Råd og tips

Turistdiaré

Turistdiaré er en akutt diarésykdom, og er det vanligste helseproblemet hos nordmenn på reise. Turistdiaré forårsakes i hovedsak av forurenset mat eller drikkevann og dårlig håndhygiene. Sjansen for å få turistdiaré varierer med hvor i verden du reiser.

Turistdiaré

Hva er turistdiaré?

Turistdiaré er en samlebetegnelse på alle former for akutt diaré som oppstår i forbindelse med utenlandsopphold. I utlandet utsettes vi for en helt annen bakterieflora enn den vi er vant til, og magen kommer derfor lett i ubalanse. Risikoen for å få turistdiaré er størst i Sør-Asia, Afrika, Midtøsten og Latin-Amerika.


Årsaker

Turistidaré foråsakes vanligvis av bakterier, særlig E.coli (Escherichia coli). Virus og parasitter kan også forårsake turistdiaré. Små barn som rammes har økt risiko for alvorlig infeksjon. Magesyre dreper bakterier og derfor har personer med nedsatt syreproduksjon, og personer som bruker syrehemmende midler større risiko for å få turistdiaré.

Kolera

Kolera er en type turistdiaré som skyldes smitte med kolerabakterien Vibrio cholerae. Kolerabakterien fester seg i tynntarmen hos mennesker og skiller ut toksiner (giftstoffer), som gjør at store mengder væske og salter blir skilt ut av kroppen. Kolera kan være dødelig hvis man ikke får behandling.

Tyfoidfeber

Tyfoidfeber (tidligere kalt tyfus) er en annen sykdom som blant annet gir svært kraftig diaré. På verdensbasis smittes omtrent 16 millioner av sykdommen årlig. Ubehandlet kan tyfoidfeber være dødelig.

Symptomer

  • Løs avføring (mer enn tre ganger i løpet av et døgn)
  • Magesmerter
  • Feber
  • Kvalme og oppkast
  • Noen kan få blod i avføringen


Hvordan unngå turistdiaré?

Turistdiaré kan man ikke garantere seg mot, men mye kan gjøres for å redusere smitterisikoen.

  • Ikke drikk springvann, kjøp flaskevann eller kok vannet i 3-5 minutter. Jod- eller klorinbehandling av vann kan hjelpe. Husk å unngå isbiter, de lages som regel av springvann.
  • Vær nøye med håndhygienen. Bruk desinfeksjonsmiddel hvis du ikke har tilgang på rent vann og såpe.
  • Probiotika kan styrke vår naturlige tarmflora og kan gjøre oss bedre rustet til å takle fremmede bakterier. Start 2-3 dager før innreise, og bruk de under hele oppholdet for best effekt.
  • Unngå visse matvarer som dårlig stekt eller kokt kjøtt, fisk, skalldyr og fjærkre, ukokte egg og eggretter, upasteuriserte melkeprodukter, salat, ukokte grønnsaker og uskrellet frukt.

Det generelle rådet " stek det, kok det, skrell det eller glem det" er en god rettesnor.

Vaksiner

Det finnes vaksiner mot kolera og tyfoidfeber, to svært alvorlige former for diaré som turister kan pådra seg. Ingen av vaksinene gir fullstendig beskyttelse, så man bør likevel følge rådene over. Begge vaksinene er reseptbelagt og må tas i god tid før avreise.

Hvordan behandle turistdiaré?

Turistdiaré går som regel over av seg selv i løpet av et par dager, med tilstrekkelig hvile og rikelig med drikke.

  • Drikk mye; lite av gangen, men ofte. Det kan også være nyttig å spise salte snacks. På apoteket finnes også reseptfrie legemidler som vil hjelpe med å vedlikeholde væskebalansen i kroppen.
  • Unngå mye leskedrikker, sportsdrikker og juice da de kan forverre diareen. Slike drikker bør i så fall blandes ut med like deler vann.
  • Spis lettfordøyelig mat de første dagene og la appetitten styre det du spiser.
  • Stoppende legemidler gir umiddelbar effekt mot diaré, men vær oppmerksom på at de ikke fjerner årsaken til diareen. Slike legemidler skal kun brukes av voksne og barn over 12 år, og er bare til kortvarig bruk.
  • Melkesyrebakteriekapsler kan hjelpe til med å få mage-tarm-systemet raskere i balanse, og forkorte sykdomstiden.
  • Pass godt på små barn! Barn blir både oftere og mer alvorlig rammet av turistdiaré enn voksne. Les mer om barn og diaré her.

Aktivt kull har ikke dokumentert effekt mot diaré, og kan også gjøre at man ikke får effekt av andre legemidler man tar (bl.a. legemidler mot malaria, p-piller og de stoppende legemidlene nevnt ovenfor).

Kvinner som bruker p-piller må være oppmerksomme på at prevensjonseffekten kan forsvinne ved diaré og/eller oppkast. Annen prevensjon, for eksempel kondomer bør brukes i tillegg.

Antibiotikabehandling er ofte ikke nødvendig ved mild til moderat diaré, med unntak av tyfoidfeber som må behandles med antibiotika.

Når bør du kontakte lege?

  • Ved blod, puss eller slim i avføringen.
  • Ved diaré som ikke går over etter 4-5 dager med egenbehandling.
  • Diaré i kombinasjon med dårlig allmenntilstand og feber.
  • Ved symptomer på uttørking (mørk urin, slapphet, tørste og munntørrhet).
  • Ved kraftige magesmerter.
  • Vekttap.
  • Barn som ikke blir bedre i løpet av 1 dag; lege skal kontaktes med en gang dersom en eller flere av punktene ovenfor fremtrer.
  • Ved tegn på dehydrering (uttørring) som ikke bedres på tross av god væsketilførsel.

Kilder:
Norsk legemiddelhåndbok, Norsk helseinformatikk, Folkehelseinstituttet, Statens legemiddelverk, Store Norske Leksikon, og Felleskatalogen.