Øvrig medisiner

Antibiotika

Antibiotika er legemidler som dreper eller stopper veksten av bakterier. Antibiotika er en svært viktig gruppe legemidler for folkehelsen, og redder mange liv hvert år. Feilbruk og overforbruk av antibiotika kan føre til resistensutvikling, det vil si bakterier som ikke kan bekjempes med antibiotika. Antibiotikaresistens er et økende globalt problem. Små barn og eldre er de gruppene som bruker mest antibiotika.

Antibiotika

Hva er antibiotika?

Antibiotika er fellesnavnet på legemidler som dreper eller hemmer veksten av bakterier. Antibiotika omfatter legemidler som virker mot bakterier, sopp og parasitter. Legemidler mot virus kalles antivirale legemidler. Antibiotika kan brukes på to måter, forebyggende eller behandlende.

Ideelt sett skal antibiotika bare gis når det er påvist bakterieinfeksjon. I mange tilfeller må det imidlertid gis antibiotika basert på antagelser, for eksempel dersom pasienten er svært dårlig og legen ikke vil risikere forverring av tilstanden i påvente av nødvendig testing.

Hvordan virker antibiotika?

Antibiotika virker ved å hemme veksten av mikroorganismer eller ved å drepe dem. Fordi antibiotika virker mot strukturer som i hovedsak finnes i bakterier unngår vi at våre egne celler blir påvirket i stor grad, men ofte blir kroppens normalflora påvirket til en viss grad. Noen antibiotika virker best dersom de har et visst nivå i blodet i så store deler av døgnet som mulig, mens andre virker best når de oppnår høye konsentrasjoner i blodet. Det finnes en rekke ulike antibiotika, med effekt mot ulike bakterier.  

  • Smalspektret antibiotika har effekt mot relativt få bakterietyper.
  • Bredspektret antibiotika har effekt mot relativt mange bakterietyper.

"Vent og se"-resept

I noen tilfeller skriver legen ut en resept på antibiotika, men ber deg om å vente ett par dager med å bruke den. Dette er et av tiltakene som gjøres for å hindre unødvendig bruk av antibiotika i Norge. Slike resepter brukes hovedsakelig ved øvre luftveisinfeksjoner, som ofte er forårsaket av virus.

Hvis du har fått en "vent og se"-resept opplyser legen deg om hvor mange dager du skal vente med å bruke medisinen. Dersom du blir bra i løpet av disse dagene skal du ikke begynne med medisinen. 

Er antibiotika og penicillin det samme?

Antibiotika og penicillin er ikke det samme. Penicillin er en type antibiotika. Penicillin var det første antibiotikumet som ble oppdaget (i 1928 av Alexander Fleming) og er fortsatt et av de mest brukte antibiotika.

Resistensutivkling    

Resistente bakterier kan føre til at infeksjoner som i dag lett kan behandles vil bli langt vanskeligere å behandle og i verste fall kan føre til flere dødsfall.

Bakterier som er resistente mot antibiotika er et økende problem over hele verden. Dessverre øker antall infeksjoner med resistente bakterier langt hurtigere enn det utvikles nye antibiotika.

I Norge er problemet relativt lite, men bruk av antibiotika øker i større grad enn infeksjonssykdommer skulle tilsi. Økt reisevirksomhet gjør også at risikoen for at resistente bakterier kan komme til Norge øker.

Riktig bruk av antibiotika

  • Ta hele antibiotikakuren, selv om du blir bedre før du er ferdig. Hvis du avbryter kuren for tidlig kan infeksjonen blusse opp igjen. I tillegg kan dette føre til utvikling av resistente bakterier.
  • Drikk rikelig med vann etter hver dose med antibiotika. Dette er viktig for å unngå at rester av antibiotika blir liggende igjen i munnhulen og skape ubalanse i den naturlige bakteriefloraen som skal være der.
  • Lever rester etter antibiotikakurer til apoteket. Ved å la apoteket ta hånd om disse restene, forsikrer du deg om at de ikke kommer på avveie og at de blir destruert på en trygg og forsvarlig måte. Dette gjelder også om legemidlets holdbarhet er utløpt.
  • Ikke lån eller lån bort antibiotika. Feilbruk av antibiotika kan føre til at nye, motstandsdyktige bakterier utvikler seg. Legemidlet er skrevet ut til deg personlig, og valgt i forhold til andre legemidler og allergier du eventuelt har. Låner du bort legemidler til andre, kan det få alvorlige følger. Det samme gjelder om du låner antibiotika av andre.
  • Få råd og tips på apoteket dersom du opplever bivirkninger ved bruk av antibiotika.
  • Å gi antibiotika til barn kan være utfordrende, gode tips for å gi legemidler til barn finner du her.

Vanlige bivirkninger ved antibiotikabruk

Antibiotika påvirker også bakterier som ikke forårsaker sykdom, men som finnes normalt i kroppen vår. Dette kan føre til bivirkninger.

  • Løs mage eller diaré er en vanlig bivirkning ved antibiotikabruk. Husk at du mister mye væske ved diaré – sørg for å få i deg tilstrekkelig væske.
  • Kvinner kan få soppinfeksjon i skjeden ved antibiotikabruk. Dette gjelder særlig ved bruk av bredspektret antibiotika og ved langtidsbruk.
  • Allergiske reaksjoner.

Når bør du kontakte lege?

  • Ved blodig avføring og oppkast
  • Diaré som ikke går over eller bedres innen noen dager til 1 uke
  • Kraftig diaré ledsaget av dårlig allmenntilstand og feber
  • Små barn med kraftig diaré som i tillegg er slappe og medtatte
  • Ved diaré hos barn under 6 måneder
  • Ved uttørring (mørk urin, slapp, tørst og tørr i munnen)
  • Diaré med kraftige magesmerter

 

Kilder: Apotekforeningen, Legehåndboka, Legemiddelhåndboka, Folkehelseinstituttet, Norsk helseinformatikk for helsepersonell og Forskning.no.