Bitt, stikk og kløe

Stivkrampe og stivkrampevaksine

Stivkrampe er svært sjeldent i Norge, men er en vanlig tilstand på verdensbasis med over en million sykdomstilfeller årlig. Det er høyere forekomst av stivkrampe i utviklingsland blant nyfødte, men også blant eldre som ikke er godt nok vaksinert.

Stivkrampe og stivkrampevaksine

Hva er stivkrampe?

Stivkrampe (tetanus) er en infeksjon forårsaket av en bakterie kalt Clostridium tetani. Bakterien utvikler giftstoffer (toksiner) som angriper nervesystemet hos mennesker og fører til kramper. Tilstanden er en alvorlig tilstand som i ytterste konsekvens kan være dødelig.

Årsak til stivkrampe

Bakterien, Clostridium tetami, finnes i jord over hele Norge og i tarmen hos dyr og hos enkelte friske mennesker. Bakterien kan danne sporer som gjør at de kan overleve i jord i mange år. Sporene kan feste seg til sår og forårsake infeksjon.

Forekomst av stivkrampe i Norge

I perioden 1977-2018 ble det meldt 55 tilfeller av stivkrampe hvorav 5 kjente dødsfall. De fleste tilfellene var hos eldre personer etter skader som innebærer kontakt med jord.

Stivkrampe er en svært sjelden tilstand i Norge på grunn av god hygiene og høy vaksinasjonsgrad. Stivkrampevaksine har vært tilgjengelig i Norge siden 1945 og har vært i barnevaksinasjonsprogrammet siden 1952.

Smitte

Stivkrampe kan ikke smitte fra person til person. Sporer av bakterien kommer inn i kroppen vår ved at sår forurenses med:

  • Jord
  • Gatestøv
  • Avføring fra dyr (for eksempel hest) eller mennesker
  • Skitne sprøytespisser
     

Stivkrampe kan også smitte gjennom:

  • Dype bitt fra dyr og mennesker. Hunder har lettere for å bite enn katter, men kattebitt har større sannsynlighet for å føre til infeksjon. Les mer om hunde- og kattebitt her.
  • Tråkk på skitne spikre
  • Brannsår og stikkskader

Sykdomsforløp og symptomer på stivkrampe

Når sporer av bakterien kommer inn i kroppen vil bakterien begynne å danne toksiner. Tiden fra da man blir smittet til man utvikler symptomer er ulikt fra person til person. Det kan være alt fra noen dager til tre uker.

De første symptomene vil vise seg rundt såret der bakteriene har kommet inn i kroppen. Toksinet vil virke lokalt på muskelnervene og gi:

  • Iling
  • Smerter
  • Muskelrykninger og kramper i de omkringliggende musklene
  • Stivhet i kjeven og spasmer i ansiktsmuskulaturen. Dette kan gi inntrykk av at den syke ler og har hevede øyenbryn
     

Senere vil krampene spre seg til andre muskelgrupper i kroppen, særlig til kjeve og ansiktsmuskulatur. Deretter kan det spres til rygg og mageregionen, og gi kraftig svette. Når sykdommen er fullt utviklet kan selv små stimuleringer i huden gi smertefulle kramper. I ytterste konsekvens kan tilstanden ramme lungemusklene og gjør det tyngre og vanskeligere å puste. Dette kan føre til pustestans og død som følge av sykdommen.

Stivkrampevaksine

  • I dag vaksineres det mot stivkrampe i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Vaksinen gis ved 3, 5 og 12 månders alder. Deretter gjentas det med en boosterdose i 2. klasse (7-8 år) og 10. klasse (15-16 år). Etter boosterdosen ved skolealder varer beskyttelsen i ca. 10 år. I militærtjenesten vil det også bli gitt stivkrampevaksine.
  • Hvis du fikk vaksinen på skolen trenger du ny vaksine før du fyller 25-26 år.
  • Folkehelseinstituttet anbefaler at alle voksne frisker opp vaksinene for difteri, stivkrampe, kikhoste og polio (DTP-IPV) hvert 10. år. Vaksinen heter Boostrix Polio. 
  • Dersom du ikke er fullstendig vaksinert, må det gis flere vaksinedoser før beskyttelse oppnås.
     

For å finne ut når du sist satt vaksinen kan du logge deg inn på HelseNorge sine vaksinasjonssider med BankID. Her får du full oversikt over alle vaksinene som er registrert på deg. 

Vi setter vaksine mot blant annet stivkrampe i mange av våre Vitusapotek rundt om i Norge, uten timebestilling. Resept bestiller du enkelt på evaksine.no. Der finner du også ut hvilke vaksiner du kan få satt på våre ulike apotek. Vaksinene settes av helsepersonell som er opplært i vaksinering. Du kan lese mer om vaksinasjon i apoteket her.

Du kan også få satt vaksine hos fastlegen din. Kontakt også fastlegen dersom du er redd du er smittet av stivkrampe, eller hvis du ikke vet om du er vaksinert.

Forebyggende råd mot stivkrampe

Slik kan du forebygge en stivkrampeinfeksjon:

  • Følge vaksinasjonsprogrammet for stivkrampe, og revaksinere deg hvert 10. år.
  • Dersom du har fått en sårskade er det viktig å rense sårene raskt og grundig. Alle fremmedlegemer (jord, skitt) må fjernes helt fra såret før det desinfiseres.
  • Det er viktig å vite at gjennomgått stivkrampe ikke gir immunitet senere. 

Behandling av stivkrampe

Dersom man har et infisert sår er det viktig å få fjernet bakterier og sporer fra såret gjennom sårrensing. Det er viktig å gjøre dette så raskt som mulig da risikoen for smitte øker med tiden fram til sårrens. Hos legevakten vil man vanligvis få tilbud om stivkrampevaksine dersom det har gått mer enn 10 år siden man satte vaksinen sist.

Ved mistanke om stivkrampe settes det tetanus-antistoffer direkte i blodet og stivkrampevaksine. Behandlingen må skje i rolig miljø for å hindre at kramper blir utløst av lys eller lyd. For å unngå bakterievekst gis det også antibiotika, og ved akutt kan det gis legemidler som motvirker krampe. I alvorlige tilfeller må pasienten legges i respirator.

Gravide og stivkrampe

Gravide og ammende bør vaksineres mot stivkrampe dersom det er indisert. Vaksine mot stivkrampe er avdøde bakterier og virusvaksiner, og er derfor utfarlig. Det betyr at gravide kan trygt ta stivkrampevaksine.

Prognose

Prognosen er dårligere hvis det tar kort tid fra da man blir smittet til man utvikler symptomer og symptomene utvikles raskt eller dersom behandlingen utsettes. Stivkrampe en svært sjelden tilstand i Norge. På verdensbasis er dødeligheten 50%, og den er høyest blant barn, eldre og narkotikamisbrukere.

Når bør du kontakte lege?

  • Dersom du ikke er vaksinert, eller ikke vet om du er vaksinert, og tror du har blitt smittet av stivkrampe.
  • Ved symptomer på stivkrampe.
     

Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok, Folkehelseinstitutt, Norsk helseinformatikk, Legeforeningen, Felleskatalogen.

Sist oppdatert: november 2019

Les mer: