Øye og øre

Øreverk

Øreverk er en vanlig årsak til legetime for små barn. Det skyldes ofte en ørebetennelse, men andre sykdommer, både lokalt i øret og andre steder, kan gi opphav til smerter i øret.

Øreverk

Hva er øreverk?

Øreverk (otalgia) er smerter i øret. De fleste har opplevd øreverk på et eller annet tidspunkt, og det er spesielt vanlig hos barn. Øreverk er et symptom på ulike sykdommer, men vanligvis er det et tegn på problemer i den ytre øregangen eller mellomøret. Hos små barn er det svært ofte et tegn på ørebetennelse.

Årsak til øreverk?

Det kan være flere ulike årsaker til øreverk avhengig av hvor kilden til smerten ligger.

Det ytre øret:

  • Ytre øregangsbetennelse (ekstern otitt). Betennelsesreaksjon som gir hudforandringer i øregangen. Skyldes ofte eksem eller infeksjon (fra bakterier eller sopp). Kroniske hudsykdommer som psoriasis eller eksem kan være disponerende faktorer. Det samme gjelder fuktighet og varme, samt skade på huden i øregangen forårsaket av q-tips.
  • Øregangskvise (øregangsfurunkel). Skyldes infeksjon i hårfollikler. Ofte skyldes infeksjonen bakterietypen stafylokokker. Tilstanden er vanligst hos voksne. 
  • Vokspropp (cerumenpropp). Voks kan blokkere øregangen, noe som kan gi en lokal betennelsesreaksjon. Tilstanden kan utløses av bruk av q-tips, som vil trykke voksen sammen og lenger inn i øret. De med kraftig ørevoksproduksjon, samt høreapparatbrukere kan være ekstra utsatt for å få vokspropp.
  • Fremmedlegeme i øregangen. Små barn kan putte ting i øret som kan skade øregangen og trommehinnen om man ikke klarer å fjerne det. Vanligvis vil det heldigvis være enkelt å få objektet ut av øret.

Trommehinnen:

  • Betennelse på trommehinnen (bulløs myringitt). Kan skyldes en virusinfeksjon. Tilstanden kommer ofte i forbindelse med akutt mellomørebetennelse. Både voksne og barn kan få dette.
  • Helvetesild i øret (zoster oticus). Skyldes at helvetesild rammer nerver i øret. Dette skjer som en følge av at en type virus som ligger latent i kroppen reaktiveres.

Mellomøret:

  • Akutt mellomørebetennelse (otitis media). Skyldes virus eller bakterier. Forekommer oftest hos små barn fra seks måneder til tre år. Tilstanden er vanligst i vinterhalvåret. Kommer ofte som en følge av øvre luftveisinfeksjoner. En akutt mellomørebetennelse vil som oftest gå over av seg selv etter to døgn. 
  • Infeksjon i ørebensknuten i tinningbenet (mastoiditt). Sjelden komplikasjon av ørebetennelse. Vanligst hos små barn under to år.
  • Trang øretrompet (tuba auditiva). 
  • Trykkskader. Kan forekomme på flyreiser eller ved dykking. Det er vanlig å ha vært forkjølet før en opplever dette, eller eventuelt kan vedkommende lide av pollenallergi.

Tenner:

  • Hull i tennene (karies). Skyldes at emaljen løses opp litt etter litt på grunn av syreproduksjon fra plakk på tennene. 
  • Tannrotbetennelse (pulpitt). Kan komme som følge av hull i tennene som ikke har blitt behandlet.
  • Tannbehandlinger. Komplikasjoner av tannbehandlinger kan gi øreverk.

Kjeven:

  • Betennelse i kjeveleddet.
  • Slitasjegikt i kjeveleddet.

Lymfeknuter:

  • Hovne lymfeknuter på halsen. Kan være et resultat av akutt halsbetennelse. De hovne lymfeknutene vil kunne gi et økt trykk på nærliggende strukturer som kan gi øreverk.

Svulster:

  • I eller i nærheten av øret.
  • Andre steder på kroppen.

Symptomer ved øreverk

  • Smerter i begge eller kun det ene øret. 
  • Kan i tillegg ha andre symptomer lokalisert i øret avhengig av hva årsaken til øreverken er. Eksempler er kløe, nedsatt hørsel og væske fra øret.

Gode råd 

  • Bygg opp hodeenden i sengen med puter. Kan virke smertelindrende.
  • Bruk saltvann eller nesespray ved samtidig nesetetthet. Kan virke symptomlindrende.
  • Sørg for nok væske.
  • Ikke putt ting i øret, inkludert q-tips.
  • Unngå å klø i øret.
  • Bruk ørepropp ved dusjing og svømming for å forhindre fuktighet om plagene skyldes ytre øregangsbetennelse.
  • Ved propp i øret kan man bruke ørevoksløsende preparater som man får kjøpt uten resept, for eksempel Revaxør eller Vaxol.
  • Ved trykkplager i forbindelse med flyreiser kan man prøve å suge på drops eller tygge tyggis. Barn som er for små for tyggis og drops kan få litt drikke med sugerør i stedet, ammes eller bruke smokk.

Behandling

Øreverk behandles ut i fra hva den bakenforliggende årsaken er. Noen av tilstandene som gir øreverk trenger ikke å behandles. Trommehinnekatarr, trykkskader og kvise i øregangen er eksempler på tilstander som ikke nødvendigvis krever behandling.

Ørebetennelse hos barn kan behandles med reseptfrie legemidler som virker smertestillende og betennelsesdempende. Både preparater som inneholder paracetamol (Paracet, Pinex) og preparater som inneholder ibuprofen (Ibux, Nurofen) vil gi god effekt mot øreverk. Vær nøye med å følge anbefalt dosering oppgitt på pakningen.

Flere av sykdommene som gir opphav til øreverk behandles blant annet med smertestillende og betennelsesdempende legemidler for å gi symptomlindring. Eksempler: 

  • Ytre øregangsbetennelse.
  • Kvise i øregangen.
  • Betennelse på trommehinnen.
  • Akutt mellomørebetennelse.
  • Tannrotbetennelse.

Om smertene i øret er symptom på sykdommer som skyldes bakterielle infeksjoner kan det i noen tilfeller være aktuelt å behandle med antibiotika. Dette er opp til lege å vurdere, og fås på resept.

Når bør du kontakte lege?

  • Hvis man mistenker at barn har puttet noe i øret som man ikke får ut. 
  • Ved sterke øresmerter som varer i over et døgn. 
  • Ved øreverk hos barn er det viktig å følge opp med kontroll for å forsikre om at barnet blir friskt, da noen barn kan utvikle kronisk mellomørekatarr med væske i mellomøret. Dette kan nedsette hørselen og forsinke språkutviklingen til barnet. 
  • Ved sterkt redusert allmenntilstand i tillegg til øreverk. 
  • Om man opplever samtidig plager i tennene bør en bestille time hos tannlegen. 
  • Generelt ved forverring og manglende bedring av tilstanden.
  • Om det kommer væske fra øret i mer enn to døgn, eller hos barn under ett år.
  • Ved øreverk hos «ørebarn» (barn som har ørebetennelse ofte).

Kilder: Legevakthåndboken, Lommelegen, Norsk helseinformatikk, Helsebiblioteket.

Sist oppdatert: August 2018

Les mer: