Vitusapotek
Søvn

Søvnapné

Søvnapné vil si at man får flere pustestans iløpet av natten, og dette kan føre til uopplagthet, søvninghet og konsentrasjonsproblemer på dagtid. Søvnapné øker risikoen for noen hjerte- og karsykdommer, og kan også gi økt risiko for ulykker. Det finnes behandlingsmetoder som kan hjelpe.

Søvnapné
Profile Picture
Publisert: 11.02.2020
farmasøyt
Maria Øygarden er farmasøyt og har vært ansatt hos Vitusapotek siden 2011. Hun har lang erfaring fra apotek og har tidligere vært apoteker og digital redaktør i Vitusapotek, og har skrevet faglig innhold til vitusapotek.no.
Sist oppdatert: 13.12.2023

Hva er søvnapné?

Søvnapné betyr at det er pauser i pusten, eller at pusten stopper opp mens en sover. Under normal søvn går luft inn og ut av munnen og nesen i en jevn rytme. Ved søvnapné kommer pustepausen ofte idet pusten trekkes inn, og varer som regel mellom 15-60 sekunder. Deretter setter pusten i gang igjen, ofte med et gisp. Det kan være svært mange sånne pustestopp i løpet av natten, og over fem pustestans per time i løpet av en natt brukes ofte som definisjon på søvnapné. Det kan gi flere oppvåkninger i løpet av natten og en dårligere søvn. De som plages av søvnapné har også ofte betydelig snorking og lyder under søvn.

Årsaker til søvnapné

Rundt svelget finnes det muskulatur som styrer tale, svelging og pusting. Ved søvn vil disse musklene bli mer avslappet, og dette kan føre til smalere luftveier. Som regel vil ikke dette påvirke pusten, men hvis det blir for trangt kan pusten blokkeres. Den vanligste typen søvnapné, obstruktiv søvnapné (OSA) knyttes til at det blir for trangt i svelget og nesen til å klare å trekke pusten. Dette kan f.eks. komme av:

 

  • Overvekt kan presse luftveiene sammen og gjøre passasjen trangere.
  • Store mandler. Dette er ofte en årsak hos barn som har snorking eller søvnapné.
  • Underkjeven kan gli fremover under søvn og gi trangere luftveier.
  • Stor tunge eller mye bløtvev i munnen kan blokkere svelget.
  • Innsnevringer i nesen kan blokkere luftveiene.

 

En annen type søvnapné, som kalles sentral søvnapné, skyldes ikke trange luftveier, men er en feilregulering av pusterytmen i hjernen. Dette kan komme etter et hjerneslag eller ved skader på ryggmargen.

Symptomer på søvnapné

De som plages av søvnapné er ofte ikke klar over at de har det, fordi de ikke legger merke til puststansen om natten eller snorkingen og gispingen. Ofte er det den man sover sammen med som oppdager søvnapnéen, ved at de våkner av den uttalte snorkingen eller blir oppmerksomme på at det er pauser i pustingen. Dette kan føre til bekymring.
 

Symptomer på søvnapné om natten:

 

  • Flere episoder med puststans under søvn.
  • Urolig søvn preget av mye bevegelser.
  • Blokkeringen av luftveiene vil gi lavere oksygennivåer i blodet.
  • Snorking eller gisping når pusten setter i gang igjen. Merkes ofte ikke, og personen sovner ofte raskt igjen etter pustestoppen.
  • I noen tilfeller kan man våkne brått for å klare å aktivere musklene i svelget igjen, slik at luftveiene åpnes. Da kan man våkne med gisping eller en følelse av kvelning.

 

På dagtid vil de som lider av søvnapné ofte ha symptomer som kommer som en følge av dårlig søvnkvalitet og mye avbrutt søvn:

 

  • Trøtthet.
  • Uopplagthet og slapphet.
  • Våkner med hodepine.
  • Konsentrasjonsvansker.
  • Problemer med å tenke klart.
  • Ofte vil en sovne i flere situasjoner på dagtid, som ved lesing og TV-titting.
  • Søvnigheten kan også være så uttalt at en sovner i upassende, pinlige eller farlige situasjoner, som i møter, gudstjenester eller i trafikken.

Risikofaktorer for søvnapné

  • Økt risiko hos de over 60 år.
  • Vanligere hos menn enn hos kvinner, men dette ser ut til å utjevne seg etter overgangsalder hos kvinnene. I USA ser man søvnapné hos ca. 10-15% av kvinner og hos 15-30% menn.
  • Økt risiko med økende overvekt.
  • Snorking sees ofte sammen med søvnapné, men flere snorker også uten å ha søvnapné.
  • Særlig utbredt hos overvektige menn med kort og kraftig nakke.
  • Abnormiteter i ansiktsform eller luftveier.
  • Tunge som er for stor for munnen.

Helsekonsekvenser av søvnapné

Søvnapné er en alvorlig lidelse som kan gå utover søvnkvalitet, funksjonsevne på dagtid og påvirke den langsiktige helsen. Ved mistanke om søvnapné bør lege kontaktes.

Personer som lider av søvnapné har økt risiko for ulykker i trafikken eller ved andre daglige aktiviteter. Det er også en økt risiko for høyt blodtrykk, hjerterytmeforstyrrelser, hjerteinfarkt og hjerneslag. Dette kan komme av raskere hjerterytme og økt blodtrykk under søvn. Derfor er det viktig å få behandling for søvnapnéen. 

Behandling av søvnapné

Alvorlig søvnapné vil ikke gå over av seg selv, og det er viktig å få behandling.
 

  • Av tiltak en selv kan gjøre anbefales det:
    • å lære seg å ligge på siden når en sover.
    • å gå ned i vekt ved overvekt.
    • å unngå alkohol og sovetabletter.
    • å slutte å røyke.
  • En mye brukt behandling er en maske som kalles CPAP (Continuous Positive Airway Pressure). Denne tilfører en luftstrøm gjennom nesen om natten, slik at luftveiene holdes åpne. Dette kan gjøre deg betydelig mer opplagt på dagtid, og det er en livslang behandling.
  • Et annet alternativ er apnéskinne. Denne skyver underkjeven litt frem slik at svelget får større åpning.
  • Ved alvorlig søvnapné kan kirurgi også være et alternativ, med mål om å lage større åpning i svelget. Dette vil ikke alltid ha effekt.
     

Hvilken behandling som passer for deg vil avgjøres i samråd med legen. 

 

Kilder: Norsk Helseinformatikk, Helsebiblioteket, Felleskatalogen, UpToDate, Oslo Universitetssykehus

Sist oppdatert: februar 2020