, hodepine
  • svimmelhet, døsighet
  • søvnløshet, angst, fiendtlighet, nervøsitet
  • psykisk lidelse karakterisert av vrangforestillinger og irrasjonalitet
  • høyt blodtrykk, hjertebank
  • besvimelse
  • utvidete pupiller
  • hetetokter, blåmerker, utvidelse av blodkar
  • abstinenssyndrom som svetting, føle seg varm og kald
  • utmattelse, frysninger, svakhet, økt muskeltonus
  • infeksjon som virusinfeksjon (f.eks. influensa)
  • hoste, kortpustethet
  • betennelse i luftveiene i lungene, halsen eller på innsiden av nesen
  • økt svetting, føle seg uvel
  • nedsatt appetitt
  • økte nivåer av et leverenzym, alaninaminotransferase, i blodprøver
  • reaksjoner på implantatstedet
    • smerter, kløe
    • reaksjon på inngrepsstedet, som smerter under innsettingsinngrepet
    • blåmerker, rødhet i huden, arr
    • blødning
Mindre vanlige, kan forekomme hos opptil 1 av 100 personer
  • munntørrhet, luft i magen, dårlig fordøyelse, blodig avføring
  • migrene, skjelving
  • unormalt søvnig
  • unormal følelse som prikking og stikking, kribling og kløe
  • nedsatt bevissthet
  • søvnforstyrrelse, mangel på interesse
  • depresjon, eufori
  • redusert sexlyst, redusert orgasme
  • urolighet, oppstemthet, irritabilitet, unormale tanker
  • avhengighet
  • nedsatt følesans eller følsomhet
  • feber, føler seg kald, ubehag
  • hevelse, inkludert vevshevelse i armer, bein eller ansikt forårsaket av overflødig væske
  • muskelkramper, ubehag i lemmer
  • smerter som påvirker muskler og skjelett, hals, lemmer, ledd
  • smerter og funksjonsforstyrrelser i tyggemusklene og ledd kalt temporomandibulær dysfunksjon
  • nedsatt pust, gjesping
  • cellulitt, hudinfeksjon, byll
  • komplikasjoner med mandlene
  • utslett, pustuløst utslett, hudlesjon
  • kaldsvette, tørr hud
  • små blødninger under huden
  • endringer i blodnivåer
    • økte enzymnivåer: aspartataminotransferase, gammaglutamyltransferase, blodlaktatdehydrogenase, lipase, amylase
    • reduserte enzymnivåer: alkalinfosfatase
    • økt nivå av bikarbonat
    • økt nivå av bilirubin – et gult nedbrytende stoff i blodpigmentet
    • økt glukosenivå
    • redusert kolesterolnivå
    • redusert nivå av hematokrit – prosentandelen av blodceller i blodvolumet
    • redusert nivå av hemoglobin – røde blodceller, økt gjennomsnitt av hemoglobin i blodcelle
    • økning i antallet av visse hvite blodceller: monocytt, nøytrofiler
    • redusert celleantall: blodplater, røde blodceller, lymfocytter
  • uvanlig gjennomsnittlig cellevolum
  • økt eller redusert vekt, inkludert unormal vektøkning
  • dehydrering, økt appetitt
  • smertefulle menstruasjoner, erektil dysfunksjon
  • øyeutflod, uskarpt syn, lakrimal forstyrrelse
  • langsomme hjerteslag, unormal hjerterytme som begynner i hjertets forkamre
  • vanskeligheter med å late vann, trang til å late vann, hyppig vannlating med lite som kommer ut
  • urinveisinfeksjon
  • soppinfeksjon i underlivet
  • lymfekjertelsykdom
  • mangel på en hvit blodcelle kalt nøytrofiler
  • komplikasjoner etter inngrepet
  • implantat(er) som flytter på seg, brekker eller støtes ut
  • gjenåpning av et lukket sår
  • reaksjoner på implantasjonsstedet
    • infeksjon, inkludert sårinfeksjon
    • utslett, arrdannelse
    • redusert tilheling
    • hovent område som inneholder puss
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger. Dette gjelder også bivirkninger som ikke er nevnt i pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter: www.dmp.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.

5. Hvordan du oppbevarer Sixmo

Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på etiketten og esken etter EXP. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser. Hvis et implantat kommer ut etter å ha blitt satt inn, skal implantatet plasseres i et glass med lokk og holdes unna andre (se også avsnitt 2).
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon

Sammensetning av Sixmo
  • Virkestoff er buprenorfin.
    Hvert implantat inneholder buprenorfinhydroklorid tilsvarende 74,2 mg buprenorfin.
  • Andre innholdsstoffer er etylenvinylacetatkopolymer.
Hvordan Sixmo ser ut og innholdet i pakningen
Sixmo er et hvitt/off-white til lysegult, stavformet implantat, 26,5 mm lang og 2,4 mm i diameter.
Sixmo leveres i en eske. Den inneholder fire implanter som er pakket individuelt i doseposer laminert med folie, og én individuelt pakket steril engangsapplikator.
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirker
L. Molteni & C. dei F.lli Alitti Società di Esercizio S.p.A,
Strada Statale 67, Loc. Granatieri
50018 Scandicci (Firenze),
Italia
Ta kontakt med den lokale representanten for innehaveren av markedsføringstillatelsen for ytterligere informasjon om dette legemidlet:
Accord Healthcare AB
Tlf: + 46 8 624 00 25
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 27.03.2024
Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency): http://www.ema.europa.eu

Påfølgende informasjon er bare beregnet på helsepersonell:

Innsetting og fjerning av Sixmo skal foregå i omgivelser med aseptiske betingelser der pasienten har mulighet til å ligge på ryggen. Det anbefales at helsepersonell er i sittende stilling under hele innsettingsprosedyren slik at innsettingsstedet og kanylens bevegelse under huden tydelig kan ses fra siden.
Bare helsepersonell som er opplært i innsetting av Sixmo, skal utføre inngrepet, og de skal kun bruke implantatapplikatoren, med det anbefalte, lokale anestesimidlet som er tilgjengelig. Én applikator brukes til å sette inn alle fire implantatene. Implantater som settes dypere enn subkutant (dyp innsetting), kan kanskje ikke palperes og det kan bli vanskelig å finne og/eller fjerne implantatene.
Dersom implantatene blir satt inn for dypt, kan dette forårsake nevrovaskulær skade. Når pasienter kommer tilbake for senere behandling med Sixmo, skal det gjøres forberedelser for både fjerning og innsetting av Sixmo på samme kontroll. Implantatet som har blitt fjernet, inneholder en vesentlig mengde gjenværende buprenorfin. Det må håndteres med passende sikkerhet og ansvarlighet for riktig kassering i samsvar med lokale retningslinjer.
Anvisninger for riktig innsetting
Grunnlaget for vellykket bruk og påfølgende fjerning av Sixmo er en riktig og nøyaktig utført subkutan innsetting av implantatene i samsvar med anvisningene. Riktig plasserte implantater er de som plasseres rett under huden, ved bruk av implantatapplikatoren, ca. 80 til 100 mm (8 til 10 cm) over epicondylus medialis i sulcus mellom biceps- og tricepsmuskelen på innsiden av overarmen. Implantatene skal plasseres distribuert i tett vifteform minst 5 mm fra innsnittet, og palperes etter plassering. Jo nærmere implantatene ligger hverandre ved innsetting, desto enklere kan de fjernes.
Utstyr til subkutan innsetting av Sixmo
Følgende utstyr er nødvendig for innsetting av implantatet under aseptiske forhold:
  • et operasjonsbord som pasienten kan ligge på
  • instrumentbord dekket med et sterilt overtrekk
  • tilstrekkelig belysning, for eksempel en hodelykt
  • steril hullduk
  • talkumfrie, sterile latekshansker
  • alkoholserviett
  • kirurgisk tusj
  • antiseptisk oppløsning, for eksempel klorheksidin
  • lokalbedøvelse, for eksempel 1 % lidokain med adrenalin 1:100 000
  • 5 ml sprøyte med 25 G × 1,5" kanyle (0,5 × 38 mm)
  • Adson-tang med én tagg
  • skalpellblad nr. 15
  • tynn heftstrips, rundt 6 mm bred (butterfly-strips)
  • 100 × 100 mm sterilt gasbind
  • selvklebende bandasjer
  • trykkbandasje rundt 8 cm bred
  • flytende lim
  • 4 Sixmo-implantater
  • 1 implantatapplikator
Implantatapplikatoren (til engangsbruk) og tilhørende deler, vises i Figur 1.
Figur 1
Instruksjoner for subkutan innsetting av Sixmo
Trinn 1: Pasienten bør ligge på ryggen med den aktuelle armen, bøyd ved albuen og ekstern rotert, slik at hånden er posisjonert ved siden av hodet. Finn innsettingsstedet, som er på innsiden av overarmen, ca. 80 til 100 mm (8 til 10 cm) over epicondylus medialis i sulcus mellom biceps- og tricepsmuskelen. Hvis du får pasienten til å stramme bicepsmuskelen, kan det gjøre det lettere å finne innsettingsstedet (figur 2).
Figur 2
Trinn 2: Rengjør innsettingsstedet med en alkoholserviett. Marker innsettingsstedet med den kirurgiske tusjen. Implantatene blir satt inn gjennom et lite subkutant snitt på 2,5 til 3 mm. Marker kanalsporene der hvert implantat blir satt inn, ved å tegne 4 linjer – hver linje 40 mm lang.
Implantatene blir posisjonert distribuert i tett vifteform 4 til 6 mm fra hverandre der viften åpner seg mot skulderen (figur 3).
Figur 3
Trinn 3: Ta på sterile hansker og kontroller at implantatapplikatoren fungerer ved å fjerne obturatoren fra kanylen og låse den igjen. Rengjør innsettingsstedet med en antiseptisk oppløsning, for eksempel klorheksidin. Ikke tørk det vekk.
Legg den sterile hullduken på armen til pasienten (figur 4). Bedøv innsettingsområdet ved stedet for innsnittet og rett under huden langs de planlagte innsettingskanalene, ved å injisere 5 ml lidokain 1 % med adrenalin 1:100 000. Etter å ha fastslått at anestesien er tilstrekkelig og effektiv, lages et grunt snitt på 2,5 til 3 mm i lengde ved merket for innsettingsstedet.
Figur 4
Trinn 4: Løft kanten av åpningen på snittet med tangen. Mens huden holdes i spenn skal kun tuppen av applikatoren føres inn i det subkutane rommet (en dybde på 3 til 4 mm under huden) i lett vinkel (ikke mer enn 20 grader) med stoppmerket på skråkant-siden på kanylen vendt opp og synlig med obturatoren låst helt inni kanylen (figur 5).
Figur 5
Trinn 5: Legg applikatoren horisontal posisjon. Løft huden opp med tuppen av applikatoren, men hold kanylen i det subkutane bindevevet (figur 6).
Figur 6
Trinn 6: Før applikatoren varsomt subkutant fremover mens du løfter, langs kanalmerkene på huden. Stopp umiddelbart når det proksimale merket på kanylen har forsvunnet inn i snittet (figur 7 og 8).
Figur 7
Figur 8
Trinn 7: Lås opp obturatoren mens kanylen holdes på plass, og fjern obturatoren. Sett ett implantat inn i kanylen (figur 9), sett obturatoren inn på nytt, og dytt obturatoren varsomt framover (du skal føle en lett motstand) til stopplinjen for obturatoren er på linje med stoppmerket for «skråkant opp», som indikerer at implantatet er plassert ved tuppen av kanylen (figur 10). Ikke press implantatet forbi enden av kanylen med obturatoren. Det skal være minst 5 mm mellom snittet og implantatet når implantatet er riktig plassert.
Figur 9
Figur 10
Trinn 8: Trekk kanylen tilbake langs obturatoren mens obturatoren holdes på plass i armen, slik at implantatet blir etterlatt på plass (figur 11). Merk: Ikke bruk trykk på obturatoren. Trekk kanylen tilbake til koblingspunktet er på linje med obturatoren, og vri deretter obturatoren med klokken for å låse den på kanylen (figur 12). Trekk applikatoren tilbake, med skråkanten vendt opp, til det distale merket på kanylen blir synlig ved åpningen på snittet (den skarpe spissen er fortsatt i det subkutane rommet).
Figur 11
Figur 12
Trinn 9: Rett applikatoren mot den neste kanalmerkingen mens du stabiliserer det tidligere innsatte implantatet med pekefingeren unna den skarpe spissen (figur 13). Følg trinn 6 til 9 for innsetting av de tre andre implantatene gjennom samme snitt.
Figur 13
Trinn 10: Kontroller at hvert av implantatene (26,5 mm lange) sitter på riktig sted ved å palpere armen til pasienten umiddelbart etter innsetting, som vist i figur 14. Hvis du ikke kan kjenne hvert av de fire implantatene, eller du tviler på at de er der, må du bruke andre metoder til å bekrefte at implantatene er til stede.
Figur 14
Trinn 11: Legg trykk på snittet i ca. fem minutter om nødvendig. Rengjør snittet og området rundt. Ha flytende lim på hudkantene og la det tørke før du lukker snittet med den tynne sårlukkingsstripsen med ca. 6 mm bredde (av typen steri-strips).
Legg en liten selvklebende bandasje over snittet. Legg trykk på bandasjen med sterilt gasbind for å minimere bloduttredelse. Fortell pasienten at trykkbandasjen kan fjernes etter 24 timer og at den selvklebende bandasjen kan fjernes om tre til fem dager, og om å legge en ispose på armen i 40 minutter hver andre time i de første 24 timene og deretter etter behov.
Trinn 12: Fyll ut pasientkortet og gi det til pasienten som selv tar vare på det. Skann eller fyll også ut informasjonen om implantasjonsinngrepet i pasientens journal. Gi pasienten råd om god pleie av innsnittet og området rundt.
Anvisninger for å finne implantater for fjerning
Bekreft hvor implantatene befinner seg ved å palpere. Implantater som ikke blir funnet ved palpasjon, må finnes før de forsøkes fjernes. Hvis du ikke finner implantatene ved å palpere, må fjerning utføres ved hjelp av ultralyd (etter at de er funnet). Egnede måter å finne implantatene på, omfatter ultralyd med høyfrekvent lineær array-transduser (10 MHz eller mer) eller magnetresonanstomografi (MR) hvis ultralyd ikke lykkes. Sixmo-implantater er ikke røntgentette og er ikke synlige på røntgenbilder og CT-skanninger. Undersøkende kirurgi uten kjennskap til alle implantatenes nøyaktige plassering anbefales absolutt ikke.
Utstyr for fjerning av Sixmo
Implantatene skal fjernes under aseptiske forhold, og følgende utstyr er nødvendig:
  • et operasjonsbord som pasienten kan ligge på
  • instrumentbord dekket med et sterilt overtrekk
  • tilstrekkelig belysning, for eksempel en hodelykt
  • steril hullduk
  • talkumfrie, sterile latekshansker
  • alkoholserviett
  • kirurgisk tusj
  • antiseptisk oppløsning, for eksempel klorheksidin
  • lokalbedøvelse, for eksempel 1 % lidokain med adrenalin 1:100 000
  • 5 ml sprøyte med 25 G × 1,5" kanyle (0,5 × 38 mm)
  • Adson-tang med én tagg
  • mosquito-tang
  • to X-plant-klemmer (vasektomifesteklemmer med 2,5 mm ringdiameter)
  • irissaks
  • kanyledriver
  • skalpellblad nr. 15
  • steril linjal
  • 100 × 100 mm sterilt gasbind
  • selvklebende bandasje
  • trykkbandasje rundt 8 cm bred
  • suturer, for eksempel 4-0 Prolene™ med en FS-2-skjærenål (kan være absorberbar)
Anvisninger for fjerning av Sixmo
Trinn 13: Pasienten bør ligge på ryggen med armen med implantatene bøyd ved albuen og ekstern rotert, slik at hånden er posisjonert ved siden av hodet. Bekreft på nytt hvor implantatene befinner seg ved å palpere. Rengjør stedet fjerningen skal finne sted, med en alkoholserviett før du merker huden. Marker hvor implantatene er plassert med en kirurgisk tusj samt hvor du skal lage innsnittet. Merket for innsnittet skal være parallelt med armens akse, mellom det andre og tredje implantatet, for å få tilgang til det subkutane rommet (figur 15).
Figur 15
Trinn 14: Ta på sterile hansker. Plasser det sterile utstyret på det sterile feltet på instrumentbordet ved bruk av aseptisk teknikk. Rengjør stedet der fjerningen skal finne sted, med en antiseptisk oppløsning, for eksempel klorheksidin. Ikke tørk det vekk. Legg den sterile hullduken på armen til pasienten.
Bedøv stedet der du skal lage et innsnitt, samt det subkutane rommet med implantatene (for eksempel ved å injisere 5 til 7 ml lidokain 1 % med adrenalin 1:100 000).
MERK: Sørg for å injisere lokalbedøvelsen dypt midt blant implantatene. Dette vil mer eller mindre løfte implantatene mot huden og gjøre det lettere å fjerne dem. Når du har fastslått at bedøvelsen virker godt nok, skal du gjøre et innsnitt på 7 til 10 mm med en skalpell parallelt med armens akse, mellom det andre og tredje implantatet.,
Trinn 15: Løft opp kanten av huden med Adson-tangen, og adskill vevet over og under det synlige implantatet ved hjelp av irissaks eller en kurvet mosquito-tang (figur 16).
Grip tak i midten av implantatet med X-plant-klemmen(e) (figur 17), og spenn huden forsiktig. Hvis implantatet er innkapslet, eller hvis du ser gropdannelse, skal du bruke skalpellen til å skrape av vevet som sitter fast på implantatet slik at det ikke sitter fast lenger.
Figur 16
Figur 17
Trinn 16: Etter at hvert implantat er fjernet, må du bekrefte at hele det 26,5 mm lange implantatet er fjernet ved å måle lengden. Følg trinn 15 og 16 for fjerning av de andre implantatene gjennom samme snitt. Den samme teknikken brukes til å fjerne implantater som stikker ut eller er delvis støtt ut.
Undersøkende kirurgi uten kjennskap til alle implantatenes nøyaktige plassering anbefales absolutt ikke.
Trinn 17: Etter å ha fjernet alle implantatene skal du rengjøre snittet og området rundt. Lukk innsnittet med suturer. Legg en selvklebende bandasje over snittet. Bruk den sterile gasbindet og legg lett trykk på innsnittet i fem minutter for å sikre hemostase. Legg trykk på bandasjen med sterilt gasbind for å minimere bloduttredelse. Fortell pasienten at trykkbandasjen kan fjernes etter 24 timer og at den selvklebende bandasjen kan fjernes etter tre til fem dager. Gi pasienten råd om riktig aseptisk sårpleie. Be pasienten legge en ispose på armen i 40 minutter hver andre time i de første 24 timene og deretter etter behov. Lag en avtale for fjerning av suturene.
Trinn 18: Sixmo-implantatene skal kasseres i henhold til lokale krav da de inneholder buprenorfin.
Hvis implantat(er) eller implantatfragment(er) ikke fjernes under et fjerningsforsøk, skal pasienten få utført avbildning for å finne disse så snart som mulig med etterfølgende forsøk på fjerning samme dag som de ble funnet. Hvis implantater/-fragmenter ikke blir funnet og et nytt forsøk på å fjerne dem ikke utføres den samme dagen som det første forsøket på å fjerne dem, skal såret lukkes med suturer i mellomtiden.