Sommer

Solstikk

Solstikk, også kalt for heteslag, er en alvorlig tilstand som kan være livstruende. Rask tilgang på avkjøling er den mest effektive metoden til å forhindre solstikk. Hetebølger kan medføre økt forekomst av solstikk, særlig blant de eldre og arbeidere som jobber utendørs.

Solstikk

Hva er solstikk?

Solstikk er en tilstand der kroppstemperaturen er over 40°C, og dette kan føre til forvirring, kramper eller bevisstløshet. Når vi blir varme, klarer kroppen å regulere kroppstemperaturen ved å svette. Dette er for å kjøle ned huden. Dersom varmen blir for sterk over lengre tid, klarer ikke kroppen å kvitte seg med all varmen. På denne måten kan solstikk oppstå.

Årsaker til solstikk

  • Solstikk oppstår når kroppen blir utsatt for høye temperatur over lengre perioder enn det den er vant til. Ved temperaturer over 35°C øker risikoen betraktelig. Andre risikofaktorer er:
  • Raske temperaturforandringer
  • Steder med høy luftfuktighet fordi kroppen svetter mindre
  • Dersom man har høy varmeproduksjon på grunn av hardt fysisk arbeid, febersykdom eller på grunn av visse legemidler eller narkotiske stoffer
  • Dersom man har nedsatt evne til å kvitte seg med varme, som for eksempel ved fedme, dehydrering, hjertesvikt eller ved alkoholinntak.
  • Barn og eldre har også nedsatt evne til å kvitte seg med varme

Symptomer ved solstikk

  • Tilstanden utvikler seg ofte langsomt over flere dager. De første symptomene på solstikk er:
  • Kroppstemperatur over 40°C
  • Svimmelhet
  • Hodepine
  • Kvalme
  • Gradvis økende puls
  • Tørr og varm hud
  • Ingen svette
  • Tisser lite
  • Pustevansker

Etter hvert som tilstanden utvikler seg, kan sentralnervesystemet svikte. Dette kan føre til omtåkethet, kramper eller koma. Ved kroppstemperaturer over 42°C er situasjonen svært alvorlig, da det kan oppstå skader på viktige organer som hjerne, lever og nyrer. Dette er en livstruende tilstand og man trenger rask sykehusbehandling.

Forebygging av solstikk

Kroppen trenger normalt noen dager til flere uker for å bli vant til høyere temperaturer. Derfor er det lurt å følge disse rådene dersom man oppholder seg på steder med sterk varme:

  • Ta hyppige pauser fra sola.
  • Hold deg innendørs med aircondition dersom det blir veldig varmt.
  • Ha på lyse, lette og løstsittende klær.
  • Bruk hatt eller paraply/parasoll for å beskytte deg mot sola.
  • Drikk mye vann i løpet av dagen.
  • Unngå te, kaffe, cola eller alkohol, da disse øker utskillelsen av vann i kroppen. Dette øker risikoen for å bli dehydrert.
  • Unngå å trene eller gjøre hardt fysisk arbeid som får deg til å svette. Slike aktiviteter bør gjøres på de tidene det er kjøligere (tidlig på morgen eller sent på kveld).
  • Sørg for å få i deg nok med salter og elektrolytter. På apoteket kan du få kjøpt væskeerstatning (Resorb brusetabletter eller GEM pulver) som kan være gunstig når det blir varmt.

Egenbehandling

Dersom du merker symptomer, bør du avkjøle deg raskt. Raske tiltak gir god prognose.  

  • Opphold deg i kjølige omgivelser. Plasser vifter rundt deg.
  • Ta en avkjølende dusj eller et bad.
  • Legg over kalde omslag, som isposer eller håndklær dyppet i kaldt vann.
  • Drikk iskald drikke.

Når bør du kontakte lege?

  • Dersom du har varm og tørr hud som ikke svetter.
  • Dersom du opplever forvirring eller tap av bevissthet.
  • Dersom du har hyppige oppkast.
  • Dersom du har kortpustethet eller pustevansker.

Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok, legevakthåndboken, Norsk helseinformatikk, UpToDate

Sist oppdatert: Februar 2020