Muskel og ledd

Prolaps i ryggen

Prolaps i ryggen kan være smertefullt, og utløses ofte av en belastning på korsryggen. Tilstanden kan forekomme i alle aldre, men er mest vanlig i 30-50 års alderen.

Prolaps i ryggen

Hva er prolaps i ryggen?

Ryggsøylen består av ryggvirvler, og mellom hver ryggvirvel ligger det sirkulære skiver av bindevev. Disse skivene kalles for annulus fibrosis og består av en geléaktig flytende masse. Skivene skal blant annet gi ryggsøylene større bevegelighet og fleksibilitet, samt dempe belastninger på muskler og ledd. Dersom man har prolaps i ryggen, vil en av skivene (annulus fibrosis) sprekke, og geléinnholdet i skiven presses ut gjennom sprekken. Dette kan føre til smerter i ryggen. 

Det er som regel korsryggen som rammes av prolaps, men det kan også oppstå høyere opp på ryggen eller i nakken. Ikke alle smerter i korsryggen er prolaps. Det er heller ikke alltid prolaps i ryggen vil gi smerter eller symptomer, dette har man sett ved hjelp av MR-scanninger.  

Isjias

I enkelte tilfeller kan innholdet i skiven presse på en nerverot som ligger tett ved skiven. Denne tilstanden kalles for isjias fordi innholdet presser på isjiasnerven og dette fører til strålende smerter fra ryggen og nedover beinet.

Årsaker til prolaps i ryggen

Etterhvert som man blir eldre vil bruskvevet bli stivere. Det er da mer utsatt for små revninger eller sprekker. Hvis man får små revninger i bruskskivene kommer de smertene man kaller for hekseskudd. Større sprekker betegnes prolaps.Tilstanden kommer ofte av at korsryggen har blitt utsatt for belastning, men det kan også oppstå spontant.

Eksempler på langvarig belastning av korsryggen, som kan øke risiko for prolaps: 

  • Kraftig overvekt
  • En jobb med mye stillesitting eller kjøring, ofte med armer i vannrett stilling.
  • Røyking - les om røykeslutt her.
  • Noen idretter kan gi belastning på korsryggen, som vektløfting og rugby

Arv kan også være en medvirkende faktor for at man kan være utsatt for prolaps. Menn får oftere prolaps i ryggen enn kvinner, og risikoen øker med alderen.

Symptomer på prolaps i ryggen

  • Smerter i korsryggen eller høyere opp i ryggen. 
  • Smertene kan enten komme gradvis eller det kan komme plutselig som en kraftig smerte. 
  • I noen tilfeller kjenner man smertene kun når man beveger ryggen på en bestemt måte eller i en spesiell posisjon.
  • Det kan være vondt både å stå, sitte og når man beveger seg rundt.
  • Enkelte kan i tillegg oppleve smerter som går nedover det ene beinet, nummenhet i hud, samt prikking og stikking i benet. Dette kan være isjias.

Prognose

De fleste med prolaps blir bedre uten behandling i løpet av seks uker, dette gjelder faktisk 9/10 personer. Det er lurt å komme raskt i gang med normal aktivitet, da studier har vist at langvarig sengeleie gir mindre sjanse for helbredelse. Helt i begynnelsen kan man trenge ro og lite aktivitet, og treningsøvelser som gir strålende smerter skal unngås. Dersom man har isjias, vil det ta lengre tid å oppleve bedring.

Ryggsmertene fra prolapset kan komme tilbake, men er da som regel ikke like kraftig og sterke som da selve prolapset oppsto.

Gode råd 

  • Hold deg i bevegelse. Forsiktig svømming, gåturer, og normal daglig aktivitet kan redusere smerter og bedre tilheling.
  • Unngå tunge løft.
  • Ikke tren for hardt.
  • Unngå mye sittestilling og lengre sengeleie.
  • Enkelte kan oppleve reduserte ryggsmerter ved bruk av isposer eller varmebehandling. Vær oppmerksom på at behandlingen ikke bør vare i mer enn 15 minutter av gangen.

Behandling

Behandlingen kontrollerer kun symptomene og det finnes ingen effektiv behandling for prolaps i ryggen. Ofte vil symptomene gå over i løpet av noen uker. I begynnelsen kan man trenge ro og avlastning av ryggen, men det er viktig å komme i gang med normal aktivitet så raskt som mulig. Unngå øvelser som gir smerter. 

  • Paracetamol, for eksempel Paracet og Pinex, kan hjelpe på smertene og kan kjøpes reseptfritt på apoteket.
  • Ibuprofen, slik som Ibux, kan også hjelpe på smertene. Vis forsiktighet ved bruk av Ibux dersom du tidligere har hatt mage-/tarmsår, vært plaget med for mye magesyre, har forstyrrelser i blodlevringen eller dersom du behandles med legemidler som øker faren for sår eller blødning.
  • Personer med alvorlige eller langvarige tilfeller kan få tilbud om operasjon.

Når skal du kontakte legen?

  • Har kraftige ryggsmerter som blir verre
  • Kjenner svakhet i begge beina
  • Mister kontroll over blære eller endetarm
  • Kjenner deg nummen i seteregionen og kjønnsorganer

Kilder: Norsk helseinformatikk, Helsebiblioteket, Felleskatalogen

Sist oppdatert: september 2019

Les mer: