Vitusapotek
Sol

Soleksem

Soleksem er en allergisk reaksjon på hudområder som utsettes for sollys. Soleksem kan utløses av sollys i seg selv, eller være en kombinasjon av sollys og ingredienser fra stoffer vi har inntatt eller smurt på oss. Mellom 10 og 15 % av befolkningen i Norden er plaget med soleksem.

Soleksem
Profile Picture
Publisert: 11.11.2015
farmasøyt
Provisorfarmasøyt med bred erfaring og har jobbet mange år som farmasøyt i Vitusapotek.
Sist oppdatert: 28.05.2024

Hva er soleksem

Soleksem er når man får utslett eller plagsom kløe/prikking i huden etter at man har vært utsatt for sollys. Soleksem kalles også for solallergi, fordi det trolig er en allergisk reaksjon som utløses av UV-strålene som treffer huden. 

Soleksem øker ikke faren for hudkreft, men oppleves som svært plagsomt for mange.

Årsaker til soleksem

Både UVA- og UVB-stråler kan forårsake soleksem, men årsaken til denne allergiske reaksjonen er ikke kjent. Soleksem er hyppigst utløst av UVA-stråler, høy UVA-beskyttelse er derfor viktig. Lys hud er mer utsatt for soleksem enn andre hudtyper. Soleksem kan utløses av:

  • Ingredienser i kremer, lotion, parfyme eller annet som kommer i direkte kontakt med huden.
  • Sollys alene.
  • Legemidler (noen legemidler kan gjøre deg mer ømfintlig for sollys).

Symptomer på soleksem

Soleksem kan komme alt fra noen timer til to døgn etter at man har vært utsatt for sollys. Soleksem blir alltid "mistenkt" hvis utslettet kun er lokalisert til hudområder som har vært lysutsatte (v-hals, t-skjorteermer osv.). Selve utslettet kan variere i utseende (ofte er det svært rødt), så lokalisering er avgjørende. Soleksem kan også gi kløe.

Soleksem hos barn

Soleksem er like vanlig hos barn som hos voksne. Noen vil bli kvitt soleksem i voksen alder, mens andre vil oppleve utfordringer med dette gjennom hele livet. 

Hos barn med soleksem som klør mye, kan utslettet lettere utvikle seg til åpne, væskende sår og infeksjoner. Det er derfor ekstra viktig med godt sårstell og rens, dersom soleksemet utvikler seg til større sår.

Barn med soleksem bør bruke UV-drakt, solhatt og solkrem med høy solfaktor, for å minimere solens stråler på den følsomme huden.

Varighet av soleksem

Soleksem går som regel over av seg selv etter et par dager, og blir svært sjeldent kronisk.

Soleksem i ansiktet

Det er ikke vanlig å få soleksem i ansiktet. Dette er sannsynligvis fordi ansiktet er eksponert for UV-stråler hele året, og derfor er herdet mot solstrålene.

Hva hjelper mot soleksem?

Soleksem er lett å få flere ganger. Derfor er det svært viktig for de som har hatt soleksem å være ekstra nøye med god solbeskyttelse, valg av solkrem og gradvis soltilvenning.

Solkrem ved soleksem

Det er viktig å bruke solkrem for å beskytte mot solens skadelige stråler, og solkrem kan i seg selv beskytte mot soleksem. Opplever du å få soleksem ved bruk av solkrem, kan det være lurt å forsøke en annen solkrem, gjerne en solkrem som er tilpasset en sensitiv hud. Solkrem med fysisk filter kan også være et godt tips, da slike kremer ikke trekker inn i huden, men legger seg i stede som en fysisk barriere over huden.   

Behandling av soleksem

Formålet med behandling av soleksem er å dempe symptomene og hindre at eksemet kommer tilbake.

  • Bruk gjerne kjølende lokalbehandling (for eksempel aloe vera eller kalde omslag).
  • Kløstillende salver/kremer kan lindre soleksem.
  • Lokalbedøvende salver/liniment reduserer smerte og kløe (vær obs på at disse kan gi kontaktallergi).
  • Unngå å utsette hud som er angrepet av soleksem for mer sol.
  • Salve eller krem med hydrokortison 1 % kan påsmøres morgen og kveld i noen dager til eksemet er borte (f.eks. 2-3 dager).

Hvis det er mistanke om at soleksemet skyldes noe som er smurt på huden eller inntatt, skal dette unngås videre. Hvis det gjelder medisin er det veldig viktig at du avtaler med legen om du skal slutte eller fortsette på medisinen.

Når bør du kontakte lege ved soleksem?

  • Dersom soleksemet ikke forsvinner
  • Hvis eksemet klør så kraftig at huden klores opp slik at det oppstår en infeksjon (rød, varm, hoven og væskende hud)


Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok og Norsk helseinformatikk for helsepersonell.

Les mer: