Osteoporose
Osteoporose, også kalt benskjørhet eller beinskjørhet, er en tilstand med redusert beinmasse og endret struktur i beinvevet. Dette gjør skjelettet svakere og øker risikoen for beinbrudd. Tilstanden er vanligst hos eldre, spesielt kvinner etter overgangsalderen.
Sammendrag
- Osteoporose, også kalt benskjørhet eller beinskjørhet, er en sykdom som svekker skjelettet og øker risikoen for beinbrudd.
- Benskjørhet gir ofte ingen symptomer før et brudd oppstår.
- Kvinner etter overgangsalderen og eldre personer har økt risiko for å utvikle osteoporose.
- Regelmessig fysisk aktivitet, nok kalsium og vitamin D kan bidra til å forebygge benskjørhet.
- Ved mistanke om osteoporose kan en beintetthetsmåling bidra til å avdekke sykdommen og vurdere behov for behandling.
Sammendrag er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av farmasøyt.
Hva er osteoporose?
Beinmassen øker frem til vi er cirka 25 år gamle. Deretter minskes beinmassen gradvis, noe som er en naturlig del av aldringsprosessen. Osteoporose er en tilstand hvor beinmassen er redusert til et nivå under en viss grenseverdi. Dette innebærer at beinet er svakt, porøst og brekker lettere enn normalt.
Omtrent 1 av 2 kvinner og 1 av 4 menn over 50 år opplever beinbrudd på grunn av osteoporose. Forekomsten av osteoporose er høyere i de skandinaviske landene enn i de fleste andre land.
Hva er forskjellen på osteoporose og benskjørhet?
Det er ingen forskjell. Benskjørhet og beinskjørhet er norske betegnelser på sykdommen osteoporose. Tilstanden innebærer redusert beintetthet og økt risiko for brudd iblant annet hofte, håndledd og ryggvirvler.
Årsaker til osteoporose
Alder og kjønn: Alder og kjønn er de sterkeste risikofaktoren for å få osteoporose. Kvinner er mer utsatt enn menn på grunn av kraftig reduksjon i østrogenproduksjonen i forbindelse med overgangsalderen, samtidig som at kvinner har en mindre kraftig beinbygning enn menn i utgangspunktet.
Medisiner: Langvarig bruk av kortisontabletter (steroider), som blant annet brukes i behandlingen av revmatiske plager, øker risikoen for osteoporose.
Sykdommer: Enkelte tarmsykdommer, som for eksempel cøliaki og Crohns sykdom, øker risikoen for osteoporose på grunn av redusert opptak av næringsstoffer.
Livsstil: Røyking, overforbruk av alkohol, lite fysisk aktivitet og dårlig ernæring kan bidra til å utvikle osteoporose.
Lav beinmasse: Slanke personer med sped beinbygning og personer som er høyere enn gjennomsnittet, har en generelt lavere beinmasse og er derfor mer utsatt enn andre.
Arv: Osteoporose er arvelig. Dersom du har nære familiemedlemmer med osteoporose øker risikoen.
Tegn på osteoporose
Benskjørhet gir som regel ingen symptomer før et brudd oppstår. Mange oppdager derfor først sykdommen etter et håndleddsbrudd, hoftebrudd eller sammenfall i ryggvirvlene. Økt krumning i ryggen oppstår når ryggvirvlene mister mye kalk. Dette kan gi smerter og redusert kroppshøyde.
Forebyggende råd mot osteoporose
- Innta nok kalsium og vitamin D. Kalsium er den viktigste byggesteinen i skjelettet vårt og vitamin D øker opptaket av kalsium fra tarmen. Allerede fra barndommen er det viktig å etablere et sunt og variert kosthold som er rikt på kalsium og vitamin D. Fet fisk, tran og sollys er viktige kilder til vitamin D, og gode kalsiumkilder er melk og ost
- Sørg for regelmessig fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet stimulerer beindannelsen og forebygger tap av beinmasse
- Unngå røyking og høyt alkoholforbruk
- Unngå for lav vekt. Tynne personer, personer med vekttap, vektsvingninger og spiseforstyrrelser har økt risiko for brudd
- Det finnes hoftebeskyttere på apoteket som reduserer risikoen for hoftebrudd ved fall
Måling av beintettheten
Hensikten med beintetthetsmåling er å finne ut om du kan ha nytte av medisiner eller andre forebyggende tiltak mot beinbrudd.
Følgende personer anbefales å måle beintettheten hos lege:
- Personer som har brukt kortisontabletter over lengre tid (lengre enn 3 måneder).
- Personer som har hatt brudd som delvis kan skyldes osteoporose.
- Personer som har to eller flere risikofaktorer for osteoporose.
Behandling av osteoporose
Kalsium og vitamin D
Det er viktig for alle personer med høy risiko for å få osteoporose eller som allerede har osteoporose å få i seg nok kalsium og vitamin D. Om man ikke klarer dette via kosten anbefales det å ta tilskudd av kalsium og vitamin D.
Bisfosfonater
Bisfosfonater er som oftest den anbefalte behandlingen i tillegg til kalsium- og vitamin D tilskudd. Bisfosfonater hemmer nedbrytning av beinvevet og gir økt beintetthet, noe som reduserer risikoen for brudd. Det finnes tabletter som skal tas en gang daglig, en gang i uken eller en gang i måneden. Det finnes også injeksjoner som settes av lege eller sykepleier, en eller flere ganger i året.
Tabletter med bisfosfonater tas om morgenen minst en halvtime før frokost og andre medisiner.
Livsstil
Det er viktig med regelmessig mosjon om man har osteoporose. Særlig styrketrening av de store muskelgruppene, balanse- og koordinasjonstrening har vist seg å ha god effekt. Alkohol og røyking skal unngås.
Når bør du kontakte lege?
- Dersom du opplever uforklarlige brudd
- Dersom du mistenker at du kan ha osteoporose eller tror du er i risikogruppen for å utvikle det
Ja. Benskjørhet utvikler seg ofte uten tydelige symptomer og oppdages gjerne først etter et beinbrudd.
Tilstanden gir ofte ingen symptomer før et brudd oppstår. Ryggsmerter, redusert høyde og krum rygg kan forekomme ved sammenfall i ryggvirvlene.
Eldre personer, kvinner etter overgangsalderen, personer med lav kroppsvekt, røykere og personer med arvelig disposisjon har økt risiko.
Ja. Regelmessig fysisk aktivitet, tilstrekkelig inntak av kalsium og vitamin D, røykeslutt og moderat alkoholforbruk kan bidra til å redusere risikoen.
Ofte stilte spørsmål
Kilder: Folkehelseinstituttet, Norsk helseinformatikk, Felleskatalogen, Store Medisinske leksikon.
