Snakk med lege eller apotek før du bruker Piroxicam Viatris.

Bivirkninger kan reduseres ved å bruke legemidlet i kortest mulig tid og i laveste effektive dose som gir lindring av symptomer.

Piroxicam Viatris kan, som alle ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), forårsake alvorlige bivirkninger i mage og tarm slik som smerter, blødning, sår og hull. Disse alvorlige bivirkningene kan være livstruende og kan oppstå på et hvilket som helst tidspunkt av behandlingen. Du må umiddelbart slutte med piroksikam og gi beskjed til legen din hvis du har magesmerter eller andre tegn på blødninger i mage eller tarm, slik som forbigående svart eller blodig avføring, eller blodig oppkast.

Risikoen for bivirkninger i mage eller tarm er større dersom du er over 70 år.
Du bør ikke bruke piroksikam dersom du er over 80 år.

Dersom du har økt risiko for å få alvorlige bivirkninger i mage og tarm, f.eks. dersom du er over 70 år eller du tar andre legemidler som kortison, spesielle legemidler mot depresjon kalt selektive seretoninreopptakshemmere (SSRIer) eller såkalte platehemmere for å unngå blodpropp (f.eks. lave doser med acetylsalisylsyre), kan det være at legen din vil gi deg et legemiddel som beskytter mage og tarm i tillegg til Piroxicam Viatris.

Du må umiddelbart slutte med piroksikam og gi beskjed til legen din dersom du får en allergisk reaksjon som f.eks. utslett, hevelser i ansiktet, hvesende pust eller pustevansker.

Dersom du har eller har hatt andre medisinske problemer eller allergier, eller ikke er sikker på om du kan bruke piroksikam, skal du snakke med legen din før du bruker dette legemidlet.

Potensielt livstruende hudutslett (eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse) har blitt rapportert i svært sjeldne tilfeller ved bruk av piroksikam. Utslettene viser seg først som røde flekker på overkroppen, sentralt i flekkene vil huden ha en tendens til å løsne fra underlaget, noe som fører til dannelse av en blemme. Andre tegn å se etter omfatter sår i munn, hals, nese og kjønnsorganer samt betennelse i øyets bindehinne (konjunktivitt) som gir røde og hovne øyne.
Disse potensielt livstruende hudutslettene kommer ofte sammen med influensalignende symptomer. Utslettet kan utvikle seg og gi utstrakt blemmedannelse eller avskalling av huden. Det er høyest risiko for alvorlige hudreaksjoner den første måneden etter behandlingsstart.

Om du har fått Stevens-Johnsons syndrom eller toksisk epidermal nekrolyse ved bruk av piroksikam, må du ikke på noe tidspunkt begynne å bruke piroksikam igjen.
Dersom du får utslett eller hudsymptomer, avslutt behandlingen med piroksikam, ta umiddelbart kontakt med lege og fortell at du bruker dette legemidlet.

Legemidler som Piroxicam Viatris kan være forbundet med en liten økning i risiko for hjerteinfarkt eller hjerneslag, spesielt i høye doser og ved langtidsbehandling. Det er derfor viktig at du ikke tar Piroxicam Viatris i lengre perioder enn anbefalt, og ikke tar mer enn anbefalt dose.

Hvis du har hjerteproblemer, har hatt hjerneslag eller tror du er i risikogruppen for få slike problemer (f.eks. dersom du har forhøyet blodtrykk, diabetes (sukkersyke), forhøyet kolesterol eller hvis du røyker), bør du rådføre deg med lege eller apotek før oppstart av behandling.

Brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon og/eller hjertefunksjon, leversykdom, blodlevringsforstyrrelser og sykdommen systemisk lupus erythematosus.

Dersom du får synsforstyrrelser bør du undersøkes hos øyespesialist.

Piroxicam Viatris kan skjule infeksjoner. Det er mulig at bruk av Piroxicam Viatris over lang tid kan forsinke sårtilheling og tilheling av benbrudd.

Ved langtidsbruk (mer enn 3 måneder) av Piroxicam Viatris med inntak annenhver dag eller oftere, kan hodepine utvikles eller forverres og bør ikke behandles med økning av dosen. Ved mistanke om hodepine fremkalt av Piroxicam Viatris bør lege kontaktes.

Piroxicam Viatris bør ikke brukes av barn under 5 år.

Dersom du er dehydrert bør Piroxicam Viatris brukes med forsiktighet på grunn av risiko for nedsatt nyrefunksjon.

Bronkospasme (stramming av musklene i luftveiene som forårsaker tungpustethet) kan oppstå eller forverres hos spesielt utsatte pasienter, for eksempel dersom man har allergier eller astma.