Gravid

Svangerskap

Et svangerskap varer i omtrent 38 uker, og er delt inn i tre trimestere. Det finnes noen forholdsregler man bør ta i et svangerskap, samt gode råd som kan gjøre hverdagen lettere.

Svangerskap

Svangerskapets forløp

Fra tidspunkt for befruktning til fødsel går det omtrent 38 uker. Likevel regner man et svangerskap som fullgått i uke 40 fordi man regner svangerskapets start fra første dag i siste menstruasjon, altså før befruktningen faktisk har funnet sted. Dette er fordi man ikke kan vite akkurat hvilken dag eggcellen ble befruktet.

Man deler et svangerskap inn i tre perioder – første, andre og tredje trimester. Første trimester regnes fra uke 1 til 11, andre trimester fra uke 12 til 29, og tredje trimester fra uke 30 til 40.

Svangerskapsplager

Som en følge av de store fysiologiske endringene kroppen gjennomgår, opplever de fleste kvinner en eller flere plager i løpet av et svangerskap. Plagene går heldigvis over, og det finnes også tiltak og behandling som kan hjelpe.

Vanlige plager i et svangerskap

  • Svangerskapskvalme. Kvalme og oppkast er blant de vanligste plagene kvinner opplever under et svangerskap. For de fleste vil kvalmen gå over innen andre halvdel av svangerskapet starter, men for noen få kan kvalmen vedvare helt frem til fødsel. Man bør få i seg små, hyppige porsjoner med både væske og gjerne proteinrik mat. Det kan også hjelpe å spise og drikke litt før man står opp. Om man er veldig plaget av svangerskapskvalme bør man kontakte fastlege slik at man får behandlet kvalmen.
  • Forstoppelse. Økte nivåer av hormonet progesteron gir tregere tarmbevegelser og dermed forstoppelse. Man bør forsøke å drikke mye væske, spise fiberrik mat, og være i fysisk aktivitet. Det finnes også midler mot forstoppelse som kan tas av gravide.
  • Smerter i bekken og rygg. Denne typen smerter er normale følger av at bekkenet blir løsere, og at kroppen blir tyngre. Å ligge på siden med en pute mellom bena kan hjelpe. Ved sterke smerter kan det være behov for behandling hos fysioterapeut.
  • Halsbrann. Grad og forekomst av halsbrann øker gjerne utover i svangerskapet på grunn av økt trykk fra det voksende fosteret. Man bør unngå sterkt krydret og fet mat, heve hodeenden i sengen, og unngå store måltider rett før leggetid. Det finnes også reseptfrie legemidler mot halsbrann som kan brukes av gravide.
  • Hovne ben. Ved hovne ben kan man forsøke å sitte med bena høyt, eller eventuelt bruke støttestrømper. Man kan oppleve å bli hoven i hender og ansikt også.
  • Kløe. 20 prosent opplever kløe under svangerskapet. Det kan hjelpe og smøre med fete kremer eller oljer. Hvis kløen ikke blir bedre, og oppleves som sterk, bør man kontakte fastlege for å undersøke om man har en tilstand kalt svangerskapskolestase.
  • Hemoroider. Fysiologiske endringer under svangerskapet gir økt risiko for hemoroider, men også forstoppelse øker risiko for tilstanden. Derfor bør man behandle forstoppelse som forebyggende tiltak mot hemoroider.
  • Trøtthet. Dette er spesielt vanlig i første trimester. Mye hvile og avlastning i hjemmet er fint om man er veldig trøtt.
  • Humørsvingninger. Endringer i humør kan komme som følge av kroppslige endringer og hormoner. Det er helt normalt å være mer følsom under et svangerskap.
  • Underlivsplager. Under et svangerskap har man økt risiko for underlivssopp og urinveisinfeksjon. Om man mistenker infeksjon i underlivet bør man kontakte lege for behandling. Det er også vanlig å få mer utflod som gravid.

Mat og drikke i svangerskapet

Under et svangerskap bør man forsøke å spise mye variert og næringsrik mat. Til tross for et økt næringsbehov, så er det ikke nødvendig å spise for to. Man bør likevel sørge for at maten man spiser inneholder mye næring da man har et økt behov for vitaminer og mineraler.

Det er noen matvarer gravide ikke bør få i seg. Generelt bør man være ekstra påpasselig med mathygiene under et svangerskap. Både i form av god håndvask, grundig skylling av frukt og grønt, og bytting av skjærefjøler ved forskjellige råvarer. Maten bør også være gjennomstekt og rykende varm.

Mat og drikke man bør unngå i et svangerskap

  • Rått kjøtt og spekemat. Alt kjøtt bør gjennomstekes for å forhindre å få i seg visse bakterier og parasitter.
  • Alkoholholdige drikker. Alkohol virker skadelig på fosteret, og man bør avstå helt fra å drikke alkohol under svangerskapet.
  • Upasteuriserte meieriprodukter, og visse typer myke oster. Myke oster som brie, camembert og blåmuggoster bør unngås, mens faste oster som parmesan regnes som trygt.
  • Eksotisk fisk, fiskelever, selkjøtt, rakfisk, brunmat i krabbe, og måseegg.
  • Lakris. Lakris inneholder et stoff som kan virke skadelig for fosteret. Det er ikke fastsatt noe grense for hvor mye lakris som er trygt for gravide å spise, og det er usikkert hvilke mengder som kan spises før det blir helseskadelig for fosteret.

Mat og drikke man bør begrense i et svangerskap

  • Koffeinholdige drikker. Eksempler er kaffe, te, cola og energidrikker. Store mengder koffein i svangerskapet kan virke negativt på fosteret. Maksimalt anbefalt inntak er 200 mg.
  • Sukkerholdig mat og drikke. Ved å innta mye sukkerholdige matvarer, blir det mindre plass til næringsrike matvarer som er ekstra viktig under et svangerskap.

Kosttilskudd i svangerskapet

Det beste er å få i seg næringsstoffene man trenger via maten man spiser. Likevel er det noen kosttilskudd man kan ha behov for selv om man spiser variert og sunt. Det er viktig å huske på at man ikke må ta for mye kosttilskudd heller. Noen vitaminer kan være skadelige i høye mengder, og det er også noen kosttilskudd og naturmidler som ikke er anbefalt til gravide.

Anbefalte kosttilskudd

  • Folsyre. Alle gravide bør ta tilskudd av folsyre de første tre månedene av svangerskapet for å forebygge nevralrørsdefekter hos fosteret.
  • Jod. Gravide som ikke får i seg mye hvit saltvannsfisk og meieriprodukter kan ha behov for tilskudd av jod.
  • D-vitamin. Mange har behov for tilskudd av D-vitamin da de ikke klarer å få i seg nok via kosten.
  • Jern. Mange kvinner trenger tilskudd av jern som gravide. I løpet av svangerskapskontrollene får man testet jernstatus, og basert på dette får man vite om man bør ta jerntilskudd eller ikke.

Fysisk aktivitet i svangerskapet

Det er bra for både mor og barnet i magen at man er i regelmessig fysisk aktivitet under svangerskapet. Man bør ha som mål å være i fysisk aktivitet i minst 30 minutter hver dag. Hvis man har vært lite fysisk aktiv før svangerskapet, kan man likevel starte som gravid. Man behøver ikke gå veldig hardt ut, og litt aktivitet er bedre enn ingenting. Kvinner som har trent mye før de ble gravide, kan fortsette som før. Det er dog noen former for aktivitet man bør være varsom med.

Fysisk aktivitet man bør unngå i et svangerskap

  • Aktiviteter som gir økt risiko for støt mot magen eller fall. Eksempler er stuping, håndball, fotball og kampsport.
  • Dykking. Kan være negativt for fosteret på grunn av trykkforandringer.
  • Hard trening i varme omgivelser. Kan gi fare for overoppheting.
  • Tunge løft og øvelser som gir stort buktrykk. Eksempler er tunge knebøy eller benkpress.

Når bør du kontakte lege?

Under et svangerskap bør man generelt ha lav terskel for å kontakte helsepersonell ved bekymringer, sykdom eller usikkerheter. Det er viktig for både mor og barn at man har god livskvalitet under svangerskapet, og det er bedre å kontakte helsepersonell én gang for mye enn for lite når man er gravid.

Kilder: Legevakthåndboken, Norsk Helseinformatikk, HelseNorge, Matportalen.

Oppdatert: August 2019