Ledd

Leddgikt

Leddgikt (revmatoid artritt) er en kronisk betennelsessykdom som gir stive, hovne og smertefulle ledd. Det finnes ingen legemidler som kan helbrede sykdommen, men de kan dempe smertene og forsinke utviklingen av sykdommen. 

Leddgikt

Hva er leddgikt?

Leddgikt, også kalt revmatoid artritt, er en autoimmun sykdom. Ved en autoimmun sykdom reagerer kroppens immunforsvar på et ukjent stoff og setter i gang en kronisk betennelsesreaksjon inne i leddene. Dette gir stive, hovne og smertefulle ledd. Uten behandling ødelegges leddene, og livskvalitet og livslengde reduseres.

Årsaker til leddgikt

Årsaken til at enkelte får leddgikt er ukjent, men man kjenner til noen risikofaktorer:

  • Arv - Det er mulig at det er en infeksjon (med virus eller bakterier) som utløser sykdommen hos de personene som har en arvelig risiko
  • Kjønn - 3 ganger så mange kvinner som menn rammes
  • Høy alder - Leddgikt kan ramme alle aldersgrupper, også barn (juvenil idiopatisk artritt), men vanligste debutalder er 45-60 år
  • Røyking

Symptomer ved leddgikt

De vanligste symptomene ved leddgikt er at leddene blir stive, hovner opp og er smertefulle. Stivheten er gjerne verst om morgenen, og avtar ofte noe når man er i bevegelse. Ledd i fingrene, håndledd, tær og knær er hyppigst rammet. Vanligvis oppstår betennelsen i de samme leddene på høyre og venstre side av kroppen, men smertene kan likevel oppleves verre på den ene siden. Mange plages også med en generell tretthet.

Symptomer som vekttap, feber og slapphet (influensafølelse) kan være fremtredende i starten av sykdomsforløpet. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, vil leddbrusk og knokler brytes ned. Dette kan føre til skader på beinvevet/skjelettet. Det er derfor viktig med tidlig diagnose og behandling.

Gode råd ved leddgikt

  • Trening og fysisk aktivitet kan myke opp stive ledd og begrense smertene
  • Et varmt bad kan virke smertelindrende
  • Avlast hovne og betente ledd ved å forandre vaner og arbeidsstillinger. Det finnes også ulike tekniske hjelpemidler som kan gjøre hverdagen lettere
  • Fysioterapi er nyttig for å styrke muskulaturen rundt de leddene som er angrepet
  • Et sunt og variert kosthold anbefales. Kosttilskudd med kalsium og omega-3 fettsyrer kan være nyttig
  • Noen kan reagere på enkelte matvarer. Kjente reaksjonsmatvarer for revmatikere er svinekjøtt, røkt kjøtt og fisk, tomater, jordbær, appelsiner, rød paprika, sjokolade og også rødvin. Det kan være vanskelig å finne ut av dette på egenhånd, men ernæringsfysiolog kan da være til hjelp

Behandling

Medisinsk behandling skal startes opp av lege som er spesialist på leddgikt, og alle legemidlene som benyttes er reseptpliktige. Formålet med behandlingen er å dempe smerter, redusere betennelse og hindre ødeleggelse av bein og ledd. Tidlig start av behandling gir bedre prognose av sykdommen. Det finnes to hovedformer for behandling; symptomlindrende og sykdomsmodifiserende behandling. Symptomlindrende behandling skal redusere symptomer som smerte og stivhet. Sykdomsmodifiserende behandling skal hindre eller bremse sykdomsutviklingen.

Symptomlindrende behandling

Den symtomlindrende behandlingen består av smertestillende og betennelsesdempende medisiner. Hovedsakelig brukes ulike typer NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler). NSAIDs har en rask effekt på hevelse, smerte og stivhet. Medisinene kan også gjøre fysisk aktivitet mulig, som er viktig både for sykdomsforløpet og for å øke livskvaliteten. Som tilleggsmedisin mot smerter, brukes noen ganger også preparater med paracetamol.

Glukokortikoider har en betennelsesdempende og smertelindrende effekt, og brukes som et alternativ til NSAIDs. Glukokortikoider kan tas som tabletter eller som en innsprøyting direkte inn i det betente leddet. I lav dose kan medisinene brukes over lang tid.

Sykdomsmodifiserende behandling

Sykdomsmodifiserende legemidler, også kalt DMARDs (Disease Modifying AntiRheumatic Drugs), skal kun startes opp av spesialister i revmatiske sykdommer. Det finnes mange ulike medisiner innenfor denne gruppen, blant annet metotreksat, sulfasalazin og TNF-alfa-hemmere (også kjent som biologiske legemidler).

Sykdomsmodifiserende legemidler bremser leddnedbrytingen, men har i tillegg effekt på symptomer og funksjonsevne. Det tar tid før man får full effekt (3-6 måneder), og effekten taper seg gjerne over tid. Hos noen har behandling med DMARDs liten eller ingen effekt. Medisinene brukes ofte i kombinasjon med de symptomlindrende legemidlene, og mange bruker flere ulike DMARDs samtidig.

Når bør du kontakte lege?

  • Ved stivhet eller smerter i ledd som varer over tid eller dersom du av andre grunner mistenker at du kan ha leddgikt
  • Dersom du har leddgikt og bruker medisiner som du ikke opplever noen effekt av eller får bivirkninger av

Kilder: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Norsk elektronisk legehåndbok, Norsk Revmatikerforbund og Norsk helseinformatikk for helsepersonell.