Utslett og hudsykdommer

Eksem

Eksem er en fellesbetegnelse på hudsykdommer hvor huden er betent på grunn av for eksempel allergi, irriterende stoffer eller andre faktorer. Eksem kjennetegnes med rødhet, kløe, flass, små blemmer og tørr hud. Det er mange mulige årsaker til eksem, og årsaken kan variere blant eksemtypene.

Eksem

Årsaker til eksem

Det er som oftest ikke bare én årsak til eksem, men flere faktorer kan spille inn, og det kan både være arvelig faktorer og miljøfaktorer. Typiske miljøfaktorer som fører til eksem er:

  • Tørr hud
  • Høy talgproduksjon
  • Klam/fuktig hud over lengre tid
  • Skadet hudbarriere
  • Allergisk reaksjon
  • Irriterende stoffer
  • Sollys

De vanligste eksemtypene kan kategoriseres etter hva de forårsakes av:

  • Atopisk eksem: Årsaken til atopisk eksem er enda ikke klarlagt, men man vet at arv spiller en stor rolle. Eksemen forekommer ofte sammen med andre allergier som kan forverre tilstanden.
  • Bleieutslett: Huden kan fort bli irritert hvis det blir et tett og fuktig miljø i bleien. Mekanisk irritasjon, urin og avføring i bleien vil kunne forverre utslettet.
  • Kontakteksem: Når huden kommer i kontakt med allergiske eller irriterende stoffer kan det føre til skade av hudens barriere. Lengre eksponering av vann, såper og rengjøringsmidler kan irritere huden og skade hudbarrieren. Allergener som gummi, parfyme, nikkel og konserveringsmidler kan føre til en allergisk reaksjon på huden.
  • Seboreisk eksem: Denne tilstanden forekommer typisk på hudområder med høy talgproduksjon og er typisk for hodebunn. Den økte talgproduksjonen fører til økt vekst av gjærsoppen Malassezia som allerede finnes i normalfloraen vår. Den økte veksten kan føre til eksem hos noen.
  • Soleksem: Soleksem er forårsaket av lys fra solen i form av UVA og UVB. Eksemen kan komme av direkte sollys, men også ved at enkelte stoffer i hudprodukter kan irritere når de blir eksponert for sollys. Noen legemidler kan gjøre deg sensitiv for sollys.

For de fleste som får eksem, er tørr hud en stor faktor. Dette gjelder imidlertid ikke for seboreisk eksem. For mer informasjon om seboreisk eksem, kan du lese her.

Symptomer ved eksem

Generelt for eksem kan symptomene deles inn etter hvor lenge eksemen har vart. Eksemen kan være akutt hvor huden plutselig blusser opp med et rødt og ofte fuktig utslett. Væsken fra det fuktige utslettet kan tørke og legge seg på huden som et tynt, skjellete lag. Hvis eksemen væsker mye eller avgir gult puss, bør lege kontaktes. Kronisk eksem kjennetegnes ved langvarig eksem med tykt flass/skjelling. Det er ingen konkret tidsramme på hva som definerer akutt eller kronisk eksem.

Akutt eksem: Ved soleksem og kontakteksem vil symptomene kunne være typisk for en akutt eksem. Hovedsakelig vil utslettet være tørt, men mange kan også få små blemmer som kan lekke væske.

  • Små blemmer med væske
  • Tørr hud
  • Kløe
  • Rødhet
  • Varme
  • Tynt flass/skjelling

Kronisk eksem: Symptomene ved kronisk eksem er typisk for voksne med atopisk eksem og andre sjeldnere eksemtyper.

  • Tykt flass/skjelling
  • Tørr og sprukken hud
  • Kløe
  • Rødhet

Symptomene på eksem kan variere fra person til person, og fra eksemtype til eksemtype. Les mer under de ulike eksemtypene; atopisk eksem, bleieutslett, kontakteksem, seboreisk eksem og soleksem, for mer informasjon.

Gode råd ved eksem

Ved eksem hvor huden er tørr og irritert er det viktig å ta vare på hudbarrieren. Det gjelder spesielt for de eksemtypene med tørr og skadet hud som atopisk eksem, bleieutslett, kontakteksem og soleksem. Det er også viktig å ta vare på hudbarrieren i perioder hvor du ikke har eksem.

Ta vare på hudens barriere ved å:

  • Bruke milde såper uten parfyme, og helst dusjoljer eller vaskekremer.
  • Smøre på fuktighetskrem jevnlig.
  • Unngå for varmt vann og lange dusjer.
  • Unngå for mye soling.
  • Bruke solkrem ved soling.
  • Dekke til huden i tørt og kaldt vær.
  • Unngå direkte kontakt med stoffer du mistenker kan irritere huden din eller gi deg allergi.
  • Ikke gni huden med håndkle etter dusj/bad, men heller klapp huden tørr.
  • Ikke klø (selv om dette kan være vanskelig).

For å lindre symptomer kan du:

  • Bruke salisylsyrevaselin for å myke opp skorper (NB! Skal ikke brukes ved sprukken hud!).
  • Unngå aktiviteter hvor du svetter for å unngå kløe.
  • Unngå infeksjoner med god hygiene.
  • Bruke kløstillende kremer eller liniment.

Les mer om seboreisk eksem her og bleieutslett her.

Behandling av eksem

Egenbehandling:

  • Ved seboreisk eksem i hodebunn kan du bruke flass sjampo, og bruke en mild sjampo ved siden av. For å fjerne eventuelle skorper kan du bruke salisylsyreolje eller salisylsyreliniment.
  • Bruk fuktighetsgivende kremer eller salver. Smør godt morgen og kveld, og spesielt etter dusj eller bad. I perioder hvor du ikke har eksem er det også viktig å bruke fuktighetskrem. Det vil styrke hudens barriere og forebygge tilbakefall av eksemen. Karbamidkrem har dokumentert effekt på forebygging av atopisk eksem og kan også brukes hos de med kontakteksem. Kremen kan svi ved sprukken hud.
  • Ved lettere eksem kan du bruke en reseptfri kortisonkrem/-salve. Ved mer utbredt eksem bør du kontakte lege for å få en reseptbelagt krem/salve. Kortisonpreparater skal alltid smøres inn i tynt lag og bør brukes ved siden av annen fuktighetskrem. Smør deg inn med en fuktighetskrem ca. 10 minutter etter påsmøring. Kontakt gjerne ditt Vitusapotek for nærmere råd om bruk av kortisonkrem/-salve. Kortisonkremen/-salven skal ikke brukes rundt øyne eller på slimhinner uten avtale med lege.
  • Ved bleieutslett bør du først prøve å rengjøre huden med babyolje istedenfor såpe, og deretter smøre på en barrierekrem med sink etter at huden har tørket. Ved hissige utslett kan kortisonkrem brukes. Hvis ikke kortisonkremen virker etter 3-4 dager kan det være at huden er infisert. Da kan du bruke krystallfiolett 0,1 % oppløsning som pensles på de angrepene områdene med bomull eller q-tips. Oppløsningen bør ikke brukes på åpne sår. Oppløsningen farger huden blå og kan sette merker på laken, klær og badekar. Kontakt lege hvis utslettet varer mer enn 1 uke.

Reseptbelagt behandling:

  • Kremer, salver og linimenter med kortison finnes i fire ulike styrker. De reseptfrie variantene er i den svakeste styrken. Legen kan forskrive alle styrkene avhengig av utbredelsen av eksemen, alder og hvor på kroppen eksemen er. Følg alltid legens dosering og spør gjerne på apoteket om råd rundt kortisonbehandling.
  • Som et alternativ til kortison finnes det også immundempende kremer og salver.
  • I tillegg kan også antihistaminer og kløstillende midler vurderes av legen din.

Når bør du kontakte lege?

Kontakt lege dersom:

  • Egenbehandling ikke hjelper.
  • Eksemen væsker eller avgir gult puss.
  • Eksemen blir hoven.
  • Ved kraftig kløe.
  • Ved utslett hos små barn.
  • Soleksemen ikke forsvinner.
  • Bleieutslett varer i mer enn 1 uke.
  • Bleieutslett forverrer seg eller sprer seg utover bleieområdet.
  • Du har seboreisk eksem andre steder enn hodebunn.

Kilder: Norsk helseinformatikk for helsepersonell, Norsk legemiddelhåndbok, Felleskatalogen, Uptodate, Best Practice (BMJ) og Astma- og Allergiforbundet.

Sist oppdatert: Mars 2018.

Les mer: