Infeksjoner

Hepatitt B

Hepatitt B er en virusinfeksjon som angriper leveren og kan forårsake både akutt og kronisk leverbetennelse. På verdensbasis er hepatitt B svært utbredt. Hepatitt B kan være dødelig. Det finnes vaksiner mot hepatitt B.

Hepatitt B

Hva er hepatitt B?

Hepatitt B er en leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B virus. Forekomsten av hepatitt B varierer mye fra land til land, men på verdensbasis er hepatitt B svært utbredt, over 780 000 mennesker dør årlig som følge av hepatitt B. Hepatitt B infeksjon kan føre til skrumplever og leverkreft som begge er livstruende tilstander. 

Årsaker til hepatitt B

Hepatitt B-viruset finnes i blod og kroppsvæsker til personer som er smittet, og smitte skjer derfor gjennom blod eller seksuell kontakt. I sjeldne tilfeller kan viruset også overføres via spytt. Eksempler på faktorer som øker risikoen for smitte med hepatitt B er:

  • Kontakt med blod, for eksempel deling av sprøyter (noe som gjør sprøytenarkomane ekstra utsatt), stikkuhell (for eksempel helsepersonell som stikker seg på sprøytespiss under yrkesutøvelse) og usikker blodoverføring
  • Ubeskyttet sex
  • Fra mor til barn under graviditet eller ved fødsel

Symptomer på hepatitt B

Det tar som regel mellom 1-6 måneder, fra man smittes til man opplever symptomer. 70% av alle voksne og 90 % av barn under 5 år får ingen symptomer (asymptomatisk infeksjon), mens andre kan få svært alvorlig sykdom. Eksempler på symptomer ved hepatitt B:

  • Influensasymptomer med feber
  • Slapphet, tretthet
  • Nedsatt matlyst, vekttap
  • Muskel- og leddsmerter
  • Mageplager som diaré, kvalme og magesmerter
  • Lys avføring og mørk urin
  • Gulsott (huden og det hvite i øynene blir gulfarget)

Symptomene på den akutte sykdommen får gjerne over i løpet av 1-3 måneder, men slappheten kan vedvare over lengre tid. Gulsott, lys avføring og mørk urin kommer gjerne når man begynner å føle seg bedre, og rammer ca.  1 av 5 personer. Alvorlig leversvikt opptrer hos ca. 1 %.

Kronisk hepatitt B-infeksjon

Mellom 3-5 % av alle som smittes med hepatitt B blir kroniske bærere av viruset. Kroniske bærere er smittefarlige resten av livet. Kroniske bærere kan over mange år utvikle leverskade, som kan gi skrumplever eller leverkreft. Andre kan bli friske bærere eller få kronisk leverbetennelse.

Gode råd for å forebygge hepatitt B

  • Unngå kontakt med blod.
  • Bruk kondom.
  • Unngå deling av sprøyter og kanyler.
  • Vaksinasjon anbefales til risikogrupper.

Hepatitt B vaksine

Det finnes vaksine mot hepatitt B, og alle som er i risikogruppene bør vaksinere seg. Siden barn har større risiko for å bli kroniske bærere av viruset er det særlig viktig å beskytte utsatte barn tidlig. Smitterisiko fra mor med hepatitt B til barn under fødsel kan reduseres fra over 90 % til under 5 % hvis barnet får vaksine mot hepatitt B rett etter fødselen. Les mer om hepatitt B vaksine og hvem den anbefales til her.

Behandling av hepatitt B

Hensikten med behandlingen er å hindre videre spredning av hepatitt B-viruset og å behandle kronisk bærertilstand. Akutt hepatitt B krever som regel ingen behandling, men ved alvorlig forløp blir man lagt inn på sykehus. Siden leverens funksjon er nedsatt skal man imidlertid være forsiktig med inntak av alkohol og andre leverskadelige stoffer.

Hepatitt B (hovedsakelig ved kronisk hepatitt) kan behandles med medisiner som påvirker immunforsvaret. En slik behandling er en langvarig prosess og ikke alle blir friske.

Dersom man har vært utsatt for smitte eller mulig smitte med hepatitt B virus, kan man få behandling med hepatitt B vaksine. Det kan i tillegg gis hepatitt B antistoffer, disse bør gis innen 48 timer etter at man ble utsatt for smitte. Har det gått lengre tid gis det gjerne heller vaksine.

Når bør du kontakte lege?

  • Dersom du har stukket deg på en brukt sprøyte.
  • Dersom du har hatt ubeskyttet samleie.
  • Dersom du kan ha vært utsatt for smitte.
  • Dersom du tror du har hepatitt B.

Kilder:
Folkehelseinstituttet, Store norske leksikon, Norsk helseinformatikk for helsepersonell, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Verdens helseorganisasjon.