Vitusapotek
Bitt, stikk og kløe

Insektstikk og insektbitt

Stikk og bitt fra insekter er sjelden farlig, men kan være ganske ubehagelig. Heldigvis finnes det råd som kan forebygge og lindre plagene.

Insektstikk og insektbitt
Profile Picture
Publisert: 24.05.2022
farmasøyt
Rebecca Solomon Hansen er provisorfarmasøyt og har vært ansatt hos Vitusapotek siden 2015. Hun er faglig veldig dyktig og fast skribent for vårt faglige innhold.
Sist oppdatert: 28.11.2022

Hva er insektstikk og insektbitt?

Noen typer insekter kan stikke eller bite mennesker og andre dyr. Bitt og stikk fra norske insektarter er som regel ikke farlig, men kan likevel være ganske irriterende.

Visse insektarter kan bære med seg sykdommer som de kan smitte med når de biter. Eksempler er klegg og mygg. Det er likevel lite aktuelt her til lands.

Årsak til insektstikk og insektbitt?

Insekter som suger blod, biter mennesker og andre levende vesener for næringen sin skyld. Det oppstår en lokal allergisk reaksjon i huden hos mennesker grunnet frigjøring av histamin når insektet biter. Denne reaksjonen fører videre til kløe og hevelse.

Eksempler på blodsugende insekter som biter:

Andre typer insekter biter ikke, men stikker og sprøyter inn gift via brodden sin. Denne giften kan gi lokal hevelse.

Eksempler på insekter som stikker:

  • Humle
  • Veps
  • Bie

Man er mest utsatt for insektstikk og -bitt på sommeren. Både fordi det er flest insekter på denne tiden av året, men også fordi man gjerne har på mindre klær, og er mer utsatt med bar hud.

Myggstikk

Myggstikk er blant de vanligste insektbittene vi får. Bitt fra mygg befinner seg gjerne på områder av kroppen som ikke har vært tildekket av klær. Det kan variere veldig mellom individer hvor kraftig man reagerer på myggstikk. Både i form av utseendet på bittet, og hvor plagsomt det oppleves. Man vet også at det er forskjell på hvor stor grad individet tiltrekker seg mygg.

Myggnett og myggspray er gode hjelpemidler for å unngå og begrense myggstikk.

Vepsestikk og bistikk

Hvis man ikke er allergisk, eller har fått et stort antall stikk samtidig, vil stikk fra veps og bier kun gi en lokal reaksjon. Ved bistikk skal brodden fra bien fjernes. Vepsestikk etterlater ikke noe brodd. Stikk fra veps og bier kan gi kvelningsfare hvis man blir stukket i munn eller halsregionen grunnet den påfølgende hevelsen. Dette gjelder spesielt for barn. I disse tilfellene må man kontakte lege. Det må man også om man er allergisk. Bistikk er sjeldnere enn vepsestikk, da bier skal føle seg veldig truet før de stikker.

Kleggbitt

Kleggbitt gir ofte kraftig og rød hevelse på bittstedet. Bitt fra klegg er også smertefulle. Kleggen er mest aktiv midt på sommeren, men det finnes også kleggarter som er aktive om våren. Den beste beskyttelsen mot klegg er å beskytte seg med klær, da insektmidler ofte ikke er like effektive.

Maurbitt

Noen maurarter kan bite, og sprute maursyre om de blir forstyrret. Maurbitt er ikke farlig, kun ubehagelig. Eksempler på maurarter som kan bite er eitermaur, kompostmaur og rød skogmaur.

Loppebitt

Loppebitt kjennetegnes gjerne av flere stikk på samme hudområdet. Bitt fra lopper kan gi intens kløe. Det er mest vanlig å få loppebitt om våren og på forsommeren. Om man opplever å bli bitt av lopper, bør man undersøke og behandle eventuelle husdyr.

Symptomer på insektstikk og insektbitt

  • Kløe
  • Svie
  • Væskeblemmer
  • Hevelse på stikk-/bittstedet
  • Rødme
  • Smerter på stikkstedet
  • Anafylaktisk reaksjon (sjelden) – svimmelhet, rask puls, hevelse i lepper og hals, kvalme, vanskeligheter med å puste, hodepine, trykk i brystet, forvirring og kramper.

Sykdomsforløp ved insektstikk og insektbitt

Det er individuelt hvor kraftig man reagerer på insektstikk og -bitt. Smerten fra vonde stikk vil vanligvis gi seg raskt. Hevelsen og kløen fra insektstikk og -bitt forsvinner etter noen få dager. Hvis man skulle være så uheldig å få en alvorlig allergisk reaksjon, som anafylaktisk sjokk som følge av insektstikk eller -bitt, må man ringe 113 med en gang fordi tilstanden kan utvikle seg veldig raskt.

Gode råd

  • Hvis brodden fra insektet sitter igjen i stikkstedet, bør den fjernes umiddelbart. Når man fjerner brodden, bør man skrape den vekk. Unngå å klemme, fordi det kan klemme ut mer gift.
  • Unngå å klø og pille for mye på stikk-/bittstedet, da det kan føre til infeksjon i huden.
  • Stikkstedet kan avkjøles med kalde omslag.
  • Myggstikk kan forebygges ved hjelp av myggnetting og myggmidler.
  • Stikk i munnen kan dempes ved å suge på en isbit, eventuelt drikke små slurker med kaldt vann.
  • Mygg tiltrekkes mer av mørke farger enn lyse farger. Av den grunn kan det lønne seg å kle seg i lysere farger om man ønsker å tiltrekke mygg i mindre grad.
  • Man kan beskytte seg mot insektstikk og -bitt ved å dekke seg til med klær, og unngå glipper med bar hud for eksempel mellom sko og bukse. Hvis man arbeider i hagen, og opplever plagsomme bitt og stikk, kan man også bruke hansker.

Behandling ved insektstikk og insektbitt

Insektstikk og -bitt behandles ofte med mål om å lindre plagsomme symptomer.

  • For å lindre irriterende kløe, kan man bruke lokalbedøvende salver som Xylocain, eller kløestillende midler som Eurax.
  • Man kan også forsøke antihistaminer i tablettform.
  • Avkjølende preparater kan også lindre, slik som A-Derma Cutalgan beroligende spray som minsker ubehag i huden.
  • Ved kraftig hevelse og kløe, kan man smøre med et tynt lag hydrokortisonsalve eller -krem.   

Ved kjent allergi mot insekter, bør man ha adrenalinpenn med seg til enhver tid i tilfelle man skulle bli bitt eller stukket. Bie- og vepseallergi kan også forebygges og behandles med allergivaksine.

Når bør du kontakte lege ved insektstikk og insektbitt?

Ved tegn på alvorlig allergisk reaksjon, eller om man har kjent allergi mot insekter, bør man kontakte lege (113) umiddelbart når man blir stukket eller bitt, da det raskt kan bli livstruende. Det samme gjelder om man skulle bli stukket i øyet, munn- eller halsregionen, eller om man skulle få nedsatt allmenntilstand som følge av insektstikk.
 

Kilder: Store norske leksikon, Felleskatalogen, Norsk Helseinformatikk, Legevakthåndboken, Helsenorge, Folkehelseinstituttet.

Les mer: