Helse

Slutte å snuse

Snusbruken i Norge har stadig økt de siste 20 årene. Omtrent 14% av alle nordmenn snuser fast, eller av og til. Snusbruken er størst blant de yngste aldersgruppene, med en storovervekt hos unge gutter. Snus er forbundet med en rekke negative helseeffekter. 

Slutte å snuse

Hva er snus?

______________________Snus består av oppmalt tobakk, vann, salt, glyserol og ulike aromastoffer. Snus kan inneholde så mye som 2 500 kjemiske stoffer. Flere av tilsetningsstoffer er tilsatt for at nikotin skal tas opp i kroppen i best mulig grad og for å holde snusen fuktig. Den ønskede «effekten» av snus kommer fra nikotin, som blir tatt opp i munnen.

Snusfakta

  • Den kraftige økningen i snusbruk i Norge kan nærmest karakteriseres som epidemilignende.
  • Snus er forbudt i EU, med unntak av Norge og Sverige.
  • Omtrent 20 % av gravide som snuste før de ble gravide fortsatte å snuse når de var blitt gravide. Den økende snusbruken blant unge øker risikoen for at flere gravide snuser fremover.
  • En dose snus gir noe mer nikotin til kroppen enn en røyk.
  • Når man starter å snuse, hvor mye man snuser og hvor lenge man snuser har betydning for risikoen for å få kreft.  

Hvordan «virker» snus?

Hovedingrediensen i snus er nikotin. Når nikotin kommer til hjernen kan det virke både stimulerende og beroligende. Det er denne virkningen som gir avhengighet. Kroppen venner seg også til nikotin slik at man trenger mer og mer nikotin for å få den effekten man ønsker. Når man ikke tilfører kroppen nikotin kan abstinenssymptomer som svimmelhet, konsentrasjonsproblemer, generelt ubehag i kroppen, svette, hodepine og et «sug» etter å snuse.

Hvorfor kan snus være skadelig?

  • Tobakkspesifikke nitrosaminer (TSNA), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PHA) og tungmetaller er stoffer som finnes i snus og som kan være kreftfremkallende. Snus er klassifisert som kreftfremkallende og kan øke risiko for kreft i bukspyttkjertelen, spiserør og munnhulen.
  • Snus kan også gi skader i munnen, misfarge tenner og gi dårlig ånde. Der hvor man legger snusen kan tannkjøttet trekke seg tilbake og gi lange tannhalser, som gir ising i tennene.
  • Flere studier har funnet en sammenheng mellom bruk av snus og utvikling av type 2 diabetes og økt risiko for overvekt.
  • Snus kan også øke risikoen for infertilitet (ufrivillig barnløshet).
  • Du blir avhengig av snus. Hvis man har brukt snus i noe tid har kroppen blitt avhengig av nikotin. Hvis du ikke får i deg nikotin kan man da merke abstinenssymptomer som svimmelhet, konsentrasjonsproblemer, generelt ubehag i kroppen, svette, hodepine og et «sug» etter å snuse.

Snus og graviditet

Gravide bør ikke snuse. Snusing i graviditeten øker risikoen for dødfødsel, for tidlig fødsel, lav fødselsvekt hos barnet. Snus kan også øke risikoen for leppe-ganespalte og for pustevansker mens barnet er nyfødt.

Vil du slutte å snuse?

  • Bestem deg for en dato når du vil slutte å snuse.
  • Forbered deg frem til slutt-datoen ved å gå lengre perioder enn du normalt gjør uten snus. Bruker du løssnus kan du lage mindre priser. Prøv å legge andre ting under leppa for eksempel en pastill.
  • Motivasjonen er viktig! Gjenta ofte for deg selv hvorfor du ønsker å slutte.
  • Slutt helt på slutt-datoen.

Ta en titt her for flere gode tips og råd for hvordan du kan slutte å snuse.

Kilder:
Folkehelseinstituttet, Helsenorge.no, Norsk helseinformatikk, Tidsskriftet for den norske legeforening, Forskning.no og ung.no