Mage og tarm

Menstruasjon

Kvinnekroppen forbereder seg på et svangerskap hver måned. Dersom kvinnen ikke blir befruktet, kvitter kroppen seg med egget og livmorslimhinnene gjennom en menstruasjonsblødning.

Menstruasjon

Hva er menstruasjon?

Menstruasjon er et tegn på at kvinner er fruktbare og kan bli gravide, men det markerer også at kvinnekroppen fungerer som den skal.

Den første menstruasjonen opptrer som regel i 11-14 årsalderen og kroppen begynner å frigi egg fra eggstokkene hver måned. Imens egget frigjøres, vil blod og slimhinnevev kle innsiden av livmoren. Dersom egget blir befruktet med en sædcelle, vil fosteret feste seg til blodet og slimhinnevev for å utvikle seg, og dermed blir det til en morkake. Dersom egget ikke blir befruktet av en sædcelle, vil det forlate kroppen ved neste menstruasjon. Blodet og slimhinnevev vil støtes ut og danner menstruasjonsblodet. Vanligvis vil mensen vare i 3-7 dager.

En menstruasjonssyklus varer fra 1. dag i en menstruasjon til 1. dag i neste menstruasjon. Lengde på en syklus varierer, men normalt er den på mellom 25 og 30 dager.

Etter den første menstruasjonen, er det vanlig å ha flere måneders opphold før neste blødning, og det tar gjerne ett eller to år før mensen blir regelmessig. Når menstruasjonen blir regelmessig, vil den som regel komme hver måned fram til kvinnen når overgangsalderen, som normalt er rundt 45-55 årsalderen.

Menstruasjonsplager

Like før menstruasjonen kommer, er det vanlig at kvinner og jenter opplever noe ubehag. Dette blir kalt for premenstruelt syndrom (PMS). Plagene kan både være fysiske og følelsesmessige.

Vanlige symptomer er:

  • ømme bryster
  • vektøkning
  • hodepine
  • magesmerter
  • akne
  • tap av energi
  • irritabilitet
  • nedsatt stemningsleie
  • humørsvingninger

Menstruasjonssmerter

Magekramper de første dagene av menstruasjonen (dysmenore) er vanlig. Dette skyldes utskillelse av stoffer, kalt prostaglandiner, som får musklene i livmoren til å trekke seg sammen. Disse sammentrekningene oppleves som smerter. Hvor sterke menstruasjonssmertene er, varierer fra kvinne til kvinne, da det er forskjellig hvor mye prostaglandiner som blir dannet. Prostaglandinene kan også fraktes med blodet til andre deler av kroppen. Dette kan gi andre plager som kvalme, diaré, slapphet, svimmelhet og hodepine.

Gode råd ved menstruasjonssmerter

  • Reseptfrie smertestillende medisiner som inneholder virkestoffene naproksen, diklofenak eller ibuprofen har god effekt mot menstruasjonssmerter. Disse vil hemme produksjonen av prostaglandiner. 
  • Paracetamol kan også brukes.
  • Smertestillende vil virke best dersom du tar dem ved første tegn på menstruasjonssmerter. Da rekker ikke livmoren å produsere så mye prostaglandiner. 
  • For rask smertelindring, anbefales brustetabletter, smeltetabletter, kapsler med flytende innhold, mikstur og granulat (små korn), da disse virker raskere enn vanlige tabletter.
  • P-piller virker godt ved menstruasjonssmerter og brukes dersom man i tillegg har behov for prevensjon


Kilder: Norsk helseinformatikk, Store norske leksikon, Norsk legehåndbok, Emetodebok for seksuell helse

Sist oppdatert: august 2018

Les mer: