
Publisert:
03.01.2023
P-sprøyten inneholder hormonet gestagen og har en svært god prevensjonseffekt. For de som synes det er vanskelig å huske på og ta en tablett hver dag, kan p-sprøyten være et godt alternativ. P-sprøyten beskytter ikke mot seksuelt overførbare sykdommer.
Gestagen i p-sprøyten hindrer eggløsning, slik at det ikke kommer noe egg som kan befruktes. I tillegg endrer gestagen på slimhinnene i livmorhalsen (cervix) og i livmoren (endometriet). Endringene gjør det vanskeligere for sædceller å komme inn i livmoren, og gjør det vanskeligere for et eventuelt befruktet egg å feste seg i livmoren. Disse effektene virker sammen og gir en svært god prevensjonseffekt.
Den vanligste bivirkningen ved bruk av p-sprøyte er uregelmessige blødninger i startfasen. Hos de fleste går dette over etter hvert og menstruasjonen forsvinner helt etter en tid. Andre vanlige bivirkninger er brystspreng, redusert seksuell lyst, hodepine, kviser.
P-sprøyten settes en gang hver tredje måned av helsepersonell. Injeksjonen skal settes intramuskulært, så det er viktig at injeksjonen settes av kvalifisert personell. Den første p-sprøyten bør settes den første dagen man har menstruasjon. Det er mulig å sette sprøyten fram til dag 5 i menstruasjonssyklusen, men da må man bruke tilleggsprevensjon (kondom) i en uke før man får prevensjonseffekt.
Fordi p-sprøyten er laget for å virke over lang tid kan det gå mange måneder etter siste p-sprøyte injeksjon til man får tilbake normal menstruasjonssyklus. De som planlegger å bli gravide bør derfor slutte med p-sprøyten i god tid før ønsket graviditet.
Til og med måneden før man fyller 22 år, får kvinner dekket 129 kr hver tredje måned til prevensjonsmidler (gjelder p-piller, minipille, p-sprøyte, p-ring, p-stav og spiral). De som bruker dyrere prevensjon enn dette må betale mellomlegget selv.
Kilder: Norsk elektronisk legemiddelhåndbok, Felleskatalogen, og Statens legemiddelverk.
Les mer: