Vitusapotek
Hår og hodebunn

Hårtap

Normalt har vi omtrent 100.000 hår på hodet, og det er helt normalt å miste opptil 100 hår om dagen. Håravfall er et svært vanlig problem som rammer mange i mer eller mindre grad. Om man opplever håravfall finnes det produkter som kan motvirke hårtapet og stimulere til hårvekst. 

Hårtap
Profile Picture
Publisert: 11.11.2015
Sist oppdatert: 13.11.2023

Hva er håravfall?

Håravfall, unormalt hårtap på hodet eller andre steder på kroppen, kalles alopecia. Håravfall er når vi mister mer hår enn normalt (omtrent 100 hårstrå i døgnet). Det finnes mange ulike former for hårtap:

  • Arvelig håravfall (androgen alopecia) er en type hårtap som sees ofte hos menn. Hvor mye hår man mister er varierende. Det starter som regel med større og større viker i tinningene, og etter hvert dannes det en "måne" i issen. De med størst hårtap får helt blank skalle og bare en krans av hår igjen. Kvinner kan også få dette, men får som regel tynt hår over hele hodet uten et helt skallet parti.
  • Flekkvist håravfall (alopecia areata) er en type hårtap som gir et eller flere områder hvor man mister alt håret. Flekkvist håravfall kommer som regel plutselig og ofte i ung alder. Ca. 80 % som rammes får fullstendig gjenvekst av håret etter en tid.
  • Alopecia totalis vil si at alt hår i hele hodebunnen er borte.
  • Alopecia univercalis vil si at alt hår på hele kroppen er borte.
  • Diffust håravfall (telogent effluvium) er hårtap på ulike steder av kroppen uten noe bestemt mønster. Denne typen håravfall er det samme som sees hos dyr som røyter, det vil si at mer hår enn normalt faller av i en periode.

Årsaker til håravfall

Det kan være mange årsaker til at du mister hår. 

  • Arvelig følsomhet for hormoner (androgener)
  • Legemiddelbivirkninger (for eksempel cellegift)
  • Sykdom i hodebunnen (soppinfeksjon)
  • Annen sykdom (autoimmun lidelse, stoffskiftesykdom)
  • Mangeltilstander og vitaminmangel
  • Etter graviditet

Årsaken til flekkvist hårtap er ikke kjent, men det er antatt at immunsystemet spiller en viktig rolle. Noen opplever også midlertidig flekkvisst hårtap ved psoriasis i hodebunnen.

Behandling mot håravfall

Det finnes ingen god behandling mot flekkvist hårtap, men svært mange får tilbake normal hårvekst etter en tid. Mot arvelig hårtap er det noe ulike behandlingsmuligheter som har vist effekt. Behandling på resept fra lege kan forsøkes, men må pågå kontinuelig for å opprettholde effekt. Denne behandlingen kan begrense og forebygge håravfall, men vil ikke ha effekt på langkommen skallethet. For best effekt er det derfor viktig å begynne behandlingen på et tidlig stadie.

Liniment med minoksidil (Recrea Forte) er et reseptfritt legemiddel som kan ha en bremsende effekt på hårtapet. Effekten vedvarer bare så lenge du bruker produktet. Det er viktig å bruke en silikonfri sjampo samtidig, fordi silikon gjør at hårsekkene ikke absorberer virkestoffet i Recrea Forte. 

 

NISIM sjampo, balsam og ekstrakt er milde produkter som kan ha effekt mot hårtap og andre hodebunnsproblemer. Kan blant annet forsøkes ved hormonelt hårtap, hårtap hos ammende og genetisk hårtap hos menn. Sjampoen kan i tillegg brukes av hele familien.

Ducray Anaphase+ Shampoo stimulerer hårvekst ved å øke mikrosirkulasjonen i hodebunnen , samt gir næring og fuktighet til håret. Denne sjampoen kan også brukes av gravide og ammende kvinner. 

En sjampo er imidlertid sjelden nok hvis man vil redusere hårtap, så den kan med fordel brukes i kombinasjon med annen behandling. 

Ducray Creastim Anti-hair loss lotion er et leave-in prdukt som masseres direkte inn i hodebunnen, der den gir næring til hårrøttene. Creastim virker ved å hemme stoffer i huden som fører til at håret går fra vekstfasen til hvilefasen. Dermed forlenger den antallet hår i vekstfasen og kan medføre til et tettere og mer motstandsdyktig hår. Creastim kan brukes under graviditet (fra 2. trimester) og under amming. 

 

 

Når bør du kontakte lege ved hårtap?

  • Dersom du opplever unormalt eller plutselig håravfall

Kilder:
Norsk legemiddelhåndbok, Felleskatalogen, Norsk helseinformatikk, Store medisinske leksikon, Folkehelseinstituttet, Askin