
Publisert:
30.11.2022
Schizofreni karakteriseres av psykotiske symptomer, sosial tilbaketrekning og en redusert evne til å fungere i hverdagen. Forekomsten av schizofreni i Norge er på ca 1 %, og de fleste som rammes er unge mennesker.
Schizofreni er en psykisk lidelse som kjennetegnes av endringer i tenkemåte og tolkning av sanseinntrykk. Det er i hovedsak unge mennesker som rammes. I Norge er det cirka 1 % som har diagnosen schizofreni.
Personer med schizofreni har ofte andre psykiske lidelser, som for eksempel depresjon og tvangslidelser. Risikoen for å begå selvmord er betydelig økt hos schizofrene, særlig tidlig i sykdomsforløpet.
15 % av alle med schizofreni har nære slektninger med samme lidelse. Arv er derfor en viktig indikikator på om man har en medfødt sårbarhet for å utvikle schizofreni. Men ikke alt kan forklares av arv. Andre antatte årsaker til schizofreni er:
Schizofreni kjennetegnes av en merkbar endring i oppførsel. Hvilke endringer som finner sted kan variere fra knapt merkbare (mangel på initiativ) til svært synlige (hallusinasjoner og vrangforestillinger). Et fellestegn er at endringene ofte blir mer markante med tiden, og svært mange ender opp med å utvikle en psykose. Typiske symptomer ved schizofreni kan være:
Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse, og egner seg ikke for egenbehandling. Mistenker du at du selv eller noen du kjenner godt har schizofreni, ikke vær redd for å søke hjelp. Det er viktig å komme i gang med profesjonell behandling tidlig for å redusere risikoen for tilbakefall, selvmord og utvikling av andre sykdommer.
Her kan du få hjelp:
Behandling av schizofreni er alltid en kombinasjon av flere ulike tiltak. Ofte kombineres samtaleterapi og psykososial trening med medikamentell behandling. Målet med behandlingen er å få symptomene under kontroll og oppnå et selvstendig liv med så få tilbakefall som mulig. En vellykket behandling krever stor innsats av den som har schizofreni selv.
Medisingruppen som er mest brukt for å behandle symptomene ved schizofreni kalles antipsykotika. Antipsykotika påvirker mengden signalstoffer mellom nervecellene i hjernen, noe som har vist seg å dempe symptomene ved schizofreni. Det fines mange ulike typer antipsykotika, og forskjellen mellom dem er i hovedsak hvilke symptomer de virker best mot og hvilke bivirkninger de kan gi.
En brå avslutning med antipsykotika kan gi kraftige tilbakefall. Avslutning av behandling med antipsykotika må derfor skje i samråd med lege og etter en nedtrappingsplan, så slutt aldri behandlingen på egenhånd.
Kilder: Norsk Elektronisk Legehåndbok, pasienthandboka (nhi.no), pfizer.no, lommelegen.no, Store Norske Leksikon, helsenett.no