Vitusapotek
Allergi

Allergivaksine

Allergi er svært vanlig blant befolkningen. Allergivaksine er et alternativ for allergikere som ikke får bukt med plagene sine med tradisjonell behandling.

Allergivaksine

Hva er allergivaksine?

Allergivaksine, også kalt hyposensibilisering, er en form for immunterapi hvor allergikere gis allergen i gjentagende doser. Vaksinen kan være i form av smeltetablett eller injeksjon under huden.

Ved allergivaksinasjon i form av smeltetablett, er det vanlig å ta én hver dag i tre år. Ved injeksjon er det derimot vanlig med en oppstartsfase hvor man tar ukentlig injeksjoner, for så å gå over til vedlikeholdsbehandling hver åttende uke i tre til fem år. Hvor lenge man må behandles, samt effekten av behandling kan variere mellom ulike individer.

Hvordan virker allergivaksine?

Allergivaksiner virker ved at vedkommende som får den, tåler større doser av allergenet enn før vaksinasjon. Virkemåten til allergivaksiner på molekyl- og cellenivå er ikke helt klarlagt, men vi vet at allergivaksinen påvirker mekanismene i immunsystemet som ligger til grunn for den allergiske reaksjonen. Resultatet er at allergikeren reagerer mindre allergisk.

Allergivaksinering er en lengre prosess. Ved allergi mot midd, pollen og dyr er den totale behandlingstiden tre år, mens den ved insektallergi er fem år. For at allergivaksinasjonen skal være vellykket, er det avgjørende med hyppig oppfølging av lege over tid.

Vanlige bivirkninger er lette plager i munn og svelg, samt tett nese og rennende øyne. Noen kan også oppleve litt magesmerter av tabletter. Plagene er heldigvis forbigående for de fleste.

Hvorfor bør man ta allergivaksine?

Allergivaksine vil ikke kurere allergi, men ved vellykket behandling kan man føle seg frisk da tendensen til allergisk reaksjon er så mye mindre enn tidligere. Effekten av allergivaksinering kan vare i både måneder og år etter avsluttet regime. Allergivaksine er også den eneste behandlingen som påvirker selve sykdomsprosessen.

Forskning har vist at effekten av allergivaksine er minst like bra, og kanskje bedre enn symptomlindrende behandling. Man har også sett at allergivaksiner kan beskytte mot senere utvikling av astma, samt gi bedre kontroll av allergisk astma.

Hvem bør ta allergivaksine? 

Man bør kun behandles med allergivaksine når diagnosen er satt, og man kjenner til det spesifikke allergenet man reagerer på. Det er også et kriteria at allergien gir symptomer som reduserer livskvaliteten. For å starte på behandling med allergivaksine må også symptomlindrende behandling, samt allergisanering, være forsøkt på forhånd med utilfredsstillende resultat. 

Det finnes dessverre ikke allergivaksine for alle former for allergi, men følgende kan man vaksineres mot:


Allergivaksine bør unngås ved:

  • Alvorlig kreft, eller annen alvorlig sykdom relatert til lunger, eller hjerte- og karsystemet.
  • Immunologiske sykdommer som revmatoid artritt.
  • Behandling med såkalte betablokkere.
  • Små barn under fem år da det naturlige sykdomsforløpet er usikkert.


Forhåndsregler ved allergivaksine:

  • Gravide kan fortsette behandling, men bør unngå oppstart og doseøkning i svangerskapet grunnet risiko for anafylaksi og føtal hypoksi hos fosteret.
  • Tablettbehandling er lite undersøkt blant eldre over 65 år.
  • Allergivaksine mot middallergi er kun for de mellom 12 og 65 år gamle.
  • Allergivaksine ved allergisk astma mot husstøvmidd er kun for de mellom 18 og 65 år.
  • Ammende kan få allergivaksine da det går over i morsmelk i liten grad.
  • Man bør være varsom med allergivaksine hos de med dårlig kontrollert astma og atopisk dermatitt.
  • Første dose skal tas hos legen for å sørge for rett bruk, samt overvåke eventuelle bivirkninger. Det er også for å ha beredskap i tilfelle man reagerer med kraftig allergisk reaksjon.

Allergitest

Allergitest benyttes for å bidra til å stille diagnosen allergi. Det finnes ulike typer allergitester. Allergitester kan være i form av tester med allergen lokalt i huden (prikktest), eller ved prøver av blodet hvor man påviser spesifikke Ig-E-antistoffer. Man kan også utføre såkalte provokasjonstester, hvor man inntar/unngår allergenet man mistenker at man er allergisk mot. Denne formen for allergitest er vanligst ved matallergi.

Allergitester kan ikke brukes alene for å sette diagnoser da de kan gi misvisende svar. Resultat av allergitest må alltid sees i sammenheng med sykehistorie og symptomer.

Les mer om allergitest her!


Kilder: Store norske leksikon, Relis, Norsk legemiddelhåndbok, Norges Astma- og Allergiforbund, Norsk Helseinformatikk.

Sist oppdatert: juni 2021

Les mer: