Lunger og luftveier

Astma

Astma er en betennelsestilstand i luftveiene som fører til trange luftveier og gir typiske symptomer som gjentatte episoder med tung pust, tetthet i brystet og hoste. Over 20 % av barna og 10 % av den voksne norske befolkning har astma. Forekomsten er stadig økende, og man tror dette er knyttet til økende luftforurensning og inneklimaforhold.

Astma

Hva er astma?

Astma er en kronisk betennelses- og irritasjonstilstand i luftveiene som fører til anfall med blant annet pusteproblemer og opphopning av slim i luftveiene. Luftrøret blir overfølsomt og kan blant annet reagere på kulde, allergifremkallende stoffer (for eksempel pollen), anstrengelse, virus, røyk, parfyme, pelsdyr og svevestøv. Sykdommen kan arte seg som lett, moderat, alvorlig eller livstruende. Det er svært viktig å behandle astma tilstrekkelig da ukontrollert og/eller dårlig behandlet astma kan skade luftveiene permanent og gjøre de kronisk trange. Dette kan føre til sykdommen kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Risikoen for å utvikle KOLS er størst for de astmatikerne som røyker.

Astma kan opptre i alle aldre, men er hyppigere hos barn. I barnealderen er det flere gutter enn jenter som rammes. Halvparten av alle barn med astma vokser det av seg før de kommer i ungdomsalderen.

Årsaker til astma

Årsakene til astma er ikke fullstendig klarlagt, men man kjenner til flere faktorer som er av betydning. Arv spiller en rolle. Barn med to foreldre som har astma, har ca. 60-80 % risiko for å utvikle astma selv. Personer som har allergi eller andre allergiske plager (for eksempel atopisk eksem) har også større sannsynlighet for å utvikle astma.

Ikke-arvelige faktorer spiller også en rolle, som for eksempel luftveisinfeksjoner, dårlig inneklima, luftforurensning og tobakksrøyk. I tillegg kan blant annet pollen, husstøvmidd, muggsopp, pelsdyr, fugler, varme, kulde, fysisk aktivitet, emosjonelle reaksjoner, NSAIDs (en gruppe legemidler mot smerte, betennelse og feber) og en type blodtrykksmedisin (betablokkere) utløse astmaanfall.

Symptomer på astma

  • tung og ofte hvesende pust, og særlig problemer med å puste ut
  • tetthet og piping i brystet
  • økt slimproduksjon i luftveiene og problemer med å få opp alt slimet (slimopphopning)
  • hoste, særlig om natten og tidlig om morgenen
  • tretthet / slapphet

Symptomene kan variere fra dag til dag og med alderen.

Forebygging av astma

  • Ikke røyk. Spesielt ikke under svangerskapet
  • Unngå å utsette små barn for passiv røyking
  • Dersom du eller barnet ditt er disponert for astma (for eksempel på grunn av allergi atopisk eksem og/eller arv) bør du unngå faktorer som kan utløse sykdommen slik som pelsdyr

Gode råd ved astma

Se film for hvordan du bruker ulike inhalasjonspreparater her.

  • Prøv å unngå faktorer som du tror kan utløse eller forverre astmaen din, som for eksempel husstøvmidd, røyk, pelsdyr og pollen
  • Blir du verre i kulde kan varmemaske, som beskytter mot å puste inn kald og tørr luft, være til hjelp
  • Regelmessig fysisk aktivitet gjør det lettere å kontrollere astmaen.
  • Ha god kontroll over de faktorene som påvirker sykdommen og hverdagen din. Bruk for eksempel verktøyet MinAstma; et gratis nettbasert program som er utviklet av GlaxoSmithKline og tilpasset norske forhold i samarbeid med Norges Astma- og Allergiforbund
  • Astma- og Allergiforbundet har også utarbeidet en Astma Kontroll Test som kan være et nyttig hjelpmiddel for å undersøke om astmaen din er godt kontrollert
  • Før en dagbok for å holde oversikt over anfallene
  • Måling av lungefunksjonen bidrar til at du kan følge sykdomsforløpet ditt og effekt av behandlingen. Dette kan du selv gjøre ved hjelp av en PEF-måler. Snakk med legen din om dette er noe du kan ha nytte av
  • Er du usikker på om du bruker astmamedisinene dine riktig, spør gjerne en farmasøyt på apoteket om riktig inhalasjonsteknikk

Behandling av astma

Det finnes flere typer astmamedisin og de finnes i ulike former. Medisiner som pustes inn (inhaleres) finnes som spray, pulver eller væske som inhaleres ved hjelp av et forstøverapparat. Astmamedisin finnes også som mikstur og tabletter, men medisiner som pustes inn (inhaleres) er den viktigste delen av behandlingen.

Anfallsmedisin

Anfallsmedisin tas ved behov (når man er tett). Medisinen får muskulaturene i luftveiene til å slappe av. Luftveiene åpnes og det blir lettere å puste.

Forebyggende medisin

Medisiner til forebygging av astmaanfall virker ved å dempe betennelsen i luftveiene, vanligvis ved at de inneholder kortison. Disse medisinene utgjør grunnbehandlingen for de fleste med astma og tas daglig. Enkelte bruker i tillegg en medisin som åpner luftveiene slik som anfallsmedisin gjør, men som har lengre virketid. Det finnes også preparater som kombinerer disse virkningene (kombinasjonsmedisiner). For de som fremdeles ikke får tilstrekkelig kontroll på astmaen sin finnes det andre anfallsforebyggende medisiner som kan brukes i tillegg.

Inhalasjonsmedisiner har generelt sett få bivirkninger, da de kun virker lokalt i luftveiene, det vil si svært lite tas opp i blodet. Å ikke bruke forebyggende medisin er verre for kroppen da astmaanfall sliter på luftveiene og kan føre til forverring av astma. Ved bruk av inhalasjonsmedisin som inneholder kortison er det imidlertid viktig å skylle munnen og gurgle halsen med vann etter hver medisinering for å unngå soppinfeksjon og irritasjon i munn og svelg. Ved bruk av maske for å inhalere kortisonmedisinen skal også munn og nese tørkes av etter inhalasjon.

Når bør du oppsøke lege?

  • Dersom du mistenker astma
  • Ved forverring av astma eller alvorlig astmaanfall
  • Dersom du ikke har god effekt av astmamedisinene dine


Kilder:
Astma- og Allergiforbundet, Folkehelseinstituttet, Pasienthåndboka, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Norsk elektronisk legehåndbok