Vitusapotek
Baby

Nyfødt baby

Kjærlige foreldre, mat og stell er det viktigste for en nyfødt baby. I tillegg finnes det tips og utstyr som kan gjøre hverdagen litt enklere for foreldre og barn.

Nyfødt baby
Profile Picture
Publisert: 07.07.2019
Farmasøyt
Rebecca Solomon Hansen er provisorfarmasøyt og har vært ansatt hos Vitusapotek siden 2015. Hun er faglig veldig dyktig og fast skribent for vårt faglige innhold.
Sist oppdatert: 05.01.2024

Hva trenger en nyfødt baby?

I utgangspunktet behøver en nyfødt baby kun mat, stell og nærhet. Dette kan derfor være årsaken til gråt den første tiden – barnet har våt bleie, er sultent, trøtt eller trenger kos. Den nyfødte bør få mye hudkontakt, ro og kjærlighet. Begge foreldre kan gi denne typen omsorg.

Hvordan steller man babyen?

Babyer bør vaskes med lunkent, rent vann i underlivet. Man skal ikke trekke tilbake forhuden til guttebabyer. Dette kan nemlig føre til at forhuden sprekker opp, som videre kan føre til trang forhud. Hos jentebabyer er det viktig å vaske forfra og bakover. Det er kun de ytre kjønnsleppene som skal vaskes.

Nyfødte babyer har en navlestump som er festet til navlen den første tiden. Denne faller av på egenhånd etter syv til ti dager. Man steller navlestumpen ved å vaske forsiktig rundt med rent vann. Deretter tørker man varsomt. Pass på at navlestumpen ikke væsker eller er rød. Dette kan være tegn på infeksjon.

Hvor ofte skal man stelle?

Nyfødte babyer trenger ikke bade mer enn én gang i uken. De aller minste babyene har skjør hud, og for mye bading kan tørke ut den ømfintlige huden. Man trenger ikke bruke såpe eller sjampo. Det er tilstrekkelig med litt babyolje i badevannet. Bleier bør skiftes jevnlig slik at barnet ikke får bleieutslett eller opplever unødvendig ubehag.

Hva trenger mor etter fødsel?

Det er ufattelig mye som skjer i en barselkropp. Det kan være brystspreng, blødninger, verkende underliv og såre brystvorter. I tillegg er det ofte mangel på søvn, da den nyfødte trenger omsorg og oppmerksomhet til alle døgnets tider. Da er det fint at det finnes ulike produkter som kan hjelpe.

.

  • Såre brystvorter. Det er ikke uvanlig at brystvortene blir såre når man begynner å amme. Tidligere ble man anbefalt å prøve å «herde» brystvortene med fingrene mens man var gravid, men denne anbefalingen har man gått bort i fra. Det finnes egne salver og kompresser man kan forsøke som kan lindre såre brystvorter.
  • Blødninger. Etter en fødsel blør man gjerne i noen uker etterpå. I begynnelsen bruker man store bind eller bleier som man får på sykehuset. Etter hvert som blødningene blir mindre kan vanlige bind være nok. Hvis man fortsatt har behov for noe med høyere oppsugingsevne, kan man prøve bind mot inkontinens som man får kjøpt på apotek.
  • Amme-bh og ammeinnlegg. Det kan være lurt å ha et par behagelige amme-bher som er enkle å ta av og på. I tillegg lekker ofte brystene melk den første tiden, og da er det fint med ammeinnlegg. Det finnes både engangsinnlegg og innlegg som kan vaskes.
  • Søvn. Dessverre kan man ikke kjøpe mer søvn, men det anbefales at mor forsøker å sove hver gang spedbarnet sover de første ukene. Partner eller en annen voksen person bør i tillegg oppholde seg i hjemmet den første tiden slik at mor får avlastning.

Hva slags mat og kosttilskudd trenger den nyfødte?

Nyfødte babyer trenger kun morsmelk. Eventuelt morsmelkerstatning om man ikke ønsker eller kan amme. Det anbefales å forsøke å gi litt morsmelk ved siden av morsmelkerstatning da delamming også er gunstig for barn og mor. Flasker må vaskes og steriliseres godt mellom hvert måltid ved bruk av morsmelkerstatning. Helsedirektoratet anbefaler at spisesituasjonen preges av ro, nærhet og øyekontakt mellom barnet og den som ammer eller gir flaske.

I tillegg er det anbefalt at barn får tilskudd av vitamin D fra 1 ukes alder. Dersom barnet helt eller delvis får morsmelkerstatning, bør det kun gis tilskudd av vitamin D etter samråd med helsestasjon eller lege. Dette fordi morsmelkerstatning også er tilsatt vitamin D, og dosen barnet får må tilpasses dette for å forhindre overdosering.

Hva slags utstyr trengs?

Det finnes massevis av ulike typer utstyr ment for babyer. Alt er ikke like nødvendig, og det varierer hva man får bruk for. Likevel er det noen ting de fleste har behov for.

  • Bilstol. Alle som kjører bil trenger en bilstol. Det er viktig at bilstolen er satt inn riktig, at den er tilpasset spedbarn, og at den er montert mot kjøreretningen.
  • Bleier. Man kan bruke engangsbleier eller eventuelt tøybleier.
  • Klær for alle typer vær.
  • Badebalje. Til nød kan man også bruke vasken på badet.
  • Tørre engangskluter. Disse kan brukes både til bleieskift og generell rengjøring.
  • Babyolje. Fint å ha i badevannet i stedet for å bruke såpe.
  • Tran eller vitamin D-dråper.
  • Stellekrem. Man behøver ikke å påføre stellekrem ved hvert bleieskift, men man kan bruke det når barnet har sår stump, eller en gang iblant for å forebygge bleieutslett.
  • Vogn med tilhørende utstyr. 
  • Seng med tilhørende utstyr. Med mindre man ønsker å samsove.
  • Stellebord eller stellematte.
  • Termometer.

.

Forhåndsregler som bør tas

  • Man må passe på å aldri riste spedbarn. De er veldig sårbare og kan få varige skader.
  • Aldri forlat babyen ved stellebordet. Oppbevar det som trengs til stellet innen rekkevidde.
  • Badevannet bør ikke være varmere enn 37 grader da spedbarn har skjør hud. Forbrenningsskader kan forekomme helt ned til 40 grader. Bruk albuen eller et termometer for å kontrollere temperaturen. Hvis du ikke kjenner noen forskjell når du putter albuen i vannet, er det passe varmt.
  • Ikke dekk til åpningen av barnevognen med tepper eller liknende da det kan føre til overopphetning.
  • Spedbarn bør ikke oppholde seg i direkte sollys.
  • For å forebygge krybbedød, legg barnet på ryggen når det skal sove. Bruk en fast, ren madrass.
  • Man bør ikke ta med spedbarn ut på tur hvis det er kaldere enn ti minusgrader.

Når bør man kontakte lege?

Generelt bør man ha en lav terskel for å kontakte lege eller annet helsepersonell hvis man mistenker at babyen er alvorlig syk. Dette kan være fastlege, helsestasjon eller eventuelt legevakt hvis det er kveld eller helg. Man bør også kontakte helsepersonell ved tegn på mistrivsel hos barnet. Enten i form av manglende vektoppgang, eller vekttap. Hvis barnet tisser og ammer/drikker som normalt, er det som oftest ikke alvorlig sykt. Hvis barnet derimot virker unormalt irritabelt, er utrøstelig med mye gråt, virker apatisk eller slapt bør man kontakte lege.

Kilder: Norsk Helseinformatikk, HelseNorge, Helsedirektoratet, Landsforeningen for uventet barnedød, produsentinformasjon.

 

Les mer: