
Publisert:
30.11.2022
Svette (perspirasjon) er naturlig og nødvendig, og kroppens måte å regulere temperaturen på. Flere faktorer kan utløse svette. Stress og følelser fører ofte til at man svetter i ansikt, under armer og på hender og føtter, mens svette på grunn av økt kroppstemperatur som regel er fordelt over hele kroppen.
– Det er helt normalt å få synlige svetteringer, og det betyr ikke at det er noe galt med deg, sier farmasøyt i Vitusapotek, Ruben Kufaas Fossli.
Svette er en naturlig prosess, det er kroppens måte å opprettholde en stabil temperatur. Svette består hovedsakelig av vann, og når vannet fordamper fra kroppen fjernes overskuddsvarme. Andre stoffer i svetten kan være salter, urea og fettstoffer.
Det varierer fra person til person hvor mye man svetter, men det avhenger av en rekke ting. Man svetter for eksempel mer i stressende situasjoner, under trening og når det er varmt. Maten man spiser (spesielt sterk mat), medisiner, hormoner og ulike livsperioder kan også påvirke svetteproduksjonen. Det er vanlig med økt svetteproduksjon i overgangsalder og under graviditet. Noen kan også være arvelig belastet med mye svetting, spesielt hos de som svetter mye på hender og fetter.
Svetting kan også være et symptom på ulike sykdommer, men som regel er det ufarlig.
Noen svetter mer enn kroppen har behov for, og dette kan oppleves som sjenerende. For de aller fleste vil god kroppshygiene og bruk av deodorant hindre svetten i å bli et problem.
– Unormal svette defineres som en mengde svette som ikke er funksjonell, altså når svettekjertlene slipper ut mer svette enn nødvendig. Dette kalles hyperhidrose, forteller Ruben.
Hvis man plutselig får en økt mengde svette, kan dette også være et tegn på sykdom. Svette kan også være bivirkninger av medisin.
All svette er i utgangspunktet luktfri, men den begynner å lukte når den samler seg på hudet og kommer i kontakt med bakterier. Svette som kommer fra områder med mye behåring, inneholder noe fett, og dette fettet bruker bakteriene som drivstoff. Det er nedbrytningen av disse fettstoffene som gir svettelukten. Svettekjertlene på andre steder på kroppen skiller hovedsakelig ut salter og vann, og derfor skaper ikke denne svetten like mye lukt.
De fleste deodoranter er antiperspiranter. Antiperspiranter er produkter som reduserer svetteutskillelsen. I all hovedsak er det aluminiumssalter som står for den antiperspirante effekten. Aluminiumsalter blokkerer svettekanalene og hindrer svette i å komme ut på huden. Aluminiumssalter har også en viss bakteriedrepende effekt som også kan bidra til å redusere eventuell vond lukt. Se våre deodoranter og antiperspiranter her.
Ikke alle deodoranter inneholder antiperspirerende aluminiumssalter som hemmer selve svetteutskillelsen. Deodoranter uten aluminiumssalter hindrer eller maskerer vond lukt i forbindelse med svetting.
Produkter med høye konsentrasjoner av aluminiumssalter er som regel mer effektive mot svette. Disse kan oppleves svært sterke på huden, og man må derfor følge bruksanvisningen nøye. Disse brukes som regel ikke daglig, men kun noen ganger i uken.
Man kan også forsøke innlegg som man limer på innsiden av genser eller skjorte, som absorberer svetten.
Dersom man plages stort av svetteproduksjonen og ikke opplever bedring av egenbehandling, finnes det andre behandlinger man kan forsøke i samråd med lege. Reseptbelagte medisiner, kirurgi eller botox-injeksjoner er eksempler på slike behandlinger.
Overdreven svetting kan være sosialt hemmende. Dersom du opplever at du begrenses sosialt, og reseptfrie midler ikke hjelper, bør du oppsøke lege. Det finnes i dag flere behandlingsalternativer. Dersom du plutselig opplever en stor forandring i hvordan du svetter, for eksempel plutselig nattesvetting eller kraftig endring i kroppslukt, bør du kontakte lege. Dette kan være tegn på underliggende sykdom.
Kilder:
Store Medisinske Leksikon, Norsk Helseinformatikk, Aco Nordic, Norsk Helseinformatikk og Den Norske Eterfabrikk.