Vitusapotek
Hjerte og kar

Blodpropp

Blodpropp, også kalt trombose, er en fortykning (koagulasjon) av blodet i en blodåre. Dersom blodproppen løsner fra blodåreveggen kan den vandre til andre organer og redusere eller stoppe blodtilførselen dit. Blodpropp krever behandling på sykehus.

Blodpropp
Profile Picture
Publisert: 11.11.2015
Sist oppdatert: 30.11.2022

Hva er blodpropp?

En blodpropp består av størknet blod som inneholder blodplater, røde og hvite blodceller og fibrintråder. Blodproppen kan sette seg fast i blodåreveggen slik at blodsirkulasjonen reduseres eller stoppes helt. Hele eller deler av blodproppen kan løsne fra blodåreveggen og fraktes til andre organer, som for eksempel hjernen, lungene eller hjertet. Dette kan føre til at blodsirkulasjonen reduseres eller stanses der. Dette kalles embolier.

Det finnes to typer blodpropper avhengig av hvor blodproppen dannes. Arterielle blodpropper er propper i en blodåre som fører blodet fra hjertet og ut i kroppen. Dersom en arterie blir tett kan området som ikke får nok blod i verste fall dø. Venøse blodpropper er propper i en blodåre som fører blodet fra kroppen og tilbake til hjertet. Dersom en vene blir tett oppstår det som regel en hevelse og/eller smerter. Blodproppdannelse i de store, dyptgående venene i leggen, låret, bekkenet, armen og skulderområdet forekommer hyppig og kalles for dyp venetrombose.

Symptomer på blodpropp

Hva som hender og hvilke symptomer du får, kommer helt an på hvor blodproppen fester seg. For eksempel kan en venetrombose i beinet gi smerter og hevelse i leggen. Blodproppen kan også løsne og fraktes med blodet til lungene (lungeemboli) og gi alvorlige pustevansker. En blodpropp i en arterie kan medføre koldbrann og amputasjon. Blodpropper kan også feste seg i hjertet eller hjernen å gi alvorlige tilstander som hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Risikofaktorer for utvikling av blodpropp

  • Røyking
  • Økende alder
  • Arvelige faktorer
  • Høyt kolesterol
  • Høyt blodtrykk
  • Diabetes
  • Overvekt
  • Dårlig bevelighet eller langvarig sengeleie
  • Operasjoner
  • Graviditet
  • Medisiner som inneholder østrogen (for eksempel p-piller)
  • Lange flyreiser

Forebyggende råd

  • Sunt og variert kosthold med mye fisk og lite mettet fett
  • Omega-3 tilskudd kan forebygge hjerte og karsykdommer
  • Bruk støttestrømper/kompresjonsstrømper ved lange flyreiser
  • Har du tidligere hatt blodpropp i leggen anbefales kompresjonsstrømper som tas på om morgenen og av om kvelden. Disse strømpene skal tilpasses individuelt etter mål. Apoteket er behjelpelig med dette
  • Sørg for regelmessig fysisk aktivitet
  • Slutt å røyke
  • P-piller anbefales ikke dersom du er over 35 år og røyker eller dersom du tidligere har hatt blodpropp

Behandling

Det finnes flere ulike medisiner både til forebygging og behandling av blodpropp. Alle som får blodpropp skal behandles raskt på sykehus. Akuttbehandling vil være avhengig av alvorlighetsgrad og hvor blodproppen sitter.

Medisiner som brukes til forebygging og/eller behandling av blodpropp kan virke på ulike måter:

  • ved å hemme blodplatenes evne til å klebe seg sammen
  • ved å hindre blodet i å koagulere
  • ved å løse opp blodproppen når den er blitt dannet

Noen blodpropper må fjernes kirurgisk.


Hvis man har resept på medisiner mot blodpropp, kan man bestille disse her.

Blodfortynnende ved flyreiser?

Et gammelt råd har vært å ta en halv tablett som inneholder acetylsalisylsyre før lange flyturer. Dette har vist å gi minimal effekt og anbefales ikke. Har du tidligere hatt blodpropp eller av andre grunner har risiko for å få det, bør du ta kontakt med legen din som kan avgjøre om du trenger forebyggende behandling ved flyreiser. Et viktig forebyggende tiltak for å forhindre blodpropp under lange flyreiser er å bruke støttestrømper/kompresjonsstrømper. Disse hjelper til med å opprettholde en god blodsirkulasjon. Spør på ditt nærmeste Vitusapotek så hjelper vi deg å finne riktig strømpe.

Når bør du kontakte lege ved mistanke om blodpropp?

  • Dersom du får smerter og hevelse i beinet som etter hvert blir rødlig eller blålig
  • Dersom du plutselig blir tungpusten, får hjertebank, har brystsmerter eller har hoste med blodig oppspytt
  • Dersom du får plutselige smerter i brystet som stråler ut i for eksempel en arm, halsen eller ryggen
  • Dersom du tidligere har hatt blodpropp eller er disponert for det og skal ut på en lang flytur
  • Ved store blødninger eller ved blod i avføringen


Kilder: Norsk Legemiddelhåndbok, Pasienthåndboka, Norsk elektronisk legehåndbok, RELIS

Les mer: