Raploc Amomed

Innledning | Bruksområder | Forsiktighetsregler | Bruksmåte | Bivirkninger | Oppbevaring | Ytterligere informasjon | Informasjon til pasienter | Helsepersonell

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du får dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Spør lege eller sykepleier hvis du har flere spørsmål eller trenger mer informasjon.
  • Kontakt lege eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger. Dette gjelder også bivirkninger som ikke er nevnt i pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
Fullstendig navn på legemidlet er Raploc 300 mg pulver til infusjonsvæske, oppløsning. I dette pakningsvedlegget brukes det kortere navnet, Raploc.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Raploc er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Raploc
  3. Hvordan du blir gitt Raploc
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan Raploc oppbevares
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon

1. Hva Raploc er og hva det brukes mot

Raploc inneholder virkestoffet landiololhydroklorid. Det tilhører en gruppe legemidler som kalles betablokkere. Det virker ved å endre en uregelmessig eller rask hjerterytme til en normal hjerterytme.
Dette legemidlet brukes hos voksne for å behandle hjerterytmeproblemer, når hjertet slår for fort.
Det brukes også under eller rett etter en operasjon eller i andre situasjoner der det er nødvendig å kontrollere hjerterytmen.

2. Hva du må vite før du bruker RaplocLegen vil IKKE gi deg Raploc dersom du:

  • er allergisk overfor landiolol eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
  • har en svært langsom hjerterytme (mindre enn 50 slag per minutt).
  • har en rask eller vekslende rask og langsom hjerterytme (et problem som kalles "sinusknute- dysfunksjon").
  • har noe som kalles "alvorlig hjerteblokk", som er et problem med de elektriske signalene som styrer hjerterytmen din.
  • har et problem med blodtilførselen til hjertet ditt (kalt "kardiogent sjokk").
  • har svært lavt blodtrykk.
  • har symptomer på alvorlig hjertesvikt.
  • har økt trykk i lungene (pulmonal hypertensjon).
  • har en kjertelsykdom kalt feokromocytom, som er ubehandlet. Feokromocytom oppstår i binyrene, og kan føre til en plutselig økning av blodtrykket, kraftig hodepine, svetting og økt hjerterytme (hjertebank).
  • har astmasymptomer som forverres raskt.
  • har svært høyt syrenivå i kroppen (alvorlig metabolsk acidose), som ikke kan korrigeres.
Du vil ikke få Raploc hvis noe av dette gjelder deg. Snakk med lege eller sykepleier før du får dette legemidlet hvis du er usikker på om du har noen av disse tilstandene.
Advarsler og forsiktighetsregler
  • Snakk med lege eller sykepleier før du bruker Raploc.
  • Raploc er et pulver som må løses opp av lege eller sykepleier før du får det.
  • Vanligvis vil hjerterytme, blodtrykk og hjertets elektriske aktivitet overvåkes kontinuerlig mens du får behandling med dette legemidlet.
Legen vil vise forsiktighet ved bruk av dette legemidlet dersom du:
  • har diabetes (sukkersyke) eller lavt blodsukker. Landiolol kan dekke over symptomene på lavt blodsukker.
  • har lavt blodtrykk (hypotensjon).
  • har noe som kalles "preeksitasjonssyndrom" i kombinasjon med uregelmessig og rask hjerterytme (atrieflimmer).
  • har problemer med de elektriske signalene som styrer hjerterytmen (hjerteblokk).
  • har problemer med de elektriske impulsene i hjertet og du blir behandlet med virkestoffet verapamil eller diltiazem.
  • har en bestemt type brystsmerter (angina) som kalles "Prinzmetalsangina".
  • har eller har hatt hjerteproblemer (som kongestiv hjertesvikt). Legen vil overvåke deg nøye for hjertesymptomer. Behandlingen kan bli stoppet, dosen kan senkes eller spesiell behandling kan igangsettes, hvis nødvendig.
  • har en hjerterytmelidelse som kalles for supraventrikulær arytmi og du:
    • har andre hjerteproblemer eller
    • bruker andre legemidler for hjertet
  • har nyreproblemer.
  • har en kjertelsykdom kalt feokromocytom, som behandles med legemidler kalt alfa-reseptorblokkere.
  • har innsnevringer i luftveiene eller pipende pust, som ved astma.
  • har sirkulasjonsproblemer, for eksempel bleke fingre (Raynauds sykdom) eller smerte, tretthet og av og til brennende smerter i bena.
  • har noen form for allergier eller er i risikogruppen for anafylaktiske reaksjoner (alvorlige allergiske reaksjoner). Raploc kan gjøre allergier mer alvorlige og vanskeligere å behandle.
Snakk med lege eller sykepleier før du får dette legemidlet hvis du har noen av tilstandene nevnt overfor eller hvis du er usikker.
Andre legemidler og Raploc
Snakk med lege eller sykepleier dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler. Det gjelder også reseptfrie legemidler, inkludert urtemedisiner og naturlegemidler. Legen vil kontrollere at medisinene du tar, ikke endrer måten Raploc virker på.
Det er spesielt viktig at du sier fra til legen eller sykepleier dersom du bruker noe av følgende:
  • legemidler som brukes til å behandle hjerterytmeproblemer (som diltiazem, verapamil, propafenon, disopyramid, amiodaron, digoksin, digitalis) og til behandling av høyt blodtrykk (som nifedipin).
  • legemidler som brukes til å behandle diabetes, inkludert insulin og perorale legemidler (som svelges).
  • muskelavslappende legemidler som vanligvis brukes under operasjon (som suksametonium) eller legemidler som brukes til å reversere effekten av muskelavslappende midler, kalt kolinesterasehemmere (som neostigmin, distigmin og edrofonium). Legen vil også ta spesielle hensyn ved bruk av Raploc under operasjoner, når du får bedøvelse og annen behandling.
  • legemidler som kalles ganglieblokkere (som trimetafan).
  • smertestillende legemidler, for eksempel ikke-steroide anti-inflammatoriske legemidler (NSAIDs).
  • floktafenin, som er et smertestillende legemiddel.
  • amisulprid, et legemiddel som brukes til å behandle psykiske problemer.
  • "trisykliske" antidepressiva (som imipramin og amitriptylin).
  • barbiturater (som fenobarbital, som brukes til å behandle epilepsi).
  • fenotiaziner (som klorpromazin, som brukes til å behandle psykiske lidelser).
  • legemidler som brukes til å behandle astma.
  • legemidler som brukes til å behandle forkjølelse eller tett nese.
  • legemidler som brukes til å senke blodtrykket (som reserpin og klonidin).
  • adrenalin, som brukes til å behandle allergiske reaksjoner.
  • heparin, som brukes til å fortynne blodet.
Snakk med lege, sykepleier eller apoteket før du får Raploc hvis du er usikker på om noe av det ovennevnte gjelder for deg.
Graviditet og amming
Spør legen om råd før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Det er begrenset mengde data på bruk av Raploc hos gravide kvinner. På grunn av den begrensede erfaringen anbefales det å unngå bruk av landiolol i løpet av graviditeten.
Snakk med lege dersom du ammer. Raploc kan gå over i morsmelk, så du bør ikke få dette legemidlet dersom du ammer.

3. Hvordan du blir gitt Raploc

  • Raploc er et pulver og må løses opp av lege eller sykepleier. Du får det som en langsom injeksjon (infusjon) gjennom en nål som settes inn i en blodåre (vene) i armen din.
  • Dosen må justeres individuelt. En startdose kan bli gitt før vedlikeholdsdosen. Legen vil sette opp en doseringsplan og tilpasse dosene etter behov.
  • Varighet av behandlingen er avhengig av effekten og eventuelle bivirkninger. Legen vil avgjøre hvor lenge behandlingen skal være. Raploc gis vanligvis ikke over lenger tid enn 24 timer.
  • Mens du får Raploc blir hjerterytme, blodtrykk og elektrisk aktivitet i hjertet overvåket.
  • Etter at hjertet ditt når en stabil tilstand, kan du få et annet hjertelegemiddel under tiden som dosen av Raploc reduseres.
Det er normalt ikke nødvendig å endre dosen av dette legemidlet dersom du er eldre.
Hvis du har nyreproblemer, vil legen ta nødvendige forholdsregler.
Nedsatt leverfunksjon
Hvis du har leverproblemer, kan legen starte behandlingen med en lavere dose.
Bruk hos barn og ungdom
Det foreligger begrensede erfaringer ved bruk av Raploc hos barn og ungdom. Legen vil ta beslutning om behandling med Raploc.
Dersom du får for mye av Raploc
Dersom du tror at du har fått for mye Raploc, må du umiddelbart si fra til legen eller en sykepleier.
Legen vil gjøre nødvendige tiltak (stoppe behandlingen umiddelbart, og gi deg tilleggsbehandling hvis nødvendig).
Du kan oppleve følgende symptomer dersom du har fått for mye av dette legemidlet:
  • Kraftig blodtrykksfall (du kan føle deg svimmel eller ør)
  • Svært langsom hjerterytme
  • Nedsatt hjertefunksjon
  • Sjokk som oppstår på grunn av nedsatt hjertefunksjon
  • Problemer med å puste
  • Bevissthetstap som kan utvikle seg til koma
  • Kramper (konvulsjoner)
  • Kvalme
  • Oppkast
  • Lavt blodsukker
  • Høyt kaliumnivå i blodet (hyperkalemi)
Dersom du avbryter behandling med Raploc
Plutselig stans i behandlingen med Raploc forårsaker vanligvis ikke at symptomer som rask hjerterytme (takykardi) kommer tilbake. Legen vil overvåke deg nøye når behandlingen med dette legemidlet skal stoppes.
Spør lege eller sykepleier dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
De fleste bivirkningene forsvinner i løpet av 30 minutter etter at behandlingen med Raploc er avsluttet.
Kontakt lege eller sykepleier umiddelbart dersom du legger merke til noen av følgende bivirkninger, som kan være alvorlige.
Det kan være nødvendig å stanse infusjonen dersom legen legger merke til store endringer i:
  • hjerterytme
  • blodtrykk
  • hjertets elektriske aktivitet
Vanlige (kan ramme opptil 1 av 10 personer):
  • Langsom hjerterytme
  • Lavt blodtrykk
Mindre vanlige (kan ramme opptil 1 av 100 personer):
  • Lungebetennelse (pneumoni)
  • Lavt natriumnivå i blodet (hyponatremi)
  • Redusert blodtilførsel til hjernen, hodepine
  • Svikt i den normale blodsirkulasjonen (hjertestans), rask hjerterytme
  • Høyt blodtrykk
  • Væskeansamlinger i lungene
  • Oppkast, kvalme
  • Leversykdom
  • Endringer i blodverdier ved blodprøver
  • Unormalt antall trombocyttceller (blodplater)
  • Unormalt høyt nivå av bilirubin (et pigment som produseres ved nedbrytning av røde blodceller) i blodet
Sjeldne (kan ramme opptil 1 av 1000 personer):
  • Betennelse i brystvev
  • Høyt blodsukker
  • Slag, anfall (kramper)
  • Hjerteinfarkt, hjerterytmelidelser, nedsatt hjertefunksjon
  • Sjokk, hetetokter
  • Pusteproblemer (lungesykdom forbundet med trange luftveier, noe som gjør pusting vanskelig), lungesykdom, unormalt lave oksygennivåer i blodet
  • Ubehag i magen, utflod fra munnen, dårlig ånde
  • Rødhet i huden, kaldsvette
  • Muskelkramper
  • Nyresvikt, nyreskade, redusert urinvolum
  • Feber, frysninger, ubehag i brystet, smerter på injeksjonsstedet
  • Økt trykk i blodkarene i lungene
  • Sukker (glukose) i urinen
  • Unormal urinprøve (protein i urinen, urea-urin økt)
  • Unormal avlesning (EKG, medisinsk ultralyd) av hjertet
Ikke kjent (frekvensen kan ikke beregnes ut fra tilgjengelig data)
  • Hudendringer på injeksjonsstedet, trykkfølelse ved injeksjonsstedet
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger. Dette gjelder også bivirkninger som ikke er nevnt i pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter: www.dmp.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.

5. Hvordan Raploc oppbevares

  • Oppbevares utilgjengelig for barn.
  • Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på esken og hetteglasset etter "Utl.dato". Utløpsdatoen er den siste dagen i den angitte måneden.
  • Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser.
  • Raploc må fortynnes før bruk. Det fortynnede legemidlet er stabilt i 24 timer ved 25ºC. Det bør imidlertid brukes umiddelbart etter fortynning.
  • Dette legemidlet må ikke administreres hvis du legger merke til partikkelutfelling eller misfarging.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon

Sammensetning av Raploc
Virkestoff er landiololhydroklorid.
Et hetteglass inneholder:
300 mg landiololhydroklorid (som pulver), som tilsvarer 280 mg landiolol. 1 ml inneholder 6 mg landiololhydroklorid etter fortynning.
Andre innholdsstoffer er mannitol og natriumhydroksid (for å sikre riktig pH).
Hvordan Raploc ser ut og innholdet i pakningen
Raploc er et pulver til infusjonsvæske, oppløsning som er hvitt til nesten hvitt.
Pakningsstørrelsen er 1 hetteglass på 50 ml.
Innehaver av markedsføringstillatelsen
Amomed Pharma GmbH
Leopold-Ungar-Platz 2
1190 Wien
Østerrike
Tilvirker
AOP Orphan Pharmaceuticals GmbH
Leopold-Ungar-Platz 2
1190 Wien
Østerrike
Dette legemidlet er godkjent i medlemsstatene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet med følgende navn:
Østerrike: Rapibloc 300 mg Pulver zur Herstellung einer Infusionslösung
Bulgaria: Rapibloc 300 mg прахзаинфузионенразтвор
Kroatia: Rapibloc 300 mg prašak za otopinu za infuziju
Kypros: Rapibloc 300 mgκόνιςγιαδιάλυμαπροςέγχυση
Tsjekkia: Rapibloc 300 mgprášekproinfuzní roztok
Tyskland: Rapibloc 300 mg Pulver zur Herstellung einer Infusionslösung
Danmark: Rapibloc 300 mg / 600 pulvertilinfusionsvæske, opløsning
Estland: Raploc 300 mginfusioonilahusepulber
Hellas: Rapibloc 300 mgκόνιςγιαδιάλυμαπροςέγχυση
Finland: Rapibloc 300 mg infuusiokuiva-aine, liuosta varten
Frankrike: Rapibloc 300 mg poudre pour solution pour perfusion
Ungarn: Rapibloc 300 mg por oldatos infúzióhoz
Italia: Landiobloc 300 mg polvere per soluzione per infusione
Litauen: Raploc 300 mg milteliai infuziniam tirpalui
Latvia: Raploc 300 mg pulveris infūziju šķīduma pagatavošanai
Nederland: Rapibloc 300 mg poedervooroplossingvoorinfusie
Norge: Raploc 300 mg pulver til infusjonsvæske, oppløsning
Polen: Runrapiq 300 mg, proszek do sporządzania roztworu do infuzji
Romania: Rapibloc 300 mg pulberepentrusoluţieperfuzabilă
Slovakia: Rapibloc 300 mg prášok na infúzny roztok
Slovenia: Rapibloc 300 mg prašek za raztopino za infundiranje
Sverige: Rapibloc 300 mg pulver till infusionsvätska, lösning
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 20.03.2024
Andre informasjonskilder
Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til www.felleskatalogen.no

Påfølgende informasjon er bare beregnet på helsepersonell:
Dette avsnittet inneholder praktisk informasjon angående administrasjon. Se i SmPC for fullstendig informasjon om dosering og administrasjonsmetode, kontraindikasjoner, advarsler osv.
Landiolol er beregnet til intravenøs bruk i overvåket setting. Bare godt kvalifisert helsepersonell bør administrere landiolol. Dosen av landiolol bør justeres individuelt.
Raploc må ikke administreres uten å rekonstitueres.
Rekonstituer 1 hetteglass av preparatet med 50 ml av en av følgende oppløsninger:
  • NaCl 9 mg/ml (0,9 %) oppløsning
  • Glukose 50 mg/ml (5 %) oppløsning
  • Ringers løsning
  • Ringers laktatløsning
Det hvite til nesten hvite pulveret løser seg helt opp etter rekonstitusjon. Bland forsiktig til en klar oppløsning er oppnådd.
Rekonstituert oppløsning bør undersøkes visuelt for partikkelutfelling og misfarging. Kun klare og fargeløse oppløsninger må brukes.
Infusjonen innledes vanligvis med en infusjonshastighet på 10–40 mikrogram/kg/min, som vil oppnå den hjertefrekvensreduserende effekten innen 10–20 min.
Dersom rask start av den hjertefrekvensreduserende effekten er ønsket (innen 2 til 4 min), kan en startdose (”loading dose”) på 100 mikrogram/kg/min i 1 minutt eventuelt overveies, etterfulgt av kontinuerlig intravenøs infusjon på 10–40 mikrogram/kg/min.
Lavere startdoser bør benyttes hos pasienter med hjertedysfunksjon og septisk sjokk. Doseringsanvisninger er oppgitt under ”Spesielle populasjoner” og i den integrerte doseringstabellen.
Maksimal dose:
Vedlikeholdsdosen kan økes opp til 80 mikrogram/kg/min i et begrenset tidsrom (se pkt. 5.2 i SmPC), om pasientens kardiovaskulære status krever det og tillater en slik doseøkning, og om den maksimale daglige dosen ikke overskrides.
Maksimal anbefalt daglig dose av landiololhydroklorid er 57,6 mg/kg/dag (f.eks. infusjon med 40 mikrogram/kg/min over på 24 timer).
Det foreligger begrensede erfaringer ved bruk av landiololinfusjon som varer utover 24 timer for doser > 10 mikrogram/kg/min.
Omregningsformel for kontinuerlig intravenøs infusjon: mikrogram/kg/min til ml/time (Raploc 300 mg per 50 ml = 6 mg/ml):
Måldose (mikrogram/kg/min x kroppsvekt (kg)/100 = infusjonshastighet (ml/t)
Omregningstabell (eksempel):

Pasientvekt (kg)

1
mikrog/k g/min

2
mikrog/kg
/min

5
mikrog/kg
/min

10
mikrog/kg
/min

20
mikrog/ kg/min

30
mikrog/kg/ min

40
mikrog/kg/ min

 

40

0,4

0,8

2

4

8

12

16

ml/time

50

0,5

1

2,5

5

10

15

20

ml/time

60

0,6

1,2

3

6

12

18

24

ml/time

70

0,7

1,4

3,5

7

14

21

28

ml/time

80

0,8

1,6

4

8

16

24

32

ml/time

90

0,9

1,8

4,5

9

18

27

36

ml/time

100

1

2

5

10

20

30

40

ml/time

Eventuell bolusadministrasjon for hemodynamisk stabile pasienter:
Omregningsformel fra 100 mikrogram/kg/min til ml/t (Raploc 300 mg per 50 ml = 6 mg/ml):
Infusjonshastighet for startdose (ml/t) i 1 minutt = kroppsvekt (kg)
(Eksempel: 70 ml/t infusjonshastighet for startdose i 1 minutt for en pasient på 70 kg)
Ved forekomst av bivirkninger bør dosen med landiolol reduseres eller infusjonen seponeres, og pasientene bør få egnet medisinsk behandling om nødvendig.
Ved forekomst av hypotensjon eller bradykardi kan administrasjonen av landiolol startes igjen ved en lavere dose etter at blodtrykket eller hjertefrekvensen har gått tilbake til et akseptabelt nivå.
Hos pasienter med lavt systolisk blodtrykk er stor forsiktighet nødvendig ved justering av dosen og under vedlikeholds-infusjon.
Følgende symptomer kan oppstå ved overdosering:
Alvorlig hypotensjon, alvorlig bradykardi, atrioventrikulær blokk, hjerteinsuffisiens, kardiogent sjokk, hjertestans, bronkospasme, respiratorisk insuffisiens, tap av bevissthet til koma, kramper, kvalme, brekninger, hypoglykemi og hyperkalemi.
Ved overdose bør administrasjonen av landiolol stanses umiddelbart.
Overgang til alternativt legemiddel:
Når pasientene har oppnådd tilstrekkelig kontroll over hjertefrekvens og en stabil klinisk tilstand, kan det gjennomføres en overgang til alternative legemidler (som perorale antiarytmika).
Når landiolol erstattes av alternative legemidler, bør legen nøye vurdere preparatomtalen og doseringen for det valgte alternative legemidlet. Ved bytte til alternativt legemiddel kan dosen av landiolol reduseres som følger:
  • I løpet av første time etter administrering av første dose av det alternative legemidlet reduseres infusjonshastigheten av landiolol med halvparten (50 %).
  • Etter administrasjon av andre dose av det alternative legemidlet overvåkes pasientens respons, og hvis tilfredsstillende kontroll opprettholdes den første timen, avbrytes landiolol-infusjonen.
Spesielle populasjoner
Eldre populasjon (≥ 65 år)
Ingen dosejustering er nødvendig.
Nedsatt nyrefunksjon
Ingen dosejustering er nødvendig.
Nedsatt leverfunksjon
Det foreligger begrensede data om behandling av pasienter med nedsatt leverfunksjon.
Forsiktig dosering som begynner med laveste dose anbefales hos pasienter med alle grader av nedsatt leverfunksjon.
Hjertedysfunksjon
Hos pasienter med nedsatt funksjon i venstre ventrikkel (LVEF < 40 %, CI < 2,5 l/min/m2, NYHA klasse III – IV), f.eks. etter hjertekirurgi, ved iskemi eller ved septiske tilstander er det brukt lavere doser som økes trinnvis, for å oppnå kontroll over hjertefrekvensen. Dosene startes på 1 mikrogram/kg/min og økes trinnvis under nøye blodtrykksovervåking opp til 10 mikrogram/kg/min. Ytterligere doseøkninger kan vurderes under nøye hemodynamisk overvåking hvis nødvendig og tolerert av pasientens kardiovaskulære status.
Septisk sjokk
Hos pasienter med septisk sjokk har lavere doser fra 1 mikrogram/kg/minutt til maksimalt 40 mikrogram/kg/minutt blitt brukt for å oppnå hjertefrekvenskontroll. Dosen ble økt i trinn på 1 mikrogram/kg/minutt med et minimumsdoseintervall på 20 minutter under nøye blodtrykksovervåking.
Pediatrisk populasjon
Sikkerhet og effekt av landiolol hos barn i alderen 0 til 18 år har ennå ikke blitt fastslått.
Administrasjonsmåte
Raploc må rekonstitueres før administrasjon og brukes umiddelbart etter åpning.
Raploc skal ikke blandes med andre legemidler enn de som er angitt under pkt. 6.6 i SmPC.
Landiolol bør administreres intravenøst via et sentralt eller perifert kateter, og bør ikke administreres gjennom samme intravenøse kateter som andre legemidler.
I motsetning til andre betablokkere har landiolol ikke vist noe «rebound» takykardi som respons på brå seponering etter 24 timers kontinuerlig infusjon. Likevel bør pasienter overvåkes nøye når administrasjon av landiolol stanses.
Kontraindikasjoner
  • Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1iSmPC.
  • Alvorlig bradykardi (mindre enn 50 slag per minutt)
  • Sinusknute-dysfunksjon (SSS)
  • Alvorlige atrioventrikulære (AV) nodale ledningsfeil (uten pacemaker): AV-blokk grad II eller III
  • Kardiogent sjokk
  • Alvorlig hypotensjon
  • Dekompensert hjertesvikt som ikke anses relatert til arytmien
  • Pulmonal hypertensjon
  • Ikke-behandlet feokromocytom
  • Akutte astmaanfall
  • Alvorlig, ikke korrigerbar metabolsk acidose