Vitusapotek
Diabetes

Blodsukker

Blodsukker, eller mengden glukose i blodet, bør verken være for høyt eller for lavt. God blodsukkerkontroll er en viktig del av å leve med sykdommen diabetes.

Blodsukker
Profile Picture
Publisert: 20.09.2019
farmasøyt
Rebecca Solomon Hansen er provisorfarmasøyt og har vært ansatt hos Vitusapotek siden 2015. Hun er faglig veldig dyktig og fast skribent for vårt faglige innhold.
Sist oppdatert: 13.12.2023

Hva er blodsukker?

Blodsukker er mengden glukose (sukker) som sirkulerer rundt i blodet. Med blodet fraktes glukosen rundt til ulike deler av kroppen hvor det brukes som energi. Blodsukkeret bør verken være for høyt eller for lavt. Ved for lavt blodsukker får ikke cellene i kroppen nok energi, mens for høyt blodsukker er skadelig for blodårene.

Kroppen har et omfattende og komplekst reguleringssystem som sørger for at konsentrasjonen av glukose i blodet holder seg på et hensiktsmessig nivå. Insulin spiller en viktig rolle i regulering av blodsukker. Dette hormonet produseres i bukspyttkjertelen. Insulin gjør at celler tar opp glukose fra blodet, og sørger for at det lagres som fett og glykogen.

Hva er normale verdier for blodsukker?

Normalt ligger konsentrasjon av glukose i blod på mellom 4 og 6 mmol/liter. Etter et måltid rikt på karbohydrater kan verdiene derimot stige til omkring 7 mmol/liter. Etter langvarig faste kan det også ligge så lavt som mellom 3 og 4 mmol/liter.

Lavt blodsukker

Lavt blodsukker eller hypoglykemi, vil si et unormalt lavt nivå av glukose i blodet (mindre enn 3.9 mmol/liter). Det er sjelden at lavt blodsukker er et problem for ikke-diabetikere. Lavt blodsukker forekommer først og fremst hos de med diabetes. Særlig de som har diabetes type 1, men også de med diabetes type 2 som bruker insulin eller legemidler som inneholder sulfonylureaderivater. Lavt blodsukker er ofte en konsekvens av at legemiddeldosen er for høy i forhold til blodsukkernivået. Det vil hele tiden være en balanse mellom legemiddelinntak, næringsinntak og mengde fysisk aktivitet som vil påvirke blodsukkeret.
 

Faktorer som kan gi lavere blodsukker:

  • Stress og andre mentale påkjenninger
  • Trening og mye fysisk aktivitet
  • Høyt inntak av alkohol
  • Uregelmessige måltider med for lite karbohydrater
  • For høy dose insulin eller annen diabetesmedisin i forhold til behovet
     

Ved blodsukker som er 3 mmol/liter eller lavere, merker de fleste ulike symptomer. Man kan også merke symptomer på lavt blodsukker ved normale blodsukkerverdier hvis blodsukkeret faller raskt. Diabetikere som ikke er velregulerte kan merke symptomer ved høyere blodsukkerverdier enn de som har godt regulert blodsukker. Hvis man har hatt diabetes i mange år, kan det være vanskeligere å merke symptomer på lavt blodsukker.

Lavt blodsukker omtales også som føling. Om man har føling, bør man få i seg karbohydrater så raskt som mulig for å forhindre at blodsukkeret synker ytterligere. Hvis man ved lett føling får i seg karbohydrater i form av for eksempel sukkerbiter, søt drikke som brus, juice eller melk, for så å spise en skive, vil symptomene på føling gå over på 10 til 15 minutter. Det finnes også egne produkter som er ment til å gi rask blodsukkerstigning ved føling. Disse produktene inneholder glukose, og finnes både som tabletter og som geler.

Symptomer på føling:

  • Hjertebank
  • Svette
  • Sterk sult og matlyst
  • Angst
  • Rask puls
  • Blek hud
  • Endringer i oppførsel
  • Hodepine
  • Synsforstyrrelser
  • Kvalme
  • Nummenhet og/eller prikking i tunge/lepper
  • Konsentrasjonsvansker
  • Humørsvingninger
     

Symptomene på føling er kroppens måte å varsle om et behov for økt blodsukkernivå. En type legemidler kalt betablokkere kan maskere symptomer på føling, og det kan resultere i at man ikke får gjort tiltak for å motvirke blodsukkersenkningen.

Om man ikke får i seg karbohydrater ved lett føling, kan man oppleve at blodsukkeret blir enda lavere. Dette kan gi alvorlig hypoglykemi som må behandles med glukagon intramuskulært eller glukose som gis intravenøst. Insulinsjokk er når man har den alvorligste formen for hypoglykemi hvor man ikke klarer å spise og drikke selv, og er avhengig av andres hjelp. Noen diabetikere kan gå rett fra full bevissthet til insulinsjokk. Disse bør forsøke å holde blodsukkeret nærmere 10 mmol/liter enn 5 mmol/liter.
 

Symptomer på alvorlig føling:

  • Talevansker
  • Dobbeltsyn
  • Forvirring
  • Svært unormal oppførsel
  • Nedsatt bevissthet
  • Uro
  • Bevisstløshet
  • Kramper

Høyt blodsukker

Høyt blodsukker eller hyperglykemi, vil si et unormalt høyt nivå av glukose i blodet. Årsaken til høyt blodsukker kan være at man har nedsatt produksjon av, eller nedsatt følsomhet for insulin. Høyt blodsukker over tid vil si at man har utviklet sykdommen diabetes. Ved diabetes type 1, er det fullstendig mangel på insulin da kroppen ikke klarer å produsere insulin selv. Dette er fordi betacellene i bukspyttkjertelen blir ødelagt av kroppens eget immunforsvar. Diabetes type 1 er en såkalt autoimmun sykdom. Diabetes type 2 er mer kompleks, og skyldes gjerne en kombinasjon av nedsatt følsomhet for insulin og mindre insulinproduksjon.
 

Faktorer som kan gi høyere blodsukker:

  • For lav dose insulin eller annen diabetesmedisin i forhold til behovet
  • Infeksjoner kan være en vanlig utløsende årsak til høyt blodsukker. Når man har en infeksjon øker nemlig behovet for insulin
  • Andre typer sykdommer eller stress kan også gi høyt blodsukker
     

Det finnes også en tilstand hvor man har lett forhøyet blodsukker, men ikke høyt nok til at det regnes som diabetes. Dette kalles prediabetes. Fastende glukoseverdier på mellom 6,1 og 6,9 mmol/liter regnes som prediabetes. Det gjør også glukoseverdier mellom 7,8-11,0 mmol/liter etter glukosetoleransetest. Prediabetes er en relativt vanlig tilstand, og ved prediabetes har man en høyere risiko for å utvikle diabetes. 5 til 10 prosent som har prediabetes utvikler diabetes årlig. Man reduserer risikoen for å få diabetes hvis man gjør livsstilsendringer. Sunnere livsstilsvalg er den viktigste behandlingen av prediabetes.
 

Risikofaktorer for å utvikle (pre)diabetes:

  • Overvekt
  • Lite fysisk aktivitet
  • Arv
  • Tidligere svangerskapsdiabetes
  • Høy alder
     

Diagnosen diabetes stilles ved at man måler mengden glykert hemoglobin i blodet (HbA1c). HbA1c indikerer gjennomsnittlig blodsukkernivå de siste 4 til 12 ukene. En verdi på mer enn 48 mmol/mol (6.5 %) gir diagnosen diabetes. Eventuelt kan diagnosen stilles basert på fastende glukoseverdi på minst 7 mmol/liter, eller glukoseverdi på minst 11.1 mmol/liter etter en glukosetoleransetest.

Det varierer fra person til person hvor mange symptomer man får på høyt blodsukker. Noen får alle symptomene, mens andre får ingen. Hvis blodsukkeret bare er litt forhøyet, som det kan være ved begynnende diabetes type 2, opplever man sjelden symptomer.
 

Symptomer på høyt blodsukker:

  • Hyppig vannlating
  • Nedstemthet
  • Nedsatt sårtilheling
  • Kløe og svie nedentil
  • Tørste
  • Tretthet og slapphet
  • Hyppige infeksjoner
     

Høyt blodsukker gir økt risiko for alvorlige hjerte- og karsykdommer. Hvis man går med høyt blodsukker over lengre tid, øker man risiko for alvorlige senkomplikasjoner som kan komme som en følge av diabetes. Veldig høyt blodsukker kan føre til en alvorlig tilstand kalt ketoacidose. Tilstanden oppstår akutt, og kan være livstruende. Ved ketoacidose klarer ikke cellene å ta opp sukker fra blodet som følge av insulinmangel, som fører til at kroppen må forbrenne fett i stedet for sukker. Forbrenningen av fett gir økt mengde ketoner, som gjør blodet surere. Det er primært de med diabetes type 1 som står i størst fare for å oppleve ketoacidose. Alvorlig høyt blodsukker krever innleggelse på sykehus, og umiddelbar legebehandling. Det behandles med væske og insulin, i tillegg til en eventuell korrigering av blodets surhetsgrad.

Kan man måle blodsukker selv?

Det finnes mange ulike typer blodsukkerapparat man kan bruke for å måle blodsukkeret sitt selv. Måling av blodsukker er en viktig del av å leve med diabetes. Ved å måle blodsukkeret sitt selv, har man god kontroll på sykdommen, og kan forebygge for lavt eller for høyt blodsukker.

Gode råd

  • Diabetikere som bruker insulin bør alltid ha noe søtt lett tilgjengelig for å forhindre alvorlig føling
  • Diabetikere som ofte opplever alvorlige følinger, bør ha med seg sprøyte med glukagon som nærmeste pårørende lærer seg å sette
  • Blodsukker bør måles før og etter måltid for å ha god kontroll
  • Ha et næringsrikt og variert kosthold med fullkornsprodukter, frukt og grønnsaker, nøtter, fisk og belgvekster
  • Vær i nok fysisk aktivitet
  • Slutt å røyke

Når bør man kontakte lege?

  • Hvis man mistenker at man har diabetes
  • Hvis man opplever komplikasjoner i forbindelse med diabetes
  • Hvis man ikke klarer å få kontroll på blodsukkeret sitt – både få det opp ved for lavt blodsukker, og ned ved for høyt blodsukker
  • Ved alvorlig føling hos diabetikere med type 2 diabetes som bruker sulfonylurea, da man raskt kan få tilbakefall på grunn av lang virketid av medisinen

Kilder: Store norske leksikon, HelseNorge, Helsedirektoratet, Norsk Helseinformatikk, Diabetesforbundet